Forleggerforeningen blander seg ikke inn i distribusjonsformene for e-utlånslisenser

Publisert Sist oppdatert

Redaktør Odd Letnes kunne ha tatt en telefon til oss i Forleggerforeningen før han gjorde ferdig sin artikkel: «Forlagene ønsker monopol for salg av e-bøler i bibliotek». En sak blir alltid bedre om den belyses fra flere sider. 

Redaktør Odd Letnes kunne ha tatt en telefon til oss i Forleggerforeningen før han gjorde ferdig sin artikkel: «Forlagene ønsker monopol for salg av e-bøler i bibliotek». En sak blir alltid bedre om den belyses fra flere sider. 

– Administrerende direktør i Forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, svarer her på utspillet fra Biblioteksentralen i Bok og Bibliotek nr. 5/2017.

Da Nasjonalbiblioteket la frem sin anbefalte modell for e-utlån, var det klart at det var behov for teknologisk utvikling for å kunne holde styr på både en lisens- og en klikkmodell. Derfor venter utprøvingen av den nye modellen på at distributører skal få dette på plass. Administrerende direktør Børge Hofsets beskrivelse av hva som nå foregår trenger en kommentar.

La oss starte med Bokavtalen. Som kjent er dette en avtale mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen, som i felleskap skal forvalte denne. Biblioteksentralen reiste spørsmålet om e-utlånsavtaler til bibliotek omfattes av Bokavtalen overfor den forening de er medlem av, Bokhandlerforeningen. Bokhandlerforeningen mente at Bokavtalen bør omfatte slikt salg, og spurte Forleggerforeningen om vårt syn. Saken ble behandlet på Forleggerforeningens styremøte 2. oktober. Beslutningen var at vi vil drøfte med Bokhandlerforeningen om Bokavtalen, slik den er formulert, er dekkende for salg av e-utlånslisenser.

Tidligere i år har avtalepartene konkludert med at Bokavtalen ikke er fullstendig dekkende for nye teknologiske fremføringsmåter for digitale verk. Konkret har vi drøftet vilkårene for levering til strømmetjenester, noe som medførte at partene ble enig om en tilleggsprotokoll som tar høyde for nødvendige reguleringer av Bokavtalen. Partene har også drøftet kravspesifikasjoner til tilbydere av strømmetjenester, som sikrer at forlagene kan innfri krav som finnes i vederlagsavtalene med opphaverne. Tilleggsprotokoll og kravspesifikasjon vil dermed supplere Bokavtalen for at levering til strømmetjenester kan dekkes av Bokavtalen.

Slike drøftelser skjer i det såkalte Bransjerådet, som har to representanter fra hver forening. Som kjent har Nasjonalbiblioteket anbefalt en ny modell for e-utlån. Denne modellen vil stille nye krav til tilbydere av e-utlån. Det var derfor naturlig å drøfte om det også for denne tjenesten var nødvendig med en tilleggsprotokoll og kravspesifikasjon, på linje med det som er tilfelle med strømmetjenester. I Bransjerådets møte 10. november ble man enig om å legge frem et forslag om tilleggsprotokoll for styrene i de to foreningene. Denne saken, som andre saker, får med andre ord en grundig og god behandling.

Vi tar sterkt avstand fra Børge Hofsets beskrivelse av at Forleggerforeningen «forsøker å tolke avtalen på en måte som sikrer egne medlemmer klare konkurransefordeler».  Med det mener han at Forleggerforeningen ønsker å innvirke på distribusjonsformene. Hva Biblioteksentralen og eventuelt andre aktører måtte utvikle av løsninger som kan tilfredsstille behovene for selgere og brukere av e-utlånslisenser, hvordan disse presenteres og selges inn til forlag og bibliotek, har Forleggerforeningen selvfølgelig ikke noe med.

I artikkelen hevder Hofset at Bokbasen eies av forlagene. Som det fremgår av Bokbasens hjemmesider finner man på eiersiden forlag, distribusjonssentraler og bokhandlere. Sistnevnte er organisert i Bokhandlerforeningen. Forleggerforeningen representerer over nitti forlag, hvorav de fleste ikke er på eiersiden i Bokbasen. Fra vår side er det sentrale poenget at Bokbasens tjenester er tilgjengelige for alle forlag og på samme vilkår. Fri tilgang til Bokbasen tjenester er et sentralt element i å gi nye aktører tilgang til markedet. Bokbasen er derfor noe helt annet enn et monopoliserende verktøy for forlag.

Til slutt, den historieskrivingen artikkelen formidler er verdt en kommentar. Her oppsummeres vår deltakelse i arbeidet med å finne gode løsninger for e-­utlån slik: «Det er en kjent sak fra offentlige debatter gjennom mange år at forlagene lenge har vært svært negative til å selge e-bøker til bibliotek for gratis ­utlån». Arbeidet med dette spørsmålet de siste fire årene har tatt utgangspunkt i regjeringserklæringen hvor det sto «Regjeringen vil forberede bibliotekene på en digital hverdag på en måte som ikke ­undergraver næringsdrivendes mulig­heter til å leve av kultur.» Denne balansen har vært vårt utgangspunkt for alt vårt arbeid på dette feltet. Forleggerforeningen har deltatt aktivt og konstruktivt i arbeidet med Rambøll-rapporten, i innspillsarbeidet til Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 og med innspill til utvikling av den anbefalte e-utlånsmodellen fra Nasjonalbiblioteket.    

Nå er det klart for å prøve ut denne nye modellen. Forlagene står fritt til å benytte denne eller å velge andre løsninger. De forlag som tar den i bruk vil ha behov for å forsikre seg om at tjenestetilbydere kan innfri nødvendige krav, som nevnt. Vi skal følge spent med på utviklingen og vi skal på invitasjon fra Nasjonalbiblioteket være behjelpelige i evalueringen av modellen, når den tid kommer.

 

 

Powered by Labrador CMS