Det satses på skolebibliotek – heldigvis

«Skolebibliotekene er en sentral del av skolens virksomhet og et sted for både læring og refleksjon.» skriver Fylkesrådmannen i saksfremlegget om ny skolebibliotekplan for de videregående skolene i Rogaland høsten 2017. Hvordan ble skolebibliotekene så viktige for fylkeskommunen kun et år etter at opplæringsavdelingen foreslo kutt i stillingshjemler ved de ulike skolebibliotekene i Rogaland?

«Skolebibliotekene er en sentral del av skolens virksomhet og et sted for både læring og refleksjon.» skriver Fylkesrådmannen i saksfremlegget om ny skolebibliotekplan for de videregående skolene i Rogaland høsten 2017. Hvordan ble skolebibliotekene så viktige for fylkeskommunen kun et år etter at opplæringsavdelingen foreslo kutt i stillingshjemler ved de ulike skolebibliotekene i Rogaland?

Hovedforklaringen er enkel: der det er vilje, er alt mulig. Å sette skolebibliotek på dagsorden i enhver sammenheng gir resultater. Og kanskje viktigst av alt, alle som arbeidet mot samme mål – å løfte skolebibliotek som sektor i Rogaland – har vært avgjørende for resultatet.

For det var mange som arbeidet sammen. Det ble etter hvert et tverrfaglig prosjekt hvor enhver deltaker ble viktig. Noen skoler gikk foran som gode eksempler på hva som er mulig å få til hvis viljen hos ledelsen er tilstede. Opplæringsavdelingen på fylkeshuset innså behovet for å endre og ikke minst fornye skolebiblioteksektoren. Godt samarbeid på tvers innad i sentraladministrasjonen mellom kultur- og opplæringsavdelingen gjorde arbeidet bredere forankret i organisasjonen. Fagforeningene har stått samlet for å nå målsetningen om å styre skolebibliotekene fordi de vet viktigheten av arbeidet til de skolebibliotekansatte. Ikke for å glemme fagforum for skolebibliotekarer som klarte å samle seg om hva de mente var viktig. Og i siste instans var fylkespolitikerne fra opplæringsutvalget involvert for å sikre et best mulig vedtak. At det var flere enstemmige vedtak på Stortinget omhandlende skolebibliotek det siste året viste at satsningen på skolebibliotek også er forankret nasjonalt.

Og veien videre er sikret gjennom et nyetablert samarbeid med universitet- og høyskolesektor for blant annet å kunne utnytte de digitale ressurser på tvers av organisasjonene bedre. Opprettelsen av fagforum Vestlandet for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordene for å lære, erfare og dele med en større gruppe med skolebibliotekansatte vil bli et viktig forum for å sette dagsorden for skolebibliotekutviklingen.

Stortinget vedtok enstemmig skolebibliotekpolitikk høsten 2016. Det var enklere å få fart på arbeidet med ny plan i Rogaland når man visste at det var en villet politikk å styrke skolebibliotekene også på Stortinget. I behandlingen av stortingsmeldingene 27 (Digital agenda, om digitalisering) og 28 (om fornyelsen av læreplanene) har Stortinget fremhevet betydningen av skolebibliotekene som «en læringsarena i og på tvers av alle fag og et samlingspunkt for bruk av digitale læringsressurser», at de «blir brukt systematisk i opplæringen, at de styrker sin pedagogiske rolle og blir en integrert del av skolens opplæringsvirksomhet. I tillegg til ferdighetsutvikling kan gode skolebibliotek være en inkluderingsarena som bidrar til å utjevne sosiale, kulturelle og digitale skiller, og som fremmer personlig vekst hos den enkelte elev.»

Da Stortinget debatterte Stortingsmelding 27 Digital agenda for Norge ble det poengtert at «transport- og kommunikasjonskomiteen mener det er viktig at også skolebiblioteket løftes inn som en bidragsyter til økt digital deltagelse i hele befolkningen (Innst 84 S (2016-2017).»

De tydelige signalene fra stortingspolitikerne har gjort arbeidet med å løfte skolebiblioteksektor enklere på et lokalt plan.

