– Legg bibliotekreformen på is

Publisert Sist oppdatert

”Bibliotekreform 2014” burde legges på is inntil museumsreformen er skikkelig evaluert. Da ville man hatt kunnskap til å gjennomføre en bedre utvikling av biblioteksektoren.

Av Odd Letnes

Budskapet kommer klart og bestemt fra museumsbestyrer Alexander Ytteborg. Han leder ”det konsoliderte” Hallingdal Museum som består av seks enheter som geografisk befinner seg fra Nesbyen i sør til Dagali i nord, med administrasjonen i Nesbyen.

– Det første man må vite er at konsolidering er en svært omfattende prosess, mener han. En overordnet forutsetning er at det også bevilges statlige penger til å gjennomføre den, i tillegg til bidragene fra kommunen og fylkeskommunen.

– Det kan høres banalt ut, men det kan ikke gjentas for ofte: Det er viktig å skape størst mulig eierskap til den nye strukturen. Alle involverte parter i kommunene, fylkeskommunen og de ansatte i institusjonene, må tas med i prosessen.

– For det er gjerne slik at man føler et ansvar for sin avdeling og sine brukere. Når man skal begynne å forholde seg administrativt til en ledelse som ligger opptil mange mil unna, kan engasjementet lett bli svekket. Det er viktig å få alle til å godta at man bygger en ny ”bedrift”.

Politisk tautrekking
Det fører over på en annen snublestein. Hvor skal den administrative enheten for regionen ligge? Her kan det lett oppstå politisk tautrekking og interessekonflikter. Proteksjonisme og patriotisme er også kjente begreper i ABM-sektoren, mener Ytteborg.

Det er dessuten viktig å være klar over at den dagen man starter en konsolideringsprosess – for Hallingdal museum varte den bortimot tre år – er det den som kommer til å stå i fokus. I alle fall opplevde vi arbeidet som såpass ressurskrevende at mye faglig arbeid ble liggende og hope seg opp. Det var frustrerende for de ansatte og det gikk ut over kvaliteten for brukerne, forteller Ytteborg.

– Hvordan har brukerne fått det etter reformen?

– Jeg må dessverre si at brukerne, enten de er turister eller lokalhistorikere, på sikt kan få et dårligere tilbud. Museene har ingen lov i bunnen, vi er avhengige av å tjene penger. Dersom budsjettene krymper, vil det lett kunne gå ut over bemanningen for museene, noe som igjen vil gå ut over publikumsarbeidet. Med andre ord en klassisk ond sirkel, sier Ytteborg.


Rasering?

Ytteborg er ikke uten videre overbevist om at konsolidering vil gi et bedre bibliotektilbud. Snarere tvert imot deler han manges frykt for at det kan skje en rasering av bibliotektilbudet i enkelte deler av landet.

– Biblioteket har, kanskje i større grad enn museet, vært et sosialt møtepunkt og gitt kulturelle opplevelser til brukergrupper med ulike behov. En bokautomat, for eksempel, kan kanskje tilfredsstille en lov som sier at man skal ha et bibliotektilbud i alle kommuner. Men bak et slikt tiltak ligger det en instrumentell tankegang som jeg mener bryter radikalt med den måten man hittil har tenkt bibliotek på.

– Hva er de største ledelsesutfordringene i et konsolidert museum?

– Det kan ofte være langt fra administrasjonen til enhetene ute i regionen. Det kan gjøre det vanskelig å få informasjon ut og inn. Det er heller ikke alltid like lett å ta pulsen på enhetene ute og vite hva man føler er viktig eller vanskelig i kommune A eller B. Og for de enkelte enhetene kan det være enda vanskeligere å vite hva kollegene omkring i de andre avdelingene er opptatt av.

– Det er derfor viktig å etablere møteplasser og arrangere prosjekter på tvers av regionen, for å bygge opp en mer enhetlig organisasjon, avslutter Ytteborg.

 

Powered by Labrador CMS