Scenarier: Fortellingen om Frode

Publisert Sist oppdatert

 

AV TORD HØIVIK, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo (Bibliotek- og informasjonsfag)

 

Scenarier og vignetter
Den nye bibliotekutredningen har tenkt å bruke scenarier som ett av sine verktøy. Scenarier er fortellinger om framtida. De beskriver flere mulige – eller tenkelige – utviklingsveier, med et langt tidsperspektiv – vanligvis minst ti år. Men hvorfor lager folk scenarier? Og hvorfor er det så mange av dem akkurat nå, på begynnelsen av 2000-tallet?
Så lenge samfunnet forandrer seg langsomt, er det liten etterspørsel etter framtidsstudier. Organisasjoner griper til scenarier og andre framtidsverktøy når de opplever framtiden som åpen og usikker. Diskusjoner om strategi og linjevalg blir ofte begrenset av partenes dagsaktuelle ønsker og interesser. Scenariene skal skape en åpnere og dristigere ramme for slike samtaler.
Mange scenarieforfattere liker å illustrere de brede scenariene med korte konkrete beskrivelser fra «det virkelige liv». Da blir det lettere å få et bilde av hva de store linjene kan bety for levende mennesker av kjøtt og blod. Slike glimt av framtida har jeg kalt vignetter.
Høsten 2004 inviterte ABM-utvikling meg til å holde et foredrag om bibliotekenes framtid. Dette foredraget kan du lese på internett. I tilknytning til foredraget skrev jeg femten vignetter for å illustrere noen framtidsmuligheter. Vignettene følger en norsk familie – en far, hans datter og hennes datter – fra 1995 til 2035.

Frode er matematikklærer, født i 1935. Vi møter ham når han er seksti. I 1995 har han nettopp sluttet i jobben. Nedenfor følger vi ham gjennom aktive pensjonsår til han døe i 2035. Frøydis er datteren til Frode og utdannet jurist. I den neste artikkelen møter vi henne først som dommerfullmektig i Førde, i 1995. Fatima er datteren til Frøydis. I tredje artikkel møter vi henne i barnevogna – og følger henne gjennom skolegang, studier og vekslende jobber til hun blir førti.

 

Fortellingen om Frode
1995
Frode er en mattelærer av det gamle slaget. Han har hovedfag i matematikk fra 1962 og har lenge arbeidet som lektor i videregående skole. Gjennom mange år har han øst av sin entusiasme for dette faget – det er jo selve kjernen i vår vestlige kultur. Men etter 33 år med undervisning føler han seg sliten. Elevene har stadig dårligere bakgrunn og bryr seg stadig mindre om faget.
For noen år siden ba han skolebiblioteket kjøpe inn noen populær bøker om matematikk. Men bibliotekaren virket usikker, og det kom lite ut av tiltaket. Nå er Frode sykmeldt. Han er frisk og rørig – det er undervisningen han ikke orker. Snart blir han 62 og kan søke avtalefestet pensjon. Endelig har han tid til å gå løs på Hofststadters magnum opus – men så har det lokale biblioteket aldri hørt om Gødel, Escher, Bach.
De klarer til slutt å låne den inn fra Oslo. Men hvorfor er bibliotekarene så flinke med romaner og så svake på matematikkens bestselgere? Hofstadter fikk jo Pulitzerprisen i 1979. Frode spør datteren Frøydis, som nettopp har stukket innom. – Det er da opplagt, svarer Frøydis. – Bibliotekarene kan ikke være spesialister på alt mulig. Matematikk er jo bare for fagfolkene. Romaner er beregnet på alle.

2005
Frode (70) koser seg. Endelig har politikerne oppdaget realfagene. Nå skal det bli slutt på lærere som underviser i fag de ikke selv mestrer. Folkebiblioteket har blitt mye flinkere til å kjøpe inn realfag. Astronomi og biologi er mest i skuddet, men de trekker matematikken med seg. Spesielt hyggelig var det at Deichmanske bibliotek tok kontakt og spurte om han ville delta i deres nye ekspertnett. De trengte fagfolk som kunne svare på krevende spørsmål og som kunne veilede det faste personalet.
Etter store mediaoppslag om Biblioteksvar i januar hadde det strømmet inn med spørsmål. Spørrekassen tok stadig mer tid og krevde stadig mer kompetanse. Biblioteket håpet han kunne hjelpe med epostsvar uten betaling. Budsjettet var pinetrangt. Men hvis han holdt kurs, skulle han selvsagt få sin lærerlønn. Det var greit for Frode. Det viktige var jo at vitenskapens dronning – matematikken – var på vei tilbake til samfunnet.

