Bibliotekutdanning: – Norge tidlig ute

Overgangen fra en yrkesrettet skole til en mer akademisk tilnærming kom tidlig i Norge.

Av Odd Letnes

Allerede på 1970-tallet ble ansettelseskrav til lærere skjerpet og studieplanene fikk mer teori for at bibliotekarene skulle få jobber på et bredere arbeidsmarked.

Det største løftet kom imidlertid med Bibliotekforskningsprogrammet, som ble ledet av professor Ragnar Audunson. Doktorgradene ga ny og nyttig kunnskap, mener dekanus og førsteamanuensis, Øyvind Frisvold, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo.

– Vi har i dag et fagpersonale på 25. Her er det 10 førstestillinger og 7 har doktorgrad. Vi venter enda flere med det første, sier han.

– Betyr dette at det er store likhetstrekk med utviklingen i Danmark?

– Vi regner jo gjerne skolen i København som ”alle bibliotekskolers mor”, og det har alltid vært et godt samarbeid mellom København og Oslo. Det er også et utmerket nordisk samarbeid om forskerutdanning. Men rammebetingelsene har vært forskjellige. Danmark har ikke hatt en tilsvarende universitets- og høyskolereform som vi har hatt i Norge. Der er det fortsatt et stort skille mellom de vitenskapelige institusjoner som Bibliotekskolen nå er, og de mer yrkesrettede utdanninger. Med vår nye lovgivning fullføres akademiseringen og likestillingen av alle høgskoler og universiteter, sier Frisvold.

Han legger til at Norge er først i løypa med den europeiske tilpassingen (Bolognaprosessen) og det nye gradssystemet. Kravet er forskningsbasert undervisning, aktiv læring og internasjonalisering.

Misunnelse?
– Er dere misunnelige på Danmarks Biblioteksskole som nå kan fremstå som et selvstendig, nasjonalt flaggskip?

– Vi må heller se på de fordelene som høgskolereformen har gitt. Høgskolen i Oslo har satset sterkt på forskning. Gjennom samarbeid innen institusjonen har vi fått i gang flere fellestiltak som gir styrke. Vi har lenge hatt et førstelektorprogram for å øke lærernes kompetanse. Høgskolen etablerer nå også et eget doktorgradsprogram der Bibliotek- og informasjonsstudiene spiller en aktiv rolle, sier Frisvold.

Han peker på at de første stipendiatstillingene allerede er utlyst. Det største problemet for norsk bibliotekforskning er imidlertid at det har vært vanskelig å skaffe eksterne forskningsmidler. For å få større slagkraft etablerer Høgskolen i Oslo nå felles forskningsprogrammer.

– Bibliotekutdanningen har store forventninger til programmet ”KLOK” (Kommunikasjon, læring, oppvekst og kultur) som i første rekke skal ta opp temaer som kultur, læring og kunnskapsformidling.

Reformer går ikke alltid knirkefritt for seg. Lenge opplevde man en viss motstand mot akademisering av bibliotekarutdanningen i Norge. Men Frisvold mener at skepsisen nå stort sett er forsvunnet.

– Nå tror jeg alle ser at det ikke bare nytter med interessant ”taus kunnskap”. Hver gang det kommer nye doktorgrader og andre viktige forskningsarbeider, merker vi at det er stor interesse både fra politikere og medier. Vi kan ikke bare lære bibliotekarene nyttige håndgrep, de må lære seg verktøy for analyse og problemløsning som kan brukes i et langt yrkesliv. Utdanningsnivået stiger i hele samfunnet, og vi må ha bibliotekarer som er på høyde med de brukerne de skal betjene. Konsekvensen av dette er at flere bibliotekarer vil ha mer utdanning og stadig flere søker seg nå til vårt mastergradsstudium, sier Frisvold.