Flere veier til kunnskap
For å kunne møte det eskalerende behovet for kunnskap i samfunnet, må biblioteket være lokalt forankret, globalt tilknyttet og tilgjengelig over alt. Dette gjenspeiler seg i designet av BIs nye bibliotek.
Av Øystein D. Fjeldstad, professor Handelshøyskolen BI
Kunnskapsarbeid utgjør en økende andel av den globale verdiskapingen. Flere faktorer driver et eskalerende behov for kunnskap i samfunnet. En stor og økende andel av arbeidsstyrken jobber nå i kunnskapssektorer. Deres profesjoner inkluderer lærerer, forskere, konsulenter, ingeniører, designere, bibliotekarer og et spektrum av andre.
I prinsippet kan vi skille kunnskapsutviklere og kunnskapsbrukere, men i mange tilfeller handler det om begge deler. Det har gitt oss kunnskaperne, som både bruker og utvikler kunnskap. Kunnskapsbasen er eksponentielt kumulativ. Ny kunnskap bygger på og kombinerer elementer av etablert kunnskap. Vi legger til fremfor å erstatte kunnskap. Digital teknologi akselererer kunnskapingssyklusen.
IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) muliggjør rask og effektiv tilgang til kunnskapskilder, og den muliggjør mer effektiv bearbeiding. IKT bidrar til økt effektivitet og hyppighet i forhold mellom kunnskaperne. Det er helt fundamentalt i alle former for kunnskapsutvikling og anvendelse.
Flere veier til kunnskap
Kvalitet i utdanning dreier seg i stor grad om høy kvalitet i kunnskapsressurser og høy kvalitet i å gjøre kunnskapsressursene tilgjengelig for studentene. I kunnskapssamfunnet har vi et spektrum av kunnskapsressurser og det er samspillet mellom disse i studier og forskning som skaper kvalitet. Kunnskap er i betydelig grad et sosialt fenomen som eksisterer og overføres mellom mennesker.
Niels Torp har utformet vårt nye bygg slik at fagstaben befinner seg mellom auditoriene og biblioteket. For meg symboliserer dette en viktig faglig rolle, læreren og professoren som brobygger mellom forelesningen og biblioteksressursene. En god venn har sagt: “a good teacher is one that to the least extent prevents the students from learning”. Tiden da vi kunne basere opplæring på forelesninger, er forlengst forbi. Faglige må bidra til å muliggjøre studentens egen læring i samspill med menneskelige, trykte og digitale kunnskapsbærere. Vi må også erkjenne at studentene selv representerer vesentlige kunnskapsressurser både for hverandre og for fagmiljøene.
I BIs bibliotek har vi ca 100.000 trykte bøker og 40.000 elektroniske bøker. Den siste kategorien er sterkt økende. Vi har 550 løpende trykte tidsskrift og 8000 elektroniske tidsskrift. Digitalisering muliggjør både en økning den tilgjengelige kunnskapen for våre studenter, lærere og forskere. Den muliggjør også en allsteds og alltids tilgang til ressursene.
Den moderne kunnskaper er mobil og global. For å understøtte menneskelig interaksjon inneholder biblioteket grupperom med nettverkstilgang og “Whiteboards” for å støtte gruppeinteraksjon. Biblioteket har også åpne gruppearbeidsstasjoner med bord som har hjul for å muliggjøre fleksible gruppeløsninger.
Biblioteket er både et lokalt kunnskapsreservoar og vindu mot den globale kunnskapsbasen. Biblioteket er en node i et globalt kvalitetssikret vev av informasjonsressurser. Intet bibliotek kan i seg selv forvalte mer enn en liten andel av den relevante kunnskapen på et område Som en analog til Stanley Kubrics fantastiske film Fahrenheit 451, hvor personene representerte hver sin bok, bærer hvert fagmiljø og det tilhørende bibliotek sin egen spesielt relevante eller unike del av den større kunnskapsbasen.
Biblioteket er en node i et globalt nettverk av sammenknyttede kunnskapsreservoarer. Gjennom globalt sammenknyttede utvekslingssystemer for informasjon og kunnskapsressurser er tilgangen på et gitt sted uendelig mye større enn det enkelte biblioteks samlinger. Biblioteket skal gi sin egne lokale brukere tilgang til andre kunnskapsgrener og gi andre brukere tilgang til eget kunnskapsreservoar. biblioteket favner. Solide feste i den kunnskapen biblioteket bærer er nødvendig. Et tre uten solide røtter velter lett.
Det ”glokale” bibliotek
Kunnskap er også et sosialt fenomen som er innfelt i dialog og interaksjon. Kvalitet i forskning og utdanning utvikles gjennom å utvikle kunnskapsressursene og tilgangen til dem. I denne sammenheng er biblioteket både et fysisk og virtuelt rom for kunnskapsressurser og kunnskapsstrømmer. Vi trenger bibliotek som er lokalt forankret og globalt tilknyttet. Det må være mulig å få tilgang til kunnskap fra alle relevante kilder og kunnskapen må være universelt tilgjengelig uavhengig av sted og tid. I et globalt kunnskaps- og nettverkssamfunn øker betydningen av at den lokale kunnskapen er forankret i det lokale samfunnet av kunnskapere.
Veivisere i en virtuell verden
Vi står ovenfor et nesten ubegrenset tilbud av digitalt innhold. Det blir stadig vanskeligere å skille kvalitetsinformasjon fra søppel og støy. BIs nye bibliotek er et av verdens ledende handelshøyskolebibliotek. Arealet gir mulighet for samhandling mellom bibliotekets brukere, og fysisk rom muliggjør utstilling av fysiske tidsskrift og artikler som veiskilt inn i de digitale kunnskapsreservoarene.
I en digitalisert og globalisert kunnskapsverden er kompetente bibliotekarer viktige brobyggere og veivisere. Betydningen av deres kompetanse øker med tilgjengeligheten av informasjon og kravene til ikke bare å motta men å kunne dele.
I 1992 fikk BIs bibliotek prisen for beste norske bibliotek, som en spesiell anerkjennelse av pionerrollen i å skape et bibliotek som støtter opp under læring. BI har ikke hvilt på sine laurbær, men jobbet kontinuerlig og målrettet med å videreutvikle et bibliotek som skal være globalt og allstedstilgjengelig – gi tilgang til verdens rike kunnskapsreservoarer og på samme tid være tilgjengelig for sine brukere som på et gitt tidspunkt er lokale, men også høyst mobile. Vi er svært glad for å ha en slik biblioteksressurs i hjertet av denne bygningen og undervisningsinstitusjonen. Det er et bibliotek som både inviterer til og krever læring og forskning. Biblioteket er en sentral bidragsyter til BIs kvalitet.
Artikkelen bygger på et foredrag som ble holdt 14. oktober 2005 i forbindelse med den offisielle åpningen av biblioteket på Handelshøyskolen BI i Oslo.