Norges første Makerspace i et skolebibliotek – det gode eksempelet. I Rogaland startet det hele på en av våre skoler, Vågen videregående skole (se reportasje lengre ned på siden), som er en skole med utdanningsprogrammene Medier og kommunikasjon, Musikk, dans og drama, Kunst, design og arkitektur, Design og håndverk VG1, Interiør og utstillingsdesign VG2, Interiør VG3 og Utstillingsdesign VG3. Kombinasjonen av store fagmiljø innenfor estetiske programfag gjør skolen unik nasjonalt og internasjonalt. Vågen har ca. 850 elevplasser og 160 ansatte.

«Jeg kan ikke noe om 3D-printing, men vil gjerne lære mer om det sammen med dere. Er det noen elever som vil være med?» spurte en lærer ved Vågen videregående skole da hun forsto at 3D-printing var noe elever burde beherske på videregående skole for to år siden.

Rektor ved skolen, Bente Jelsa, så potensialet ved å innføre ny teknologi i allerede eksisterende fag ved skolen, men erfarte at skolebiblioteket slik det fremsto, var modent for endring. Skolebiblioteket sakket akterut og færre elever brukte det. Skolen trengte et samlingsted på tvers av fag og trinn og konkluderte med at stedet var skolebiblioteket, men at det måtte gjennomgå en endringsprosess.

«Hvorfor etablerer vi så et Makerspace i skolens bibliotek? Bibliotekets rolle er i endring. Fra å være en kunnskapsinstitusjon som samler og oppbevarer medier som kan lånes ut, blir det nå en arena for felles opplevelser og læring. Arbeidsoppgavene endres fra å finne, hente og levere til å bli en arena for å oppleve, skape og dele. Gjennom det siste året har det blitt jobbet iherdig med bibliotekområdet her på Vågen, og skolebiblioteket har fått en revitalisering. Gamle bøker har blitt kassert, vi har fått en deling mellom skjønnlitteratur og faglitteratur. Og rommet har fått bedre kapasitet til at flere kan bruke området samtidig,» sa rektor Bente Jelsa ved nyåpningen av skolebiblioteket høsten 2017.

Erfaringen med innføring av ny teknologi på skolen var at man måtte endre hele bibliotekstrukturen for å møte kravene fra dagens elever, men de måtte også bevare de tradisjonelle elementene, som bokutlån. Så langt ser det ut til at elevene nå låner flere bøker enn tidligere. Skolebiblioteket er blitt et sted å være både for lærere og elever.

Strategi for en felles utvikling av IKT og bibliotektjenestene: Inspirert av at enkelte skoler satte fokus på skolebibliotek ble det tatt initiativ i sentraladministrasjonen til å arbeide frem en ny skolebibliotekplan. Arbeidet ble mer omfattende enn hva man hadde sett for seg i begynnelsen, – heldigvis. Mange aktører ble involvert, og man innså ganske raskt at her var det et potensial til tverrfaglig samarbeid på den enkelte skole ved å lage en falles plan for IKT og skolebibliotek. Arbeidet var krevende, mange mente mye, flere faggrupper skulle plutselig samarbeide, men prosessen ble stødig ledet av opplæringsavdelingen som kunne legge frem en omforent plan høsten 2017.

«Strategi for en felles utvikling av IKT og bibliotektjenestene i skolen 2017-2025» ble vedtatt enstemmig i opplæringsutvalget ved Rogaland fylkeskommune i oktober.

Hovedmålet for strategien er «å bidra til økt læring hos elevene gjennom å sikre en likeverdig og kvalitetsmessig god tilgang til bibliotek, IKT-ressurser og veiledning for alle elever og ansatte ved de videregående skolene i Rogaland fylkeskommune. Strategiplanen skal tydeliggjøre skolebibliotekarenes og IKT-personalets rolle som ressurs i utviklingen av gode læringsmiljø, den digitale skolen og den informasjonskompetente elev.»

