Trøndelag fylkesbibliotek er ikke som andre bibliotek, dette biblioteket lager bøker selv.

Fylkesbiblioteket har regien på 75 nye sørsamiske barnebøker som er oversatt fra norsk, engelsk og svensk.

– Vi begynte med såkalte løse oversettelser. Det vil si at våre oversettere lagde papirark som foreldre og lærere kan lime inn i bøkene, for det meste bildebøker for aldersgruppen tre til sju år. Det sier prosjektleder Morten Olsen Haugen i Trøndelag fylkesbibliotek som holder til i Steinkjer, den administrative hovedstaden i det nye Trøndelag, etter sammenslåingen av nord og sør. 

Etter noen slike bøker, begynte han å tenke på å lage ordentlige og pene bøker.

– Vi fikk kontakt med norske og engelske forlag som lot oss benytte barnebøker som allerede var ferdig laget. Det ble «samtrykk», sier han.

Det vil si at de brukte de ferdige trykkefilene fra den opprinnelige utgivelsen, og erstattet den originale teksten med et nytt tekstlag på sørsamisk. Noen av disse bøkene er kjente bøker, noen er mer ukjente. 

Trøndelag fylkesbibliotek startet prosjektet med sørsamiske barnebøker for fire år siden. Det tok av.

– I begynnelsen trodde vi at vi skulle bli et supplement til sørsamiske bøker som var på markedet og nye sørsamiske bøker som kom ut. Men vi oppdaget etter hvert at vi ble en av de største aktørene som gir ut sørsamiske barnebøker. 

– Da tenkte vi at vi måtte ta mer ansvar for helheten i det som gis ut av sørsamisk barnebøker. Derfor begynte vi å arbeide med bøker for eldre barn, fra åtte til 13 år. Vi har laget åtte bøker som passer best for barn i 10-års alderen. 

Trøndelag fylkesbibliotek har også regien på mange lydbøker til sørsamiske barn.

De 75 bøkene handler om mye forskjellig. Tre nye bøker ble gitt ut med sørsamisk oversettelse i forbindelse med den svenske, samiske jubileumsuka Staare 2018 i februar i år. Disse bøkene er Kaptein Sabeltann finner gull, Svaneprinsessen og Ville dyr i byen.

 

Sørsamer

I Norge og Sverige finnes det om lag 4.000 sørsamer. I Norge bor sørsamene svært spredt, fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør. Derfor er det ekstra viktig å gi ut barnebøker på sørsamisk, for å styrke sørsamisk som språk.

Snåsa, Røyrvik, Hattfjelldal og Røros er tospråklige kommuner, hvor innbyggerne har utvidede rettigheter til å kunne bruke sørsamisk i møte med det offentlige, og hvor det satses ekstra på å styrke språket og kulturen.

– Vi i Trøndelag fylkesbibliotek holder til midt i det sørsamiske området. Da jeg begynte å arbeide her for seks år siden deltok jeg på flere konferanser, hvor vi snakket om mangel på sørsamisk barnelitteratur. Jeg ville undersøke om det var mulig å gjøre noe med det. Vi ser at vi trenger både oversettelser og nye originalbøker, sier Morten Olsen Haugen. 

– Vi føler vi er med på å gjøre sør–
samisk til et mer allsidig språk, som kan brukes oftere i flere situasjoner. Det viktigste målet med våre utgivelser er at barna skal få en ny sørsamisk barnebok de synes er interessant, før de blir lei de gamle. 

– Dere lager bøker med et norsk eller engelsk innhold, i stedet for at sørsamer skriver på sørsamisk om det sørsamiske miljøet, om kulturen, om reindriften og annet typisk sørsamisk?

– Jeg tror det er viktig at det sørsamiske språket skal føles anvendelig, ikke bare hjemme og på fjellet med reinen, men også at de sørsamiske ungene kan snakke om fotballtrening, sydenferie og andre hverdagslige ting på sitt eget språk.

– Vi er glade når det kommer bøker fra sørsamiske forfattere, men det gis ikke ut mange nok slike bøker.

– Det ideelle er to nye bøker på sørsamisk hvert år, med sørsamisk forfatter som skriver for sørsamiske barn på sørsamisk, i tillegg til 10 oversettelser, sier Morten Olsen Haugen.

Han har en oppfordring til andre bibliotek i Norge.

– Det bor samer på flere steder i Norge enn mange tror. Alle bibliotekarer bør være forberedt på at det finnes foreldre som er samisk og ønsker å lese på samisk for sine barn.

 

Billig

Trøndelag fylkesbibliotek lager billige barnebøker. 

