Berettiget håp? Subsidierer staten

JAN-ERIK ØSTLIE

Bærum bibliotek har i flere år brukt hundretusenvis av kroner på å subsidiere den statlige fengselsdriften som fengselsbibliotekene jo er (jfr. rammesak). At kommunerevisoren godtar dette, er en sak for seg.
– Egentlig har ikke vi råd til å subsidiere staten, men gjør dette likevel i ren medlidenhet med de innsatte på Ila, sier avdelingsleder Hans Christian Holtfodt ved Bærum bibliotek.

Ikke ei krone ekstra utover en justering for lønns- og prisutviklingen har Kulturdepartementet foreslått til fengselsbibliotekene i statsbudsjettet for budsjettermin 2005.

Holtfodt var en av flere innledere på fengselsbibliotekseminaret som ABM-utvikling arrangerte i Oslo i fjor høst. Der lanserte han blant annet seks forslag til tiltak for å finne veien ut av krisa (jfr. Bok og bibliotek 7-8/03, side 13).
Det eksisterer en økonomisk opptrappingsplan for fengselsbibliotekene fra 1996, men den ligger fortsatt godt gjemt nede i en skuff.
– Velviljen er nok stor, og ordene i utredningene er fine. Men det hjelper lite når ingen følger opp, sier Holtfodt.

Hvorfor skjer så lite?
Ingen har hørt noe fra ABM-utvikling heller, forteller avdelingslederen. Riktig nok har fengselsbibliotekarene vært på studietur i Nederland på prosjektmidler fra ABM. Og ABM skal arrangere et seminar for de samme bibliotekarene i november. For så vidt greit nok begge deler, men ABM kunne i det minste opplyse om hvorfor så lite skjer, mener Holtfodt som lurer veldig på hvorfor de har brukt ett år på å planlegge et seminar.
Han er kjent med at fylkesbiblioteksjefen i Akershus har forsøkt å dytte på Norsk bibliotekforening for igjen å få stortingspolitikerne til å bli oppmerksomme på hvor dårlig det står til med fengselsbibliotekene. Sjøl er han mest opptatt av at Bærum bibliotek i flere år har brukt tusenvis av kroner på å subsidiere den statlige fengselsdriften som fengselsbibliotekene jo er (jfr. rammesak). At kommunerevisoren godtar dette, er en sak for seg.
– Egentlig har ikke vi råd til å subsidiere staten, men gjør dette likevel i ren medlidenhet med de innsatte på Ila, sier Holtfodt.

Bekymret
Og mens bokpriser, drifts- og lønnskostnader har økt voldsomt de siste årene, har bevilgningene ikke gjort det samme. Brukernes krav blir større og større, ventelistene på bøker og andre medier i bibliotekene lengre og lengre. Mens de reelle bevilgningene synker.
Holtfodt er oppriktig bekymret for fengselsbibliotekene.
– Mange innsatte kan lite om litteratur. Mer enn noe annet sted bør derfor et fengselsbibliotek ha bøkene på stedet. For fangene har ikke tilgang på Internett og kan søke eller bestille bøker i nettkatalogene, sier han.
– For ett år siden foreslo du at ABM-utvikling burde finansiere et prosjekt om lesestimulerende tiltak i fengslene. Hvordan har dette gått?
– Så vidt jeg kan se har ABM ikke fått så mye prosjektmidler. Så da blir nok et sånt prosjekt ikke av de tiltak som prioriteres høyest, sier Hans Christian Holtfodt. Stadig mer av statstilskuddet går til lønnsutgifter. I 1998, 79 %. I 2003, 90 %.
Fra 1998-2003 har lønnsutgiftene økt med kr. 106.000, dvs. 35 % mer enn statstilskuddet. (Sosiale utgifter har økt fra 28,3 % til 43,127 % i samme periode).
Økte kostnader til IT og nye medier dekkes ikke. Hvis denne utviklingen fortsetter, er det kr. 0 til drift i 2007, og minus kr. 152.000 i 2112.
(Ovennevnte er basert på regnskap for Bærum Bibliotek 1998-2003)