Videre vedtok utvalget enstemmig at «Opplæringsutvalget ber om en orienteringsak om arbeidet etter strategiplanen ved endt skoleår 17/18. For opplæringsutvalget er det viktig med et klart fokus på det bibliotekfaglige og ber derfor om at det særlig orienteres om hvordan det bibliotekfaglige ivaretas og koordineres fra sentraladministrasjonen.»

Leder for utvalget Simon Næsse (Ap) uttalte at «Vedtaket er en tydelig bestilling til opplæringsavdelingen og jeg går utfra at det bibliotekfaglige blir ivaretatt på den enkelte skole som følge av planen».

Kvalitetsmeldingen – dokumentet som viser at kravene i opplæringsloven er oppfylt. I arbeidet med skolebiblioteksatsningen i Rogaland har det vært viktig å se på hvordan man kan implementere og evaluere målsetningene med strategiplanen. Hvilke verktøy finnes og hvordan bruke dem. En måte å se om intensjonene i strategiplanen følges opp var å integrere skolebibliotek i Kvalitetsmeldingen. Grunnen til at man har Kvalitetsmeldingen, er fordi skoleeier er pålagt å ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven er oppfylt. Som en del av ansvaret for å følge opp resultater fra vurderingene, utarbeides det en årlig rapport om tilstanden i den videregående opplæringen. Rapporten skal etter Opplæringsloven § 13.10 inneholde informasjon om læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring, og gi fylkestinget et grunnlag for å vurdere tilstanden i videregående opplæring.

Det var først i 2016 at skolebibliotek ble en del av kvalitetsmeldingen etter at fagforeningen samlet kom med et krav om at skolene også skulle måles på kvaliteten på skolebiblioteket. Videre fikk fagforeningene gjennomslag for at skolebibliotek skulle bli inkludert i elevundersøkelsen fra 2016/2017.

Veien videre. Som en del av arbeidet med å løfte skolebibliotek i Rogaland er det naturlig å inngå samarbeid med nærliggende fylkeskommuner for å lære, utveksle og dele erfaringer for å styrke skolebibliotekene. Fagforum Vestlandet ble opprettet og første fagsamling ble avholdt i Bergen i begynnelsen av november med ca 50 deltakere fra de ulike fylkene. Aldri før har så mange vært så engasjert i skolebibliotek på Vestlandet. Fagforumet sees på som en maktfaktor i veien videre.

Men selv om vi har arbeidet mye med skolebibliotek det siste året er det viktig å understreke at vi kun har startet en prosess med å løfte skolebibliotekene i Rogaland, vi har helt sikkert like stor variasjon blant våre skolebibliotek som de fleste andre fylker, men vi har tro på at endring er mulig og at for å få en styrket sektor må vi løfte alle. Det arbeidet har vi startet med nå.

—–

Hva inneholder planen?

For å oppnå målet er det i planen skissert opp seks kjennetegn på en god IKT- og skolebibliotektjeneste er. Denne skal:

Øke samarbeid mellom skolebibliotekar, IKT-personalet og skolens pedagogiske personale

Skape gode læringsstrategier, leseferdigheter og økt informasjonskompetanse

Øke den digitale kompetansen i alle fag

Skape en arena for meningsutveksling, deling, refleksjon og opplevelser

Tilrettelegge digital infrastruktur som ivaretar driftskvalitet, veiledning og informasjonssikkerhet

Samarbeide med andre aktører

Noe av det som skiller denne planen ut fra andre skolebiblioteksplaner er punktet om at skolebibliotek er en del av resten av samfunnet og derfor er det naturlig å samarbeide med andre. Vi mener at for å kunne videreutvikle skolebibliotek er det nødvendig å involvere også eksterne aktører. For Rogalands del er det naturlig å involvere:

Universitet- og høgskolesektoren, hvor skolen kan: Bruke etablerte avtaler, for eksempel tilgang til digitale ressurser, Ta del i gjensidig faglig samarbeid med blant annet UiS og Høgskulen på Vestlandet.

