Danmark – i ekspressfart til Akademia

Siden 2000 har Danmarks Biblioteksskole tatt spranget fra profesjonsskole til forskningsbasert høyere utdanningsinstitusjon.

– Av Odd Letnes, frilansjournalist

Siden 2000 har Danmarks Biblioteksskole tatt spranget fra profesjonsskole til forskningsbasert høyere utdanningsinstitusjon

– Av Odd Letnes, frilansjournalist

Målet er at alle ansatte skal ha en doktorgrad i bunnen, og at skolen skal ha et attraktivt forskerrekrutteringsprogram for studentene. Ved ansettelse er det den akademiske kompetansen som vektlegges størst.

Bibliotekarer har alltid arbeidet med forskning. Men som oftest andres forskning. Møysommelig har de tatt hånd om grå forskningsrapporter, klassifisert og katalogisert dem – og lagt alt til rette for at de skal kunne gjenfinnes og brukes for ettertiden.

Men de siste tiårene har bibliotekarene selv begynt å forske. Trenden er internasjonal. Ved hjelp av vitenskapelige metoder skal utdanningsinstitusjonene innenfor biblioteksektoren heve sin kompetanse og uteksaminere kandidater uten det lillebrorkomplekset mange tidligere har følt i møte med den akademiske omverdenen. Bok og Bibliotek har besøkt Danmarks Biblioteksskole, som er en av verdens største bibliotekskoler, hvor man nå produserer doktorgrader på løpende bånd

Vendepunkt 2000
Det var vært en lang prosess, forteller prorektor Leif Emerek, som også er leder for skolens forskningsutvalg.

– Etter endte universitetsstudier ble jeg ansatt ved skolen i 1973. Det var allerede den gang en spirende interesse for forskning, men vi var først og fremst en profesjonsutdanning, og manglet en akademisk tradisjon. Forskningen var på den tiden veldig personavhengig og spredt på en rekke småprosjekter.

Men i 1999/2000 løsnet det. Da ble skolen omorgansiert, og de mange frittstående fagområdene ble samlet i tre institutter. Samtidig ble det gjort en evaluering av den forskningen som fram til da hadde foregått ved skolen. Til tross for at den var fragmentert, fikk den positivt skussmål. Dermed var det lagt et grunnlag for videre utvikling av skolen og dens forskning, og i 2000 fikk skolen status som en høyere, forskningsbasert undervisningsinstitusjon.

– I dag har det lykkes oss å få til en markant overføring av ressurser til forskning og forskerrekruttering. Det viser seg blant annet ved at et stigende antall ansatte deltar i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Flere er engasjert i internasjonale tidsskrifter, som referees, og en rekke deltar i evaluering av vitenskapelige stillingssøknader eller som doktorgradsopponenter.

Forskningsprogrammer
Etter omleggingen i 2000 har skolen samlet forskningen innenfor tre institutter som til sammen holder i sju forskningsprogrammer.

– Programmene består både av grunnforskning og anvendt forskning og støtter opp om kjerneområdene bibliotek, dokumentasjon og informasjon, sier Leif Emerek.

Instituttene og programmene er i dag:

Institutt for informasjonsstudier (tre programmer):
– Domeneanalyse og infometriske studier
– Komparative studier i kunnskapsorganisasjon
– Studier av interaktiv informasjonssøking

Institutt for bibiotekutvikling (to programmer):
– Bibliotekutvikling og samfunnsmessige forandringer
– Dansk bibiotekhistorie på 1900-tallet

Institutt for kultur og medier (to programmer):
– Mediehistorie og mediesamspill
– Biblioteket som kulturinstitusjon mellom forankring og fristilling

Ph.d og post-doc
Sentralt i skolens forskningsprofil er et forskerrekrutteringsprogram rettet inn mot studentene. Dette er et ph.d.-studium som er normert til 3 års heltidsstudier (180 vekttall) og har samme status som ph.d.-studiene ved andre høyere utdanningsinstitusjoner i Danmark.

– Det er også et mål på lengre sikt at så mange lærere som mulig skal ha doktorgrad eller tilsvarende. Tidligere var det viktig at lærerne også hadde bibliotekarutdanning, men ved ansettelser i dag ligger hovedvekten på den akademiske kompetansen, sier Emerik.

Men mange av lærerne hadde ingen ph.d.-grad i 2000. For å videreutvikle lærerstaben, har skolen derfor etablert en særlig ordning for lærerne, hvor lærere som ikke allerede har en høyere grad, gis muligheten til å søke et ”lærer-ph.d.-stipendium”. De vil da få redusert undervisningstid, og kan ta en ph.d.-grad i løpet av fire år.

– I prinsippet er målet at alle de ”gamle” lærerne skal gjennom dette programmet. For å styrke forskningsprofilen ytterligere, har de lærere som allerede har doktorgrad muligheten til å søke om post doc-stipend som varer fra ett til to år.

I den gamle strukturen, før 2000, hadde lærerne etter hvert fått muligheten til å bedrive 23 prosent til forskning. I den nye strukturen er det satt av 40 prosent til forskning, 10 prosent til administrasjon og 50 til undervisning.

Forskningens betydning
Pengene kommer til skolen fra Kulturministeriet. Noen av dem er øremerket, men det er likevel god mulighet for skolen til å prioritere. Derfor har man kanalisert stadig flere penger til forskning. Skolen har også klart å oppnå finansiering fra andre kilder, både private og offentlige. Særlig i form av samfinansierte prosjekter.

– Men, kommenterer Emerek, å søke andre eksterne midler er et tveegget sverd. Lykkes man, er det godt. Men det kan være en svært ressurskrevende prosess.

– Er det vanskelig å motivere studenter til å bli forskere?

– Nei, mange studenter ønsker en forskerkarriere etter sine fem år. Samtidig merker vi godt hvordan næringslivet fanger opp gode studenter. De kan tilby både spennende og utradisjonelle jobber og gode lønnsvilkår.

– Hva har forskningen gjort med bibliotekutdanningen – og bibliotekarene?

– Det er vanskelig å måle, mener Emerek. – Men når folk kommer ut med en kandidatutdanning, får de oppmerksomhet. Mange begynner i nye og utradisjonelle jobber og fungerer da som ambassadører for utdanningen. Men vi må legge til at denne nye trenden hadde begynt allerede før vi fikk offisiell status som forskningsinstitusjon. Men dette har skutt fart de siste årene.

Internasjonalisering
Hva med internasjonalisering, som er blir et stadig viktigere stikkord for forskning?

Her innrømmer Emerek at det ikke alltid er like lett å stille krav om internasjonal relevans. Mye av forskningen ved Danmarks Biblioteksskole er vinklet mot nasjonale kultur og problemstillinger som er knyttet til danske bibliotekforhold.

– Vi har likevel som mål at alle vitenskapelige ansatte skal publisere minst en artikkel i et internasjonalt anerkjent vitenskapelig tidsskrift. For andre fagområder, som for eksempel innenfor informasjonsstudier, har det gjennom flere år vært helt naturlig å publisere internasjonalt.

– I tillegg deltar vi på en rekke internasjonale konferanser og seminarer, så det er absolutt ingen fare for at reisebudsjettet ikke blir brukt i løpet av året, avslutter Emerek.