Vaktmester´n: Amor fati, sa boka
… og forsvant ned i papirkomprimatoren. Lenge før noen fant på tullet med Miljø-Fyrtårn, hadde hovedstadsbiblioteket installert papirmosemaskin for resirkulasjon. Glomma Papp satset på gjenvinning allerede for 75 år siden. Før En flyktning krysser sitt spor så dagens lys, var altså ting på gang for å gi papiret et liv etter døden. I papirkverna gjelder Janteloven. Tittelen spiller null rolle. Høyverdige klassikere som er belest til bokryggen brister, deler skjebne med innholdsløse pappesker; om du heter Madame Bovary, havner du like fordømt sammen med Ali Kaffe 40 tilbudspakker. I digre baller befordres den moste massen til fabrikk og kokes til suppe, som etter å ha passert et maskineri på størrelse med tre Deichmansaler, ender opp på rull. Det er da det nye livet begynner. Kanskje blir det bok av det (igjen). Som forfatter har jeg fått to boktitler antatt gjennom innkjøpsordningen. 70 eksemplarer av den siste havnet imidlertid uleste i komprimatoren. Kanskje holder du noe av det resirkulerte papiret mellom hendene akkurat nå. I 1995 jobbet jeg som hjelpemann i et tømrerlag, da de ringte fra Kristelig Studentforbund og spurte om jeg kunne huse en kar som ikke hadde oppholdstillatelse. Jeg sa ja til én natt, "smuglet" ham hjem og fikk høre om en fantastisk flukt fra hjemlandet i Afrika, og minst like fantastiske historier etter ankomsten i Oslo. Disse ble kokt sammen til doku-hybrid-romanen "Uten tilknytning til riket" som utkom 6. februar 96, samme dag som en politimann sto tiltalt i lagmannsretten. Det gjaldt ulovlig arrestasjon av afrikaneren. Boka bidro til å gjøre saken kjent. Men før min medforfatter og jeg kom så langt, hadde skrivesamarbeidet raknet. Vi endte i rettssalen. Det dreide seg om retten til å selge boka, som jeg hadde gitt ut på eget forlag. Størstedelen av opplaget var da allerede innkjøpt og spredd på landets folkebibliotek. De 70 eksemplarene tok jeg med i rettssalen. Advokaten mente det kunne mykne opp motparten. Det handlet tross alt bare om en pappeske bøker. Hvorvidt det hjalp skal være usagt. Dommen ble delt etter ekstraomgang i Borgarting lagmannsrett. I mellomtida hadde åra gått, og jeg skiftet jobb både en og to ganger. Da de ringte fra Tinghuset og ba meg hente de 70 bøkene jeg ikke fikk lov til å selge, var jeg for lengst vaktmester i en bygning to kvartaler unna. Så jeg tok like godt trillebåra og hentet dem opp til Deichman. Ikke til bokhyllene selvfølgelig, men til et privat lager oppå matskapet i vaktmesterrommet. Men en formiddag jeg ikke var på vakt, ble det foretatt en høyst betimelig storopprydding. Ved en misforståelse havnet de (for)dømte eksemplarene i komprimatoren. Amor fati. Elsk din skjebne. Nils A.RAKNERUD