2015
Frode er blitt åtti år – og har mer å gjøre enn noen gang. I sommerhalvåret bor han på Sørlandet og om vinteren på Kreta. Det Norske Senioruniversitetet har en liten campus i Heraklion – i samarbeid med University of Crete. Frode underviser i matematikkens kulturhistorie og i økonomisk planlegging for pensjonister.
Han har et godt samarbeid med bibliotekarene ved begge institusjonene. Hovedbibliotekaren ved Senioruniversitetet hadde faktisk hørt om den arkimediske lov, at «et legeme som nedsenkes i vann letner like mye som vekten av det vannet den fortrenger». – Det finnes fortsatt litt dannelse igjen, tenker Frode. Rask tilgang på nye DLO-er (digitale læringsobjekter) er veldig nyttig. Da Frode trengte en interaktiv simulering av loven, med ulike legemer og fritt valg av egenvekt, fikk han den levert over nettet etter noen få minutter.
Samarbeidet med Biblioteksvar fortsetter. De nye referanserobotene håndterer over åtti prosent av spørsmålene. Men de vanskelige oppgavene må fortsatt levende mennesker ta seg av. Det hender Frode selv svarer – for å kjenne systemet på pulsen. Men hans viktigste oppgave er å kvalitetssikre matematikkrutinene. Det er umulig å sjekke alle svar i forkant. Men en liten del – akkurat nå er det to prosent – av transaksjonene som gjelder matematikk blir automatisk kopiert til Frodes innboks.
Frode vurderer svarene. Han finner sjelden direkte feil – men noen svar er ufullstendige eller passer dårlig for den aktuelle brukeren. Det er ikke nok å kunne matematikk. Å svare elever og studentere krever didaktikk. Som gammel mattelærer vet Frode hvordan det skal gjøres – slik at svaret sitter. Robotsystemet kan alltid forbedres. Og de som svarer i førstelinja trenger både innføringskurs og oppfølging. Frode finpusser den matematiske biten – bak kulissene. Han lærer mye av Dr. Math – de var tidlig ute på dette området.

2025
Frode har blitt nitti – og har endelig trukket seg tilbake fra arbeidsmarkedet. Årene som seniorlærer og matematisk konsulent har gitt ham mye. Nå er det på tide å trappe ned. Frode føler seg ikke lenger som en nordmann på besøk i Syden. Han har blitt like gresk som norsk. Frode har alltid satt pris på den greske matematikken – Euklid, Arkimedes, Diofantos. Femten år i Hellas har gitt ham en ny forankring i hele det greske universet.
Det norske alvoret – sykdommen til døden – har smuldret bort i det klare lyset, i det nakne landskapet og i en kultur som er eldre enn kristendommen. Tidlig om morgenen har han sett Afrodites fotspor i den våte sanden. Derfor fortsetter han å pendle. Flyselskapet Senior Travel flyr fast mellom Norge og en rekke destinasjoner ved Middelhavet.
Både flyreise og tilslutningsrutene er tilrettelagt for eldre mennesker: god plass, god tid, personlig hjelp med bagasje og med alle praktiske spørsmål. De engstelige kan gjerne prate med familien eller kontakte fastlegen underveise – alle seter på fly og buss har full webaksess. Men de fleste nøyer seg med å lese noen skjermtekster, slappe av med en film, eller fortsette skravla på et eller annet diskusjonsforum.
Frode deltar fortsatt på Matematikk og bibliotek, som han startet i 2008. Da gikk det mest i chat og e-post. Nå kan han velge mellom tekst, lyd og video – i sanntid og ettertid – som fulltekst og sammendrag – etter behov. Men skravla er den samme. Rett før de lander er det mange som henger simultanoversetteren rundt halsen. Frodes sidemann har kjøpt nyeste versjon: Babel 4.0. – God dag, god dag! sier han på norsk. – Kalimera sas, kalimera sas! piper bableboksen. Frode lar oversetteren ligge i veska. Etter seksten år i Syden snakker han dimotiki som en innfødt.

2035
Frode er nettopp død, hundre år gammel. Begravelsen i Stavanger samler venner og kolleger fra hele verden. Frode har deltatt i mange miljøer. Så lenge han var aktiv, forente han sirklene. Nå krysser de hverandre for siste gang. Greske nymaoister prater med sørlandske pinsevenner. Trauste skolesjefer og heftige unge matematikere menger seg med masterbibliotekarer og hvithårede middelhavspendlere.
Frøydis og Fatima holder hver sin tale. Frøydis snakker om sin far matematikklæreren som ble både grekofil og fagreferent på sine eldre dager. Fatima snakker om sin muntre bestefar, som hjalp henne med regnestykkene da hun var liten og som viste henne biblioteket i Alexandria da hun var femten år gammel.
– Han stilte så lure spørsmål, sa hun. – La meg ta et eksempel. Zeno treffer en mann som sier: alle kretere er løgnere. – Og hvor kommer du fra, spør Zeno? – Fra Kreta, sier mannen. – Hva skal Zeno tro på?
Direktøren for Deichman priser referansepioneren. Nasjonalbibliotekaren har valgt ut Frodes nettsted – sirlig utviklet siden 1995 – til permanent oppbevaring i samlingen Norsk Biografisk Nettikon. Ungdomskoret avslutter med Grieg og Theodorakis. Begravelsen overføres live på web. Hvis du ikke fikk den med deg, kan du alltid se den i reprise på NBN.

 

Powered by Labrador CMS