Offentlig sektor, hvor skolen kan samarbeide med biblioteksektoren og/eller samarbeide om lagring, arkivering og publisering av ulike medier og/eller ta del i internasjonale samarbeid og prosjekter

Næringslivet, hvor skolen kan samarbeide for å bidra til entreprenørskap og innovasjon og/eller samarbeide for støtte til fagutdanning av elevene og/eller samarbeide for anskaffelse og deling av utstyr og ressurser og/eller samarbeide om digitalisering av tjenester

– Av Ine Bertelsen, kompetanseutvikler, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger

—————

Økt besøk og bedre elevkontakt

– Makerspace har vært en vinn-vinn-situasjon for skolebiblioteket, sier Henriette Primberg (t.v.) og Lena Dommersnes ved Vågen videregående skole i Sandnes.

Et fotoatelier med iøynefallende grønn bakgrunn, en såkalt «green screen», er det første du ser når du kommer inn i skolebiblioteket til «Fame-skolen» i Sandnes sentrum. Det hinter om at dette skolebiblioteket tilbyr langt mer enn bøker og dvd-er. Det bekreftes av den svake susinga fra 3D-printerne som er i full sving bak reolene ved sittegruppa.

Stagnert bibliotek fikk nytt liv

Vågen videregående skole er resultatet av sammenslåingen av to tidligere kreative skoler. Da Vågen åpnet i 2010, ble både formgivingsfag, musikk, dans og drama, og media og kommunikasjon samlet under samme tak. Men lokalet til skolebiblioteket opplevdes som tungt. Det trengte et løft.

– Vi var klare for en endring. Besøket hadde gått ned siden Google fører til mye mindre utlån av faglitteratur, sier Primberg.

Skoleledelsen lanserte idéen om et Makerspace før sommerferien, og at dette burde lokaliseres til skolebiblioteket.

– Nå skal vi være den første videregående skolen med et Makerspace i skolebiblioteket. Det finnes på andre skoler, men da er det lokalisert til en spesiell linje. Vi mener dette passer perfekt i et skolebibliotek. Vi er nøytral grunn. Tilbudet er tilgjengelig for alle. Og her er alltid en av oss til stede for å veilede, sier Dommersnes.

Billig ombygging

Skolen hadde ikke store midler å sette av til oppussing eller innkjøp. Rundt 100.000 kroner ble satt av til formålet. Totalpris ble noe høyere, men heldigvis trenger ikke et Makerspace koste mye.

– Utstyret, som blant annet 3D-printere, er ikke dyrt, forteller Joakim Lund, avdelingsleder for kunst, design, arkitektur og håndverk.

Før ombyggingen sendte ledelsen en delegasjon, inkludert de to skolebibliotekarene, på inspirasjonstur til Biblo Tøyen i Oslo. De besøkte også Deichmanske bibliotek, og Vitenfabrikken i Sandnes, for å få innblikk i hvordan deres Makerspace ble drevet.

Siden skolen er en yngleplass for kreative linjer, var det naturlig å benytte egne krefter til oppussingen. Både vaktmester og elever trådde til. Vegger ble revet ned for å slå sammen mindre rom til luftigere lokaler. Reolene ble omplassert slik at de ikke virket som stengsler. Den store og gammeldags bibliotekskranken ble fjernet og gjenbrukt som elevenes arbeidsbord ved de nyinnkjøpte 3D-printerne.

Elevkrefter fra skolen stod bak dekor og maling av de grå betongsøylene som gikk gjennom rommet.

Flere bruker biblioteket

Offisiell åpning for Makerspace var 20. september. Det føres ikke statistikk over besøk, men både Primberg og Dommersnes merker at flere elever besøker dem nå enn før. De har kontakt med større deler av elevmassen, ikke minst gutter, og elevene bruker biblioteket i andre sammenhenger enn de gjorde før. Det renoverte skolebiblioteket er blitt et rom som inviterer elevene inn i pauser og friminutt.

Mens Bok og Bibliotek er på besøk, setter en gruppe elever seg ved enden av det avlange møtebordet for å filme hverandre. I avdelingen for skjønnlitteratur har to jenter satt seg i sofaen for å se film på egen datamaskin. Flere gutter kretser rundt de tre 3D-printerne.

