Arena: Tromsø – Nytt bibliotek med gammel filosofi

Når Tromsøs flunkende nye bibliotek slår opp dørene om halvannet år vil god, gammeldags litteraturformidling stå i sentrum.

Av Christer Pedersen

– Vi er nødt til å gjøre valg. Vi må fokusere på det vi vet at vi kan – og la andre ta seg av det vi ikke har mulighet til å være best på, sier biblioteksjef Einar Dahl.

Fristelsen kan være stor når et helt nytt bibliotek står ferdig til å satse på tidstypiske og ressurskrevende ”skryteprosjekter”. Å la biblioteket fylles av moderniteter, og kun bli et senter for informasjon med datamaskiner, multimedia og andre dippedutter.
Biblioteket i Tromsø har valgt å gjøre det annerledes når de flytter inn i sitt nye bibliotek sommeren 2005.
– Vi ønsker å satse våre ressurser på vår kjerneoppgave, dvs litteraturformidling. Om man ser seg rundt i samfunnet er det kun bibliotekene som har den kompetansen som kreves til det, sier Dahl.
Moderne, databaserte informasjonsløsninger og avansert teknologi vil det alltid være andre som er flinkere på enn kommunebibliotekene – derfor ser Dahl ingen hensikt i å hive seg på lasset.

Må velge bort
– Vi kommer aldri til å være nummer én på det området. Derfor vil vi ta til takke med å være nummer tre eller fire – og ta i bruk løsninger som vi vet fungerer, og som det finnes et reelt behov for sett fra biblioteksbrukernes ståsted, sier han.
Ikke sånn å forstå at biblioteket i Tromsø skal drives etter gammeldagse prinsipper, men de knappe ressursene som står til rådighet krever at man velger bort ting.
– Vi skal selvsagt ha datamaskiner, internett og multimediaverktøy også hos oss. Men det kommer ikke å være vår kjerneoppgave, sier Dahl.
Dahl tror også at biblioteket – innenfor sine relativt trange rammer – kommer til å være nødt til å velge bort enkelte grupper. Eksempelvis tror han ikke at det vil være plass til universitets- og høgskolestudenter i samme utstrekning som i dag. De vil være nødt til å søke seg til institusjonsbibliotekene for å finne sin faglitteratur og leseplasser.
– Vi har nå muligheten å se på vår virksomhet på nytt, og teste nødvendigheten i det vi gjør. Er det noe vi må velge vekk for å kunne satse på områder vi føler at vi må dekke – så gjør vi det.

Samarbeid med andre
Dahl tror at så mye som 80 prosent av bibliotekets virksomhet kommer til å handle om litteraturformidling til barn, ungdom og voksne. I hvert fall er det det som er målsetningen i den planleggingsfasen biblioteket er inne i. De resterende 20 prosentene – eller det som Dahl omtaler som ”livet mellom hyllene” er ennå på skisseringsstadiet.
– Vi er i gang med dette nå, og vi har søkt oss ut av biblioteksverdenen for å få innspill. Vi har møter med andre kulturinstitusjoner, kommunen, politikere og andre, forteller han.
Institusjoner som biblioteket ønsker å samarbeide aktivt med er eksempelvis byarkivet, bymuseet, de forskjellige institusjonsbibliotekene på UiTØ, HiTØ og Polarmiljøsenteret.
For til tross for den klare målsetningen om å være litteraturformidlingens fremste bastion i Tromsø ønsker ikke Dahl og kollegene å låse seg for mye i sin tankegang.
De siste tiårene har biblioteksvesenet utviklet seg svært mye, og hva fremtiden vil bringe er det ingen som vet. Fleksibilitet vil derfor være viktig, mener han.
Derfor er Tromsø Sentrumsforening invitert til å samarbeide. Biblioteket vil være en så markert del av sentrum at Sentrumsforeningen bør og får være med når fremtiden skal diskuteres.
– Vi åpner våre dører omtrent samtidig som det nye Hålogaland Teater. Det vil også være en naturlig samarbeidspartner for oss, med eksempelvis høytlesning, mindre teateroppsetninger osv, sier Dahl.