Å kunne lese – døråpner til en ny verden

I framtida ser vi for oss at biblioteket må dyrke et samarbeid på skolen, både i seksjoner og med lærere, slik at vi kan gi elevene det beste tilbudet de kan få.

Da skaper vi leseglede og vi kan gi elever og lærere rammer bygget på et oppdatert bibliotek som både har utstillinger, forfatterbesøk, bokklubb og spill-klubb. Da kan vi snakke om at biblioteket er skolens hjerte.

I alle de skandinaviske landene er lesekompetansen truet. I Norge er andelen av ungdommer som ikke leser stigende, og bibliotekene melder om synkende utlån. I Sverige viser undersøkelser at de som leser mest og klarer seg best, er barn av høyskoleutdanna, mens så mange som 35 % av elevene kommer fra lavt utdanna hjem og er de som leser minst og klarer seg dårligst. I Danmark rapporteres det at skoleelever stadig leser og staver dårligere.

Vi ser at de skandinaviske skolene, uavhengig av forskjellene, opplever en likhet i at de alle fokuserer på at lesing er viktig. Nettopp fordi lesing er forutsetninga for å kunne lære og tilegne seg kunnskap. I Norge er lesing en av de grunnleggende ferdighetene, og i den nye skissa til læreplan i norsk, gis faget ansvar for å utvikle kompetanse i lesestrategier, skjønnlitterær lesing og kritisk vurdering av tekst. 

Lesing har en utjevnende effekt da den stiller alle på samme nivå. Kan du lese godt, forstår du mer – og forstår du mer, vet du mer og kan i økt utstrekning være med og reflektere og drøfte. Premisset for tekstforståelse ligger i lesetrening. Daglig opplever vi at noen elever fra lavere sosiale lag har en tekstforståelse fullt på høyde med andre. I samtaler med eleven om hvorfor det er sånn, hvilke stimulanser eleven har fått, viser det seg at kunnskapen – eller forståelsen – ikke har kommet gratis, men som et resultat av at de er blitt lest for. Det har vært et fokus på å finne gode og relevante bøker til dem. Det en gang erkjente kan ikke averkjennes – og har du først lært deg å lese, finne gode bøker, etablert interesser og erfart at du er på høyde med andre, er du som bitt av en basill. Det vil forfølge deg, interessen vil kanskje svinge alt etter tid og press og stress, men boka, den legger du aldri bort. Du vender på ulike tidspunkt tilbake til den – alltid og for alltid. 

Det står i rammeverket for de grunnleggende ferdighetene at «skolen må gi alle elever likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger.» Noen er selvdrevne, noen må varlig skyves, mens andre må oppleve repetisjoner og samtaler før de opplever veksten. Det er sånn det er, og må være – men vi kan aldri gi opp, for det handler om « innsikt i elevenes behov, varme relasjoner og profesjonell dømmekraft. For å skape motivasjon og læringsglede i undervisningen trengs et bredt repertoar av læringsaktiviteter og -ressurser innenfor forutsigbare rammer.» Det å skape et rom for lesing er derfor svært viktig, da det kan skape en elev med leseglede.

Forutsigbare rammer

Nå er vi ved kjerna: forutsigbare rammer. Det å kunne lese handler om å skape mening og økt forståelse, og vi får innsikt gjennom andres erfaringer, meninger og opplevelser. Det er dette som er skolens hjerte – skape et grunnlag for læring. Grunnlaget ligger i ordet – i boka – og den finner vi på biblioteket. 

Også blant elevene ved Vågsbygd videregående skole, har vi opplevd en foruroligende nedgang i antall elever som leser eller interesserer seg for å lese. Det er ikke på grunn av dårlig innsats hos oss, selv om vi er de første til å innrømme nettopp det, nei, det handler om en nedadgående trend i hele samfunnet; lesing suger, sosiale medier, Internett, spill – er så mye gøyere. Dess kortere tid det tar for å oppnå en tilfredsstillelse og jo mindre arbeid eller egeninnsats det krever, dess mer tid til overs for noe annet «lettkjøpt, lettspist, lettgjort – unyttig», er mantraet. 

