Leder: Avskjedshilsen
Fra Chris Erichsen til Bok og biblioteks lesere, framført rytmisk, følsomt og kaldt, i full offentlighet ved Bok og
biblioteks fest på Strykejernet i Oslo 27. oktober 2006.
De fem siste diktene fra den syvende og siste uka, Våkeuke – hovmot, i Georg Johannesens (ære være hans minne)
syklus Ars moriendi eller de syv dødsmåter:
Onsdag (etter Palladas)
En hedning i Alexandria
tenker over livet mens
kristent pakk
ødelegger den gamle kultur
”Er det sant at vi grekere
virkelig døde
og bare virker levende
etter vår død
fordi vi tror at drøm er liv? Eller:
Det er vi som lever
mens livet blir drept?”
Grekeren som skrev dette så
oldtidens største bibliotek
bli brent
Torsdag (etter Blake)
Hva er prisen for erfaring?
Kjøper menn den for sang?
Eller visdom for en dans i gaten?
Nei, den blir kjøpt for alt en mann har
Hus, hjem og familie
Visdom blir solgt på det øde torget
der kundene aldri kommer
og på steinåkeren der bonden
forgjeves pløyer etter brød
Fredag (etter Brecht)
Selv syndfloden varte ikke evig
De svarte vannene rant en gang vekk
Sannelig, svært få varte så lenge
Treet forteller hvorfor det ikke bar frukt
Dikteren forteller hvorfor han skrev dårlige dikt
Generalen forteller hvorfor han tapte krigen
Malerier, malt på råttent lerret
Loggbøker fra ekspedisjoner, levert til glemsomme
Motig oppførsel, som ingen la merke til
Lørdag (etter Brecht)
Skal den sprukne vasen bli brukt som potte?
Skal den latterlige tragedien bli spilt som farse?
Skal den herjede elskede bli satt til å vaske opp?
Lovet være dem som forlater falleferdige hus
Lovet være dem som bolter døren for tapende venner
Lovet være dem som kan glemme en ugjennomførbar plan
Huset ble bygd med materialer som kunne skaffes
Opprøret ble gjort med opprørere som kunne skaffes
Bildet ble malt med farger som kunne skaffes
Søndag (etter Brecht)
Sølvpoppelen: en lokal skjønnhet
I dag: en gammel kjerring
Innsjøen: en tallerken oppvaskvann, ikke rør
Fuksier og løvemunn: billig og gloret
Hvorfor? I natt i en drøm så jeg fingre
peke på meg som på en spedalsk
De var slitte og brukne
Dere vet ingenting! skrek jeg
skyldbevisst