– Jeg var aldri på skolebiblioteket før. Nå er jeg her mye oftere, sier Matvey Rumyantsev, som sammen med klassekamerat Andreas Kinnari i 3. klasse kunst, design og arkitektur, bruker 3D-printerne i undervisningen. Guttene skriver ut deler til skoleprosjekt, men også til egne hobbyprosjekt.

–  Makerspace skaper større interesse for biblioteket. Det er ikke lenger bare bøker her. Det er også blitt et sosialt samlingspunkt på tvers av klassene, legger Kinnari til.

Bibliotekarene merker at Makerspace gir dem bedre kontakt med elevene enn de hadde før. Den fysiske utfoldelsen som Makerspace innbyr til, gjør det enklere å bryte isen og få kontakt.

–  Det har gjort oss mer framoverlente i å møte elevene. Skolebiblioteket er rett og slett blitt et triveligere sted å jobbe, sier Dommersnes.

Blir kreative

Brit Iren Hetland Haavik er lærer i kunst, design og arkitektur, og underviser i bruken av 3D-printerne.

– Et skolebibliotek har en større rolle enn å låne ut bøker. Det skal underbygge elevenes nysgjerrighet. Derfor var det naturlig å legge Makerspace hit siden det gir tilbudet en tverrfaglig ramme. Et Makerspace lærer elevene opp i den viktigste kunnskapen for det 21. århundret: å bli kreative og innovative. For meg er skolebiblioteket blitt en utvidelse av mitt klasserom, sier hun og smiler.

Av hjelpemidlene som er kjøpt inn til Makerspace, er 3D-printerne de mest populære. Elevene læres opp i å bruke tre gratisprogram for å designe gjenstandene de skal skrive ut. De bruker «Autodesk Fusion 360» til å lage moduler, «Sculptris» til å lage figurer og «SketchUp» til å lage bygninger.

Skolebibliotekarene veileder elevene i bruken av 3D-printerne, men underviser ikke i de tre designprogrammene. Det er lærernes oppgave. Derimot har de fått opplæring i Cura, et gratisprogram som omgjør filene i designprogrammene til filer som er lesbare for 3D-printerne.

Folk flest forbinder nok 3D-printere med Makerspace, men dette er ikke et heldigitalt tilbud. Også analoge hjelpemidler stimulerer kreativitet. Kapla, treklosser å bygge med, er også populære.

Læringskurven har vært bratt for Primberg og Dommersnes. Makerspace gir nye oppgaver, uten at det oppleves som en belastning. Tvert i mot er skolebiblioteket styrket med 20 prosent ekstra stilling, slik at de to nå disponerer 170 prosents stillingshjemmel.

– Det er nok lettere for oss som er to å håndtere de nye oppgavene. Det kan bli vanskeligere å rekke over vanlige bibliotekoppgaver der det kun er en skolebibliotekar, så der bør oppgavene i forbindelse med Makerspace tilpasses til en person, sier Primberg.

Ledelsen med på laget

Etter at Makerspace ble etablert, føler Primberg og Dommersnes at biblioteket er trukket mer inn i skolens indre liv. For eksempel er skolebibliotekarene kommet med i skolens digitale styringsgruppe. Det har vært en avgjørende suksessfaktor for Makerspace, at det er forankrer i skoleledelsen.

Det er ikke lenge siden Vågen dro på studietur til Oslo. Nå er det de som får besøk.

– Andre skoler og skolebibliotek kan ha like god nytte av et Makerspace som oss. Men de må ta utgangspunkt i behovene på egen skole, avslutter Dommersnes og Primberg som ikke greier å komme på noe negativt ved å ha blitt vertskap for skolens Makerspace.

Makerspace på Vågen videregående skole har:

3 3D-printere (Prusa), Green Screen, kamera og stativ, Kapla, digitale tegnebrett, 15 VR-briller, 2 smart-tv’er og 2 plasmaskjermer tilknyttet pc m/internett.

Vågen videregående skole har følgende utdanningsprogram:

– Design & Håndverk/Medieproduksjon

– KDA – Kunst, Design og Arkitektur

– Medier og kommunikasjon

– Musikk, dans og drama

– Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist