HOLMLIA TUTTI FRUTTI

– Jeg er helt sikker på at ingen kan matche min utrolig lykkelige barndom og ungdomstid her på Holmlia!

Tekst og foto: Kristin von Hirsch

Sindre Augusto Trøeng Garcia (15) er lei av rykter og medienes stigmatisering av drabantbylivet.
– Vi er en stor familie. Alle går ut og inn hos alle og ingen tenker på hudfarge. Jeg har venner fra hele verden og spiser kurdisk, tyrkisk, somalisk, pakistansk og norsk mat om hverandre, sier han.

I det siste har opptøyene i Frankrike kapret mediene – på bekostning av selvmordsbomberne, som på sett og vis har strukket strikken så langt at de begynner å bli del av livets små hverdagsligheter. Et skikkelig ungdomsopprør derimot – i det siviliserte Frankrike, med utbrente biler og busser, se det får det til å rykke en smule i øyelokket. For Frankrike er jo rett rundt hjørnet …
Spekulasjonene får fritt spillerom. Ungdommens råskap? Eller samfunnets? Alle vet vi jo hvordan det står til i drabanten, der betongen ruver og menneskene ikke vet sin arme råd, men bare eksisterer i sine surrealistiske mareritt – som tidsinnstilte bomber…

Det var da jeg fikk telefon fra en redaktør som ville trekke paralleller. Hvordan står det til i den norske drabanten? Kan slike ting skje her i pottittland også? Redaktøren hadde Holmlia i Oslo i tankene, fordi man der finner Norges kanskje mest holdningsskapende bibliotek. De har faktisk fått flere priser for sitt engasjement. ”Årets bibliotek” i 2002, ”Benjamin-prisen” i 2003, og i 2004 fikk de ”OXLO-prisen” (Oslo Extra large), ” …en pris opprettet som en påskjønnelse for særlig innsats og nytenkning i arbeidet med å skape et fleksibelt og inkluderende tjenestetilbud som gjenspeiler mangfoldet i byens befolkning”. Og dessuten – vi husker jo drapet på Benjamin.

Så jeg ringer, og får en vennlig men noe oppgitt respons på mitt utgangspunkt for å ta kontakt. – Jada, bare kom du, men vi fatter ikke hvorfor alle journalister skal hit hver gang det blir snakk om vold og ungdomskriminalitet.
Jeg inviteres deretter til å delta i Toleranseuka, Holmlia biblioteks svar på FN’s internasjonale dag for toleranse.

Menneskebiblioteket
Så en mild novemberdag ankommer jeg Holmlia, med skam å melde for første gang i mitt liv, selv om jeg er født og oppvokst i Oslo. Og det blir en lærerik dag. For Menneskebiblioteket, Norsk folkehjelps nye tiltak for oss fordomsfulle sjeler er virkningsfullt. Ideen er hentet fra organisasjonen Stopp Volden i Danmark, og Norsk Folkehjelp har tatt konseptet til Norge og utviklet det spesielt for skoler. ”Boksamlingen” består av levende mennesker vi ofte har fordommer mot, og ungdommene, 10. klassinger fra Hauketo skole, låner dem i et par timer og får muligheten til å stille alle slags spørsmål, uansett hvor dumme de måtte være. Eneste regel er at du må behandle ”boka” med respekt og levere den tilbake i den tilstand du lånte den.
”Går det an å være slem og kristen samtidig? Hvordan er det å aldri ha sett barna sine? Sitter dere i mørket når dere har fest? Kan en hivsmittet ha kjæreste?”
Lange slamper med maur i rompa og munnrappe berter – alle stilner, blir alvorlige og spørrende, og tiden går altfor fort.

Konsulent Mette Helland Jahr og avdelingsleder Elin Hermansen er fornøyd med responsen fra ungdommene. Klassene fra Hauketo har ikke det beste ryktet, men de oppførte seg eksemplarisk. Og lærerene har gitt uttrykk for at de ønsker å spre informasjon om dette tilbudet fra biblioteket til resten av lærerstaben.
-Vi vet jo ikke alltid om tilbudene våre treffer målgruppa slik vi planlegger det, men det ser vi jo nå at menneskebiblioteket gjør.

– Mange av tiltakene som er rettet mot ungdommen går igjennom skolen, slik som nå med menneskebiblioteket og Saynab. En helt annen sak er tiltak som får dem til å oppsøke oss av fri vilje. Der ønsker vi å gå sterkere inn, og vi ser at vi når dem igjennom stuntpoesi (les: rap etc), tegneserier og musikk. Heldigvis er det jo også slik at de som har vært her i skolesammenheng kommer igjen på egenhånd.

Benjamin
Det var drapet på Benjamin Hermansen i 2001 som fikk Holmlia bibliotek til å ta toleranse og integrering på alvor. Etter begravelsen fikk de en gave på tyve-tusen kroner fra Antirasistisk Senter for å drive ”en eller annen form for antirasistisk informasjon”.
– Vi så det som vårt ansvar å følge opp den positive tanken Antirasistisk Senter hadde da de gav oss penger og slik ønsket biblioteket velkommen som støttespiller i det arbeidet de driver. Så det var begynnelsen på blant annet ARI , vår spesialsamling med antirasistisk informasjon, som vi siden den gang har jobbet kontinuerlig med å utvide. Det drier seg om ren og skjær kunnskapsformidling, og det handler om toleranse, rasisme og ytringsfrihet.
– Når vi er ute på skolene med ARI-samlingen plukker vi ut bøker, poesi, video, tegneserier og musikk vi vet passer de forskjellige aldersgruppene. Vi formidler innhold, leser høyt, gir plass for samtale og får alltid sterke reaskjoner. Alt fra raseri til gråt. Et veldig engasjement som jo ofte kan være begynnelsen på en bevisstgjøring.

Igjennom den kulturelle skolesekken har det de siste årene vært mulig å få boksamlingen ARI presentert langt utenfor bydelens grenser. Så godt som alle østkanstskoler i Oslo har hatt besøk, mens det bare er én vestkantskole som har vist interesse.
– Betyr det at man ikke ser rasisme som noe problem på vestkanten?
– Vi kan ikke si det sikkert, men ser det som et tankekors at man der andelen av ikke-etnisk norske er minst ikke ser det som spesielt nødvendig å ha rasisme som tema.
– Helt misforstått etter mine begreper. For det er jo der det finnes flest etnisk norske nordmenn at det er viktigst å snakke om rasisme.Ved å la være å berøre disse problemstillingene, skaper man jo nettopp grobunn for den uvitenhet og fremmedfrykt som ligger til grunn for de fleste fordommer. Et annet tankekors er at vi de siste to skolesemestrene ikke har fått respons fra en eneste skole. Og det er jo også ganske underlig i og med at det er nye elever hvert år. Man blir jo sånn sett aldri ferdig med rasisme. Ellers må vi jo tilføye at samlingen blir flittig brukt av bydelens egne elever her på biblioteket. Nå har vi for eksempel tegneseriekurs på Holmlia skole basert på ARI-tekster.

Forebyggende
Biblioteket driver sitt forebyggende arbeid både på grasrot- og overordnet plan. Mens de med ARI og Treffpunkt Holmlia (månedlig samtaleforum for Holmlias innbyggere) henvender seg direkte til folk, er ROP, ressurs og problemguppen i bydelen, en tverrfaglig og tverretatlig gruppe som jobber som rådgivende instans for blant annet politikere. Der har også biblioteket fått sin representant. Målet er å kunne fange eventuelle problemer på et så tidlig stadie at de ikke får mulighet til å utvikle seg.
– Vi liker dårlig å bli stigmatisert som en voldelig og rasistisk bydel, og har bestemt at den trenden må snus. For det skjer ikke mer her enn det gjør på Grünerløkka eller Majorstua
– Vet dere hvor det dårlige ryktet kommer fra?
– Egentlig ikke. Som beboer vet jeg hvordan både ungdom og voksne tar vare på hverandre og hegner om hverandre. Vi får ofte følelsen av at folk i andre deler av byen, og landet for øvrig, er mye mer fordomsfulle enn det som er tilfelle her. Her myldrer det av alle slags nasjonaliteter og livssyn, og så lenge folk ikke slåss om jobber og sosiale goder skaper det rom for annerledeshet. Men drapet på Benjamin har nok gjort sitt i forhold til stigmatisering i mediene.
– Hva tenker dere om det raseriet dere leser om i Frankrike nå? Ser dere paralleller?
– Jeg må si at jeg faktisk ikke hadde tenkt tanken da du kom med problemstillingen. Det kan vel kanskje hende at det kan bli slike tilstander i Norge også om noen år, men det fordrer en mye mer likegyldig politisk holdning enn den vi opplever fra våre folkevalgte per i dag. Nå er jeg kanskje en middelaldrende hvit kvinne som ikke føler forholdene på kroppen, men jeg må si at når det gjelder Holmlia spesielt, så føler jeg en sjelden form for kollektiv trygghet.

”Nei”
Klassekampen hadde den niende november en reportasje fra ungdomsskolen på Holmlia som bekrefter denne påstanden. Et gjennomgående ”nei” var svaret da ungdommene ble spurt om de kjente seg igjen i det som skjer i Paris.
Jahr og Hermansen kan bekrefte at ugdommene på Holmlia ofte er frustrerte og oppgitt over hvordan miljøet deres blir presentert i mediene. Og så lei er de, at de når de selv får muligheten til å ta kontakt, stiller opp på rekke og rad med hjertene utapå jakka. Hjerter som banker for Holmlia.
Sindre Augusto Trøeng Garcia, født og oppvokst på Holmlia er den første i køen:
– Jeg blir så provosert. Rykter oppstår selvfølgelig ikke helt uten grunn, og for noen år siden var det kanskje Holmlia et voldelig og utrygt sted å bo, men det var før min tid. Nå er det helt fantastisk her.
– Ingen nasjonsklikker?
– Nei, vi er én familie – alle sammen. Du får kjennskap til alle – helt naturlig. Å bo på Holmlia er å lære verden, hvordan livet er. Du blir ikke skjerma for noe, samtidig er det trygt hele tiden. Jeg føler meg rik og heldig.

Etter møtet med ”menneskebøker” og frittalende og nysgjerrige ungdommer går jeg ut av biblioteket og inn i et Holmlia preget av alle de livets gjøremål som befester menneskets eksistens på jordoverflaten en sen ettermiddag i Norge. Lukten av middag mellom husene, handling på Meny, biler ut og inn av parkeringshus, måker i flukt over lavblokkene. For på Holmlia er kveldshimmelen full av farger, på Holmlia har man skogen som nærmeste nabo, på Holmlia feirer man bursdager, låner menneskebøker, skulker skolen, leser avisen, venter på bussen, på toget, sover, elsker og drømmer – akkurat som alle andre steder.

Lenke til Holmlia bibliotek og ARI:
www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/avdelinger_apningstider/holmlia_filial/article16198-13744.html
Lenkesamling til antirasistisk informasjon utarbeidet av Holmlia bibliotek: http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/holmlia/ari.html
Lenke til Norsk folkehjelp og menneskebiblioteket: http://apu.idium.no/folkehjelp.no/

"Se for deg en kjærlighet på pinne.
Ikke de små, runde 2-kroners kjærlighetene man får kjøpt på Kiwi, men den typen man får kjøpt på tivoli og i dyre godtebutikker.
Store, flate kjærligheter med masse farger som fletter seg inn i hverandre,
former et mønster og blander smak.
Der har du Holmlia."
av Beatriz Jaqutot, hentet fra boka "Hør’a", Damm, 2003.

Holmlia ligger i bydel Søndre Nordstrand, som med sine 35 000 innbyggere er Oslos yngste bydel og like stor som en middels Norsk by. 40 % av befolkningen er under 17 år, og halvparten av disse igjen har minoritetsspråklig bakgrunn.