Hver oversatt bok koster i gjennomsnitt 35.000 kroner. Vi har hittil oversatt 75 bøker. Jeg synes vi har fått mye for pengene, sier han.

Bøkene betales av Sametinget og Trøndelag fylkeskommune.

Barnebøkene med oversettelser til sørsamisk, gis ut i samarbeid med de sørsamiske språksentrene Gïelem nastedh i Snåsa og Gïeleaernie i Røyrvik. Disse språksentrene er den formelle utgiveren.

– Hvor mange barnebøker på 
sørsamisk skal dere lage?

– Prosjektet har ingen sluttdato. Så lenge samarbeidspartnerne betaler og oversetterne vil være med og oversette, så fortsetter vi. Til vinteren skal vi se nærmere på prosjektets fremtid.

– Hvordan opplever du som prosjektleder å arbeide med barnebøker som oversettes til sørsamisk?

– Dette er noe av det viktigste jeg har arbeidet med, rett og slett fordi det føles som at jeg er med på å gjøre en forskjell for et språk som trenger en forskjell.

– Kan du sørsamisk selv?

– Jeg kan noen gloser etter at jeg studerte sørsamisk kulturhistorie, slik at jeg kan holde en sms-dialog på sørsamisk med hjelp av ordbok.

– Hvordan er de sørsamiske oversatte bøkene blitt mottatt?

 – Vi har fått begeistrede tilbakemeldinger, både fra foreldre, lærere og andre som arbeider med det sørsamiske språket. Noen er misfornøyd med en bok, og finner en feil. Men dette er luksusproblemer, sammenlignet med tiden før vi begynte å oversette barnebøker til sørsamisk, da utvalget av slike bøker var mye dårligere, sier han.

– Språket gjenspeiler kulturen til et folk. Styrking av sørsamisk språk og kultur er en del av Trøndelag fylkesbibliotek sitt samfunnsoppdrag, sier prosjektleder Morten Olsen Haugen. Alt tyder på at fylkesbiblioteket fortsetter å lage barnebøker, oversettelser til sørsamisk, i mange år framover. 

 

 

 

 

Eksempler på noen av de 75 barnebøkene som er oversatt til sørsamisk i regi av Trøndelag fylkesbibliotek.

Jungele-gærja 

En leke- og aktivitetsbok med motiv og oppgaver inspirert av den kjente «Jungelboken». Boka inneholder klistremerker som brukes til oppgavene. Oversatt til sørsamisk av Ellen Bull Jonassen.

 

Njoktje-prinsessa 

Svaneprinsessa. En oversettelse av den engelske gjenfortellingen av H.C. Andersens kjente eventyr om De ville svanene. Gjennomillustrert pocketbokformat for lese-selv-alderen. Eventyret er oversatt av Ejva-Krihke Jonassen til Njoktje prinsessa (Svaneprinsessen).

 

Krogkodilla mij idtji tjaetsiem lyjhkh

Det var en gang en krokodille som ikke likte vann. Slik begynner «The crocodile who didn’t like water», en engelsk bildebok av Gemmo Merino med et «den stygge andungen»-tema.

Boka er oversatt av Risten Birje Steinfjell til sørsamisk og Heidi B. Andersen til lulesamisk.

 

Nænnoes traktovrh

Tony Mittons bildebok Tremedous tractors (2003) med illustrasjoner av Ant Parker.

Mange barn er fascinert av store maskiner og traktorer spesielt. I denne bildeboka er det traktoren selv som har hovedrollen og vi følger denne og en gjeng med mus og kaniner i rollen som bønder. Boka viser de forskjellige jobbene som gjøres med traktor på en bondegård.

Boka er oversatt til sørsamisk av Anita Dunfjeld Aagård.

 

Kapteejne Kråatjebaenie gulliem hapsa

Sørsamisk oversettelse av Terje Formoes bildebok Kaptein Sabeltann lukter gull (2016).

På en øde strand kjenner sjørøverkapteinen lukten av gull, og han befaler sine menn Pelle og Pysa til å grave. Risten Birje Steinfjell har oversatt til sørsamisk. 

 

Birk jïh Barcelona-dåehkie 

Sørsamisk oversettelse av Atle Bergs Birk og Barcelonagjengen (2011), som på norsk ble utgitt i Samlagets Leseland-serie. Birk er ny i byen og leter etter noen å spille fotball med. Etter å ha bedt til helten Messi om hjelp møter han Barcelonagjengen, seks gutter som er minst like glade i fotball og Barcelona som han.

Oversatt til sørsamisk av Ellen Bull Jonassen.