Når kommer pengene?

«Put your money where your mouth is» er Kristine Abelsnes farvelhilsen til de bevilgende myndigheter. Hun fratrådte nylig stillingen som prosjektleder for programmet Norsk digitalt bibliotek, men steppet inn for en liten repriseopptreden i anledning konferansen «Elle Melle?» – Hvordan sikre kontinuitet for gode digitale tjenester? den 18. november. Selv om mange søkere nok vil argumentere mot en påstand om at det er «lett» å få gjennomslag for prosjektsøknader, er det ganske mye enklere enn å hoste opp driftsmidler. Mange prosjekter har derfor store problemer med overgangen fra prosjektfase til permanent drift. – Er det de som klarer å finne finansiering til denne driften som har livets rett? spurte Abelsnes.

Mangel på kontinuitetstankegang i spennet mellom penger og teknologi ble godt illustrert av Kjersti Lie. Historien bak digitaliseringen av Antikvarisk oppmålingskartotek startet for 20 år siden, da man fikk registrert ca 1/8 av kortene i en POLYDOC base før pengene tok slutt. I 2001 fikk man i et uavhengig prosjekt digitalisert ca. halvparten før det var slutt igjen. I forbindelse med nytt registreringsprosjekt i 2004 fant Lie etter mye om og men fram til noen som hadde utstyr til å lese av den antikvariske tapen fra 1985. Denne viste seg å være tom, og 300 arbeidstimer kunne dermed avskrives som bortkastede.

Prosjektleder for Lesehulen Pernille Bineau eksemplifiserte hodebry med finansiering etter prosjektfasens slutt. Lesehulen skal gi barn leselyst ved å presentere dem for gode bøker. – Vi har tenkt på å ta betalt fra forlag som vil promotere titlene sine gjennom oss, fortalte Bineau. – Men hva med de som ikke kan eller vil ta seg råd til dette? Bibliotekarene som velger ut bøker ønsker å gjøre det ut i fra andre kriterier enn penger. Lesehulen må ikke bli et avansert bransjenettsted.

Statlig innsats søkes

– Bibliotekmiljøet har fått klare signaler om mer samarbeid og samordning for å utnytte ressursene bedre, sier Abelsnes. Samtidig har vi per i dag ikke gode nok virkemidler, hverken økonomisk eller organisatorisk til å få dette til. Etter hvert som NDB får mer kjøtt på beinet, bl.a. gjennom Nasjonalbibliotekets rammeverksprosjekt, utkrystalliserer det seg stadig flere områder som er naturlige fellessatsinger for hele biblioteksektoren, og som vil kreve drifting på lengre sikt. Abelsnes ser problemer med å legge ulike deler av felles driftsfunksjoner ut til enkeltinstitusjoner etter et slags dugnadsprinsipp. Disse blir da veldig sårbare i forbindelse med at institusjonen kan forvalte og eventuelt nedlegge funksjoner som mange andre bibliotek har gjort seg avhengig av. Fellesløsningene må finansieres på andre måter enn institusjonenes regulære budsjetter, påpeker Abelsnes. – Dette krever en statlig innsats.

John Pereira fra DIGICULT satte fingeren på et annet viktig punkt i denne sammenhengen. Mange institusjoner er så små at de verken kan eller bør ha teknologikompetanse eller stab til å utføre alle tjenester som de ønsker å dekke. Digitalisering og drift av systemer blir kun aktuelt for små kulturarvinstitusjoner i den grad det foregår innenfor en nasjonal ramme. – Vi må satse på gode løsninger som kan gjøres tilgjengelig av mange, kommenterte Abelsnes. – Men vi har et stykke vei å gå for å finne gode modeller for finansiering.

Bibliotek møter alltid stor politisk forståelse, men liten politisk interesse, kunne det politiske alibiet på konferansen, fylkesvaraordfører Siri Hov Eggen opplyse om. – Man ser dette tydelig i forholdet mellom Kulturmelding og St. prop 1. Bibliotek er utsatt for en kvelende velvilje, sier Kristine Abelsnes. – Norsk digitalt bibliotek skal bidra til at digitale tjenester blir tilgjengelig for alle på en enkel måte. Dette kan bli vanskelig å få til på 3-5 år hvis man ikke får noen midler. Men uansett er det viktig at man i bibliotekmiljøet beholder den entusiasmen for dette som man har hatt til nå.

SIK

Presentasjonene fra konferansen finnes på www.norskdigitaltbibliotek.no