Offentlige svigermødre

Av Aslak Sira Myhre

Før massemedias tid var det svigermor som blanda seg inni alt foreldre, og da særlig mødre foretok seg. Svigermor lå i kårsenga, hadde født utallige unger, og visste alt om både hvordan enn skulle fø og fostre de små. Denne kunnskapen delte hun både titt og ofte, i følge tradisjonen gjerne når det trengtes minst.

Nå skal det sies at det var smått med fødestuer i gamle dager, og svigermødrenes viten var ofte en nødvendighet for tryggere svangerskap og fødsel. Det var først i den tidlige industrielle tida at nødvendig overlevert kunnskap blei til utidig mas og svigermors besøk frykta øyeblikk i slektshistorien.

Nå har vi landet fullt av fødestuer, og de færreste bor sammen med verken egne eller andres foreldre når de skal ha barn. I stedet har vi fått massemedier og rikssynsere til å blande seg opp i alt særlig mødre måtte finne på. Bare i den siste uka, uke 47 for de som vil sjekke, har tre aviser hatt førstesida fylt opp av den svenske feministen Nina Bjørk som mener at vi må være hjemme med barna i minst to-tre år. Samtidig kan jeg lese at gravide i alle fall skal holde seg unna kaffe, rå fisk eller kjøtt, trening, stress, alkohol reiser, fly og sjølsagt sigaretter under svangerskapet for å sikre et maksimalt intelligent og lykkelig barn.

Gravide, barne- og oppdragelsesartiklene i norsk presse er en ekspanderende fryktindustri. Det er ingenting vordende foreldre er reddere for enn å skade barnet sitt, det er som med terror, blir vi først redde for det så gjør vi hva som helst. Det skal fullammes til barnet er minst seks måneder, og aller helst i to år. Morsmelken er i øyeblikket den eneste veien til lykkelige og harmoniske barn, noe som sjølsagt er et problem for alle dem som rett og slett ikke kan amme. Jeg har møtt folk som har blitt skremt til å gå gjennom de utroligste smerter for å presse ut noen dråper morsmelk av tørre bryster.

Hvis mor spiser feil, røyker, drikker eller danser, så vil det få katastofale konsekvenser for barnet. Er man for snill eller slem, for mye eller for lite tilstede i oppdragelsen vil det gå like ille. For ikke å snakke om alt man må ha. Fryktindustrien er en unik markedsdriver for alle som selger mer eller mindre fornuftige redskaper som skal hjelpe barnet gjennom oppveksten.

Det er likevel ikke det verste. Nei, verst av alt er de tonnene med dårlig samvittighet rikssynserne laster på oss. Når alt kan spores tilbake til noe mor spiste eller røykte under svangerskapet, kan også alt som gått galt være mors feil.

De offentlige svigermødrene, enten de heter Gro Nylander eller Nina Bjørk, påfører landets mødre skyld og skam like effektivt som gamle dagers prester og mørkemenn. De blander seg i ting de strengt tatt ikke har noe som helst med. Kan hende mener Bjørk og mange med henne at barnehager ikke er bra for to-åringer. Så får hun være hjemme med sine egne barn, men hun har ingen rett til å gjøre sine egne morsinstinkter til et imperativ for alle andre. Amming er helt sikkert bra, og det er ikke minst praktisk, men man blir ikke dum av morsmelkserstatning. De fleste jeg kjenner er bokstavlig talt flaska opp på det uten at det har ødelagt for dem i noen IQ test jeg har hørt om.

Det er en påtrengende vilje til å styre andres liv i de offentlige debattene om barneoppdragelse. Sjøl er jeg sterk tilhenger av såvel barnehager som kollektivt oppdragelse, og mener at alle offentlige støøteordninger skal sørge for at menn tar mest mulig del i barns oppvekst. Men jeg ringer ikke på hos naboen som er uenig med meg og forteller at barna hans kommer til å bli narkomane fordi han ikke gjør det på samme måte som meg.

Djupest sett driver de offentlige svigermødrene kontroll med kvinner og kvinners liv. Den evige dårlige samvittigheten de kan påføre, gir dem en unik mulighet til å bestemme hvordan det passer seg for damer med barn i mage eller hage å oppføre seg. Jeg hadde foretrukket ei kjeftesmelle på brisken i kammerset framfor dem.