Skolen gjennomsyret av sensur?

Publisert Sist oppdatert

”Den norske skulen har no fått tilgang på ein god slump med pengar gjennom ”Gje rom for lesing”-midlane, og så kjem "Den Kulturelle Skulesekken" i tillegg. Eg blir nødt til å stille meg sjølv spørsmålet om den norske skulen i det heile tatt er i stand til å forvalte desse midlane på ein adekvat måte”.

Det er barnebibliotekar Stig Elvis Furset i Rygge bibliotek som skriver dette på Biblioteknorge-lista, med utgangspunkt i at det under aksjonen til Foreningen !les i høst kom fram at en del skoler brukte innholdskontroll på pocketbøkene som ble delt ut til elevene. Sider er regelrett blitt revet ut av bøkene og skoler har meldt seg ut av aksjonen. Furset og flere andre innsendere har også selv opplevd direkte og indirekte sensurforsøk i sin virksomhet som bokpratere i skolen.

Dette gjelder bl.a. "kontroversielle" bøker som Eggg av Stein Erik Lunde (kan inspirere til farlige rampestreker!), Sinna Mann av Gro Dahle og Svein Nyhus (for sterk!) og Elefantevangeliet av Hans Sande (blasfemisk!). Er det lærerutdanninga, læreplanen eller redselen for foreldrenes reaksjoner som er opphavet til dette konservative kultursynet?, undrer Furset.

Koseligheten
‘Jeg tror de savnet koseligheten, at de ville ha den gode
gjenkjennelsen til sine egne barndomsopplevelser av litteratur. Det tyder også på at de har et lavt kunnskapsnivå mht. samtidslitteraturen, og en uprofesjonell holdning til litteratur. Det er til å grøsse av, når vi tenker på lærernes formidlerrolle. Men – lærerutdanningene har i dag ny, norsk barnelitteratur i sin utdanning. Det er lov å håpe’, skriver Åse Kristine Tveit.

Invill Dahl skriver: ‘Stig Elvis Fursets innlegg er et eksempel mange kan kjenne seg igjen i. Trøsten får være at alle lærere ikke er like, og for den saks skyld: alle bibliotekarer er heller ikke like. Vi kan nok også finne eksempler på bibliotekarer som ville reagert på samme måte som lærerne Furset traff…’

Ingen av disse konservative bibliotekarene har gitt seg til kjenne på BibliotekNorge foreløpig. Situasjonen i skoleverket er imidlertid heller ikke helsvart, i følge Ragna Helene Vestrheim: ‘Ei av mine viktigaste roller i jobben dei siste åra, har vore å reise rundt på skular og lærar-rom for å ha bokprat – vise litt av det fantastiske mangfaldet : ALDRI har eg opplevd noko liknande som det du beskreiv! Eg vil heller sei at eg er kry av kor opne dei er for nye, ikkje så lite eksperimentelle, bøker på skulane! Eg opplever til fulle at skulane satsar på leselyst og hipp hurra for skulane i "mine" tre kommunar.’

Henriette Primberg maner Furset til forsiktighet, og oppfordrer til konstruktiv dialog med lærerne: ‘Det vil nok alltid være konflikter mellom lærere og bibliotekarer, fordi vi har så forskjellig tilnærming til litteraturen, og jeg forstår at du blir
provosert. Jeg vet bare ikke om det nytter så mye å krangle, for hvis lærerne ikke har tillit til oss i det hele tatt så klarer vi i hvert fall ikke å dytte på dem ny, god skjønnlitteratur, da blir de mistenksomme til en hvilken som helst bok vi har i handa.’

Powered by Labrador CMS