ABM-blad på gata

ABM-utvikling vil bygge den nye organisasjonen med et informasjonsblad uten redaksjonell uavhengighet. Derfor må Bok og bibliotek få en annen utgiver. Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund synes det er et paradoks.

– Vi skal lage et informasjonsblad som reklamerer for hva ABM-utvikling står for.
Lars Egeland er informasjonssjef i ABM-utvikling. Han er også ansvarlig redaktør for det nye bladet ”ABM” som nylig kom med sitt første nummer. Bladet lages i informasjonsavdelingen, uten noen forankring i redaktørplakaten, opplyser Egeland.

ABM-utvikling holder fast ved at en statlig organisasjon ikke bør stå som utgiver av et debattorgan som også setter selve organisasjonen under kritisk søkelys. Derfor fortsetter arbeidet med å finne en annen utgivermodell for Bok og bibliotek.
– Styret i ABM-utvikling ønsker å legge til rette for et sterkt Bok og bibliotek. Jeg regner med at det vil bli dannet en stiftelse eller et AS som skal utgi bladet.
Egeland sier det kan bli snakk om et samarbeid med Museumsforbundet, som nå blåser liv igjen i Museumsnytt, etter forsøksprosjektet med Memento sammen med Fortidsminneforeningen.
– Har ingen eksterne utgivere vist interesse for Bok og bibliotek?
– Jo, en hel del. Men ABM-styret så at det kan bli vanskelig å fortsette å investere penger i Bok og bibliotek hvis det overtas av et eksternt forlag. Derfor utredes nå stiftelsesmodellen.

Info som indremedisin

– Hvilke visjoner har dere for det nye ABM-bladet?
– Det skal inneholde reportasjer fra alle de tre sektorene som ABM-utvikling har ansvar for, skrevet på en slik måte at de som jobber i én sektor, gjerne leser om det som foregår i de andre.
– Hvorfor kunne ikke et slikt blad utgis under redaktørplakaten?
– Vi mener altså det er kunstig at en statlig institusjon utgir et debattorgan. Et informasjonsblad kommer mer i kategori med årsmeldinger – der er det aldri spørsmål om redaktørplakaten. Informasjonsbladet vil ikke være uten konfliktstoff, men det skal ikke være debatter om ABM-utvikling. Dem vil det være naturlig å finne i et frittstående Bok og bibliotek, sier Lars Egeland.
– Er det et tankekors for ABM-utvikling at i en tid da ytringsfriheten styrkes i lovverket, velger dere å kvitte dere med et fritt redigert organ og etablere et nytt, rent informasjonsprodukt?
– Jeg ser poenget. Men dette handler ikke om å stanse kritiske røster. Som nystartet organisasjon har ABM-utvikling behov for å innarbeide oss blant dem som jobber i arkiv, bibliotek og museer. Vi må få fram hva vi er og kan bidra med, sier Egeland.

Berit Nyman
Berit Nyman er redaktør for Fagpressenytt

– Paradoksalt å skrote redaktørplakaten

– Det burde nettopp være et poeng og en viktig oppgave for en organisasjon som denne, å understreke ytringsfrihetens prinsipper. En organisasjon for mennesker som jobber med bøker, arkiver og andre åndsprodukter, burde gjøre det med redaktørplakaten i høysetet!
Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, synes ABM-utvikling velger en paradoksal kurs for å bygge sitt image.
– Det var ikke tilfeldig at partipressen ble borte. Først erkjente man at det ikke var så mye for leserne i partiavisene, og etter hvert fant man ut at det var ikke mye for partiene heller! Jeg tror ikke det er lurt for organisasjonen, det de gjør i ABM-utvikling, sier Kokkvold.