Bruk Lokalhistoriewiki’en!

Publisert Sist oppdatert

Hvordan kan bibliotekarer bruke Lokalhistoriewiki – og hvordan kan Lokalhistoriewiki bruke bibliotekarer? Taktekking var et typisk dugnadsarbeid.

 

 

Hvordan kan bibliotekarer bruke Lokalhistoriewiki – og hvordan kan Lokalhistoriewiki bruke bibliotekarer?

Taktekking var et typisk dugnadsarbeid. Bildet er hentet fra Lokalhistoriewiki’en.

Damen på første rad vifter utålmodig med armen. Jeg kjenner henne fra før. Hun er historiker og jobber midt blant kildene i et arkiv. Hva kan hun ha reagert på bare fire ark inn i powerpointen? – Jo altså, jeg lurer på: Hva skal vi egentlig med Lokalhistoriewiki når vi har Wikipedia? Jeg biter tankene sammen. Enten er jeg en elendig formidler eller så klarer ikke damen å vifte med armen og høre etter samtidig. Jeg motstår trangen til å antyde dette og gjentar i stedet rolig:

I den hel-analoge perioden fantes det et bredt utvalg både av generelle og spesielle leksika, og vi på Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) mener det må være rom for det samme mangfoldet på nett. Mens Wikipedia er et generelt leksikon med globalt perspektiv, er Lokalhistoriewiki en fag- og forskningswiki med lokalt og regionalt perspektiv. De leksikalske artiklene hos oss har ikke bare et avsnitt om historie, men er vinklet historisk og lokalt eller regