-Respektløst

Publisert Sist oppdatert

Viktig avhandling for bibliotekene kun tilgjengelig på engelsk

Av Chris Erichsen

 
 – Er det for mye forlangt at forskere gjør hva de kan for å formidle resultatene av
sitt arbeid? spør Mariann Schjeide.

 

FORSKNINGSFORMIDLING -Vi vet alle hvordan det står til i folkebiblioteknorge. Rundt omkring i biblioteka sitter det folk i 60 prosent-stillinger og kjemper for livet. Vi drukner ikke i forskningsresultater i denne bransjen. Når det endelig kommer noe som vi kan bruke i hverdagen vår så er det ikke tilgjengelig for andre enn den akademiske eliten!

Biblioteksjef Mariann Schjeide i Ålesund er provosert av det hun oppfatter som en respektløs arroganse fra akademia i hovedstaden. Bakgrunnen er at førsteamanuensis Svanhild Aabøs doktoravhandling om folkebibliotekenes verdi kun er tilgjengelig på engelsk. Ikke en gang et sammendrag finnes på norsk.

Avhandlingen bruker en metode kalt ”betinget verdsetting”. Ved hjelp av ”ledende” spørsmål som for eksempel tar utgangspunkt i at det lokale biblioteket er truet av nedlegging til fordel for utdanning og eldreomsorg er folk blitt bedt om å verdsette biblioteket. Resultatet av undersøkelsen, hos et representativt utvalg av befolkningen på 999 personer, er usedvanlig klart:
94 prosent av befolkningen mener det er en demokratisk rettighet å ha bibliotek i kommunen sin, uansett om de bruker det eller ikke. Og: De er villige til å betale fire ganger mer over skatteseddelen for å beholde det, dersom dets eksistens er truet i en presset kommuneøkonomi.
-Jeg skjønner at Svanhild Aabø må kunne vise overfor det internasjonale forskningsmiljøet at hun behersker en bestemt teoretisk metode. Men dette handler jo om oss! Da jeg tok det opp på et møte i Hamar i september hvor Aabø presenterte sin avhandling, fikk jeg til svar at det ville komme et sammendrag, på engelsk, i utenlandske tidsskrifter! Skal ikke vi som kjenner presset mot folkebibliotekene på kroppen kunne nyttiggjøre oss dette i fullt monn? spør Mariann Schjeide.

-Er det for mye forlangt at forskere gjør hva de kan for å formidle resultatene av sitt arbeid? Selv ville jeg blitt hysterisk av glede dersom noen ville formidle noe jeg har gjort, avslutter Mariann Schjeide.

 

– Norsk som fagspråk avvikles

Mariann Schjeide får støtte av professor Birgit Brock-Utne ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.

– Jeg er helt enig i kritikken. Selvsagt burde avhandlingen vært tilgjengelig på norsk. Jeg var for en tid siden opponent på en doktorgrad i Sverige der doktoranden hadde laget undervisningsmateriell i fredsundervisning i svensk skole – avhandlingen var skrevet på engelsk. Mange av lærerne som hadde vært med å prøve ut materiellet var tilstede i salen. Da jeg som mitt første spørsmål spurte hvorfor hun hadde skrevet på engelsk og ikke på svensk, klappet lærerne bak i salen, sier hun.

Brock-Utne leder masterprogrammet i sammenliknende og internasjonal pedagogikk og er spesiellt engasjert i det hun kaller ”avviklingen av norsk fagspråk”.

– Det er grunn til å hevde at det norske språk er truet og at mange universitets- og høyskolemiljøer bidrar til dette. Og Norge er mer iherdig enn noe EU-land i samordningen av høyere utdannelse i Europa. Grunnen er bl.a. at man vil demme opp for strømmen av asiatiske studenter til USA. Dette støttes opp av et nytt finansieringssystem ved universitetene som belønner instituttene etter hvor mange engelskspråklige publikasjoner de vitenskapelig ansatte skriver. Det vises liten bevissthet om hva dette systemet gjør med norsk som fagspråk, sier Brock-Utne.

Powered by Labrador CMS