Berettiget håp? Politiske løftebrudd

Publisert Sist oppdatert

 

Det er i årets statsbudsjett ikke bevilget et rødt øre ekstra til fengselsbibliotekene. På bakgrunn av flere politikeres positive meldinger på et fengselsbibliotekseminar for ett år siden, burde dette få fengselsbibliotekarene til å se rødt.

 

JAN-ERIK ØSTLIE

En av de tydeligste på fengselsbibliotekseminaret 24. november i fjor var statssekretær i Kulturdepartementet Yngve Slettholm. Han sa blant annet at på politisk nivå trengte de ikke flere utredninger for å forstå det økonomiske behovet. Og la til at departementet håpet å komme tilbake til dette allerede i 2005. I dag har pipa en noe annen låt.
– Vi hadde ambisjoner om å få til en økning på budsjettet for 2005 for fengselsbibliotekene, men dessverre ble det ikke rom for det. De signalene som er gitt både i ABM-meldingen og Kulturmeldingen om at fengselsbibliotekene bør bygges ut, står selvsagt ved lag. Selv om kulturbudsjettet øker med så mye som 7,5 prosent i 2005, er nesten hele økningen bundet opp til juridisk forpliktende avtaler og andre bundne tiltak, blant annet igangsatte bygg, sier han.
– Hvorfor er det ikke mulig å stole på politikerne når de lover å gjøre noe?
– På fengselsbibliotekseminaret ga jeg kun uttrykk for et håp om å komme tilbake til dette allerede i 2005-budsjettet. Det var på et tidspunkt da mange av de bindingene som er beskrevet over ikke var kjent. Når det ikke lot seg gjøre i 2005, kan det ikke kalles for løftebrudd. Kulturmeldingen har et tiårsperspektiv fram til jubileumsåret 2014, noe som også reflekteres i det andre jeg sa på seminaret. Det er ikke mulig å følge opp alle meldingens ambisjoner i ett budsjettår, og mye må vente. Imidlertid ligger det fast at fengselsbibliotekene må få en opptrapping de nærmeste årene.

Burde ha gjort noe
Olemic Thommessen (H), medlem av Stortingets kulturkomité mente på det ovennevnte seminaret blant annet at noe bør gjøres raskt for å bedre fengselsbibliotekenes situasjon. Nå sier han dette:
– Jeg synes det er synd at det ikke er foreslått noe i forhold til fengselsbibliotek. Hva løfter angår, er det jo slik at den faktiske maktsituasjonen, det vil si den politiske styrken man faktisk har, avgjør i hvilken grad løfter kan holdes. Løftene sitter løst i opposisjonen, noe som selvsagt henger sammen med at de ikke tvinges inn i de prioriteringene som til syvende og sist blir de endelige beslutningene. Det betyr jo ikke at de meningsytringene man kommer med ikke oppleves som forpliktende. Fra Høyres side er det eksempelvis en rekke saker vi gjerne skulle ha gjennomført når vi sitter i regjering, men dessverre fikk vi ikke mer enn i overkant av 20 % av stemmene og har heller ikke styrke til å gjennomføre mer enn det vi kan finne flertall for. Og det er vel det vi kaller demokrati, er det ikke? sier Thommessen.
Ola T. Lånke (Krf.), som sitter i samme komité som Thommessen, var minst like positiv som sin kollega på seminaret. Han innrømmer at det er et ømt punkt at det ikke er bevilget penger til fengselsbibliotekene i årets budsjett.
– Vi burde ha gjort noe her, det er ikke vanskelig å innrømme. Men vi sliter med å få penger til alle gode formål. Fengselsbibliotekene gjør en svært god jobb og har høye utlånstall. Vi har ikke glemt dem, sier han.
– Så de fine ordene betyr ingen ting likevel?
– Det er lett å bli optimistisk og positiv når vi får presentert analyser der manglende er så åpenbare. Dette må da være bedre enn at vi avviser muligheten for å gjøre noe. Men av og til lurer jo vi politikere på hva vi skal si. Vi strekker oss jo ofte lengre enn det skinnfellen rekker.
– Så dere har ikke tenkt å plusse på noen kroner til fengselsbibliotekene når budsjettet skal behandles i Stortinget?
– Jeg har merket meg at fengselsbibliotekene fortjener noe bedre. De står for tur, men noe mer verken kan eller vil jeg si, sier Ola T. Lånke.

Som forventet
SVs justispolitiker Inga Marte Thorkildsen var den eneste politiker fra opposisjonen på fjorårets seminar.
– Det er pinlig å representere en gruppe som har gjort så lite for fengselsbibliotekene, sa hun da og tenkte sjølsagt på stortingspolitikerne allment.
Men hva sier hun nå.
– Dette er som forventet. Denne regjeringen følger ikke opp noe som kan bidra til rehabiliteringen av fangene i norske fengsler. Jeg reagerte allerede på de flotte ordene fra representantene fra regjeringen på seminaret i fjor. Og tenkte at dette tror jeg ikke før jeg får se det. Når man er så dårlig til å holde løftene sine, bidrar det bare til økt politikerforakt. Nå frykter jeg at flere av fengselsbibliotekarene slutter fordi de ikke orker mer, sier Thorkildsen.
– Hva gjør SV?
– Vi foreslo fem millioner mer til fengselsbibliotekene i vårt alternative budsjett i fjor og kommer minst til å foreslå det samme i år. Vi prøver dessuten å få til samtaler med Arbeiderpartiet og Senterpartiet med sikte på et kulturløft dersom vi kommer sammen i regjering etter valget til neste år. Der vil vi foreslå økte midler til fengselsbibliotekene, sier hun.

Ja vel, fru statsråd
Thorkildsen stilte også følgende skriftlige spørsmål til Valgerd Svarstad Haugland 17. desember i fjor: ”Vil kulturministeren følge lovverket og ta et ekstraordinært grep i revidert nasjonalbudsjett neste år slik at norske innsatte får de bibliotektjenestene de har krav på?”
I svaret skriver statsråden blant annet: ”Det er behov for både å utvide ordningen til å omfatte flere fengsler og for å øke bevilgningene til de fengsler som omfattes av ordningen i dag (…) Det er likevel klart at en økning i de statlige bevilgningene vil være nødvendig for å kunne gi innsatte i norske fengsler et fullgodt bibliotektilbud. I den forestående bibliotekutredning vil fengselsbibliotekenes situasjon og fremtidige oppgaver bli vurdert. Jeg mener det er viktig å se de ulike komponentene på bibliotekfeltet i en helhetlig sammenheng.”
Hun erkjenner at situasjonen ikke er tilfredsstillende og gjentar at den må få en konkret oppfølging i de nærmeste års budsjetter. Den første sjansen fikk hun altså i årets budsjett, men grep den ikke.

 

 

Powered by Labrador CMS