I fjor fikk vi flere førsteklasser der en rekke elever fortalte at de ikke hadde lest siden tredje-fjerde klasse. Foreldre var bekymra uten at det hadde leda til ei handling – det var som om alle aksepterte at sånn var det, og lot barna drive med alt annet enn å lese bøker. 

Det er klart det er en forskjell på å lese ei bok kontra korte tekster. Den største forskjellen er at i stedet for å bli underholdt, underholder du deg selv når du sitter rolig og slapper av og forsvinner inn i bokas verden. Undersøkelser har vist at en stor del av den voksne skandinaviske befolkninga, og en voksende del av de unge, har problemer med å lese – de er funksjonelle analfabeter. I takt med informasjonssamfunnets utvikling blir lesekompetansen ikke mindre betydningsfull. En stor gruppe barn, unge og voksne vil derfor oppleve den teknologiske utviklinga som ei begrensning på egne muligheter for å delta i samfunnslivet, særlig om ikke noe gjøres.

Dette at så mange av de nye elevene ikke leste, ble en vekker for oss, og på et drøftingsmøte like etter, tok vi opp saken med skolens ledelse og fortalte om utviklinga. I forkant hadde vi vært i kontakt med hverandre, og vi hadde noen løse planer for hva vi ønska å gjøre. Bibliotekar utvikla ei skisse for prosjektet som ble godkjent av seksjonsleder. Først ble det gitt tillatelse til å bruke 45 minutt per klasse men, det ble hurtig klart at dette ikke var lang nok tid. Vi så også at dette måtte gjøres obligatorisk for alle klasser. Derfra utvikla prosjektet seg, og etter en stund hadde vi ei satsning klar. Vi fikk med oss norsklærerne slik at vi ved oppstart i år kunne legge forpliktende planer på bordet for hvordan vi skulle utvikle samarbeidet. I de påfølgende trinnmøtene la vi årsplanene for alle trinn for året 2018-19. Vi definerte tre hovedmoduler: lesing, kildebruk og -kritikk og akademiske henvisninger – i den rekkefølga rent progresjonsmessig.

VG1 – leseprosjektet (høsten)

Alt tar utgangspunkt i eleven. Bibliotekaren kartlegger lesevanene deres ved å spørre om de leser, hvis ja, hva de leser og hvis nei, hva de kunne tenke seg å lese. Skjemaet skal være enkelt. 

Tilbake på biblioteket starter arbeidet med kartlegginga, føring av statistikk og det å gruppere bokinteressen. Basert på interessen, lager bibliotekar ei digital bokkasse til klassen – PowerPoint brukes til dette (enkel å redigere og justere). 

Noen dager seinere – det er viktig at perioden mellom første og andre besøk ikke er lang – kommer bibliotekar tilbake til klassen og presenterer utvalget av bøker. Vi presiserer at utvalget er basert på klassens interesser og ønsker. Det visuelle blir understøtta av bibliotekarens presentasjon av hver bok – og jo bedre bibliotekaren er som bokselger her, jo større interesse for de valgte bøkene.

Etter at bøkene er presentert, går klassen til biblioteket for å låne boka. Vi er et lite bibliotek, slik at vi ikke har mange eksemplarer av hver, men sammen med faglærere og lesekyndige elever, finner vi bøker til alle. Vi gjør faktisk det, for vi bestiller til dem som ikke får bok. Det blir noe ventetid inntil boka de har ønsket seg ankommer, og når den er her, får eleven ei hentemelding på SMS.

Kanskje noe av det aller viktigste for å få dette til å bli en kilde til kunnskap og læring, er å sette av tid til lesing på skolen. Norskfaget er nasjonalt gitt hovedansvaret, et ansvar vi effektuerer ved å sette av tid til å lese. Lesetida organiseres hovedsakelig sånn at det settes av én skoletime per uke, der det er fokus på å lese.
Vi har opplevd at i starten kan elever glemme boka, at noen drar hjem etter den, andre låner ei annen bok – for det er gått sport i å lese. Det fins en rekke måter å lese på – noen ønsker lydbok, men de aller fleste liker den analoge versjonen. Noen vil ligge over pulten, noe lettere henslengt og sågar noen under pulten – noen med musikk i ørene, noen spiser, men alle er stille. Lesestunden for ungdommen har en tilleggsfunksjon ved at den er sosial, motiverende, utjevnende og gir elevene en kognitiv pust i en ellers travel hverdag. Den er et av ukas store høydepunkt. 

VG2 – kildeopplegget (våren)

Til grunn for opplegget har vi satt oss inn i Kildekompasset i tillegg til Google scholar.

Bibliotekar kommer inn i hver klasse i en dobbelttime. Den starter med å gjennomgå korrekt kildebruk og at vi må være observante på at enkelte kilder ikke nødvendigvis er sikre. En del av opplegget er også å lære dem å søke, og hvordan vi gjennom tegn kan avgrense og utvide søket.

For å sikre oss at det vi sier også er det de lærer, har vi laget en oppgave der elevene fysisk må til biblioteket for å finne kildene (to). Den ene kilden er ei fagbok, den andre et skjønnlitterært verk. Begge kildene skal det refereres til på en korrekt måte i dokumentet, som leveres og blir vurdert av norsklærer – og elevene får en karakter. 

Oppgaven tar utgangspunkt i fordypningsbesvarelsen som de skal skrive med en gang VG3 starter – det betyr at vi jobber med dette fra juletider i VG2 og får elevene til å peile seg inn på mulig oppgav basert på egne interesser. Vi går mer og mer over til to ulike alternativ de kan velge, et språklig eller et litterært; elevene velger to eller tre bøker – tematisk eller litterær sammenligning. 

VG3 – akademisk henvisning

Nå er vi så langt i utdannelsesløpet at den akademiske oppgaven skal skrives. Da er det naturlig at bibliotekar gjennomgår krav til akademisk henvisning slik at elevene forstår hva de gjør.

Hva er parafrasering, hvordan bruke parenteser og fotnoter – APA 6th (Kildekompasset).

Også her har vi laget en oppgave der vi har laget en tekst hvor elevene skal plassere parafrase, sitat og fotnoter på riktig sted. Denne skal leveres norsklærer, som vurderer den – og elevene får karakter.

Avrunding

I og med at norskfaget og biblioteket arbeider tett sammen, kan vi enkelt snu og justere opplegget. Likevel er det sånn at når årsplanene legges, er det slik det blir – og da må de ulike lærerne justere egen halvårsplan etter dem. Bibliotekar deltar på seksjonsmøter ved behov, slik at vi kan finjustere. 

Når det gjelder biblioteket og framtida, ser vi for oss at vi må dyrke et samarbeid på skolen, både i seksjoner og med lærere, slik at vi kan gi elevene det beste tilbudet de kan få. Da skaper vi leseglede og vi kan gi elever og lærere rammer bygget på et oppdatert bibliotek som både har utstillinger, forfatterbesøk, bokklubb og spill-klubb. Da kan vi snakke om at biblioteket er skolens hjerte. 

Av Ida Lind Simonsen (bibliotekar) og Arne Jørgen Løvland (norsklærer)

… en episk, komplisert og kreativ dystopi som utfordrer leseren på flere plan. Et komplekst og gripende verk med mye spenning som vil appellere til unge … Elev om Rød revolt

Du er fylt, Laia. Full av liv og mørke og styrke og mot. Du er i drømmene våre. Du vil brenne, for du er en glo i asken. Det er skjebnen din. Elev om En glo i asken

Selv om årstallet for lengst har passert, finnes det i dag flere trusler mot ytringsfriheten og privatlivet. Vil du klare å hindre romanen om Orwell’s dystopi fra å bli ei faktabok? Elev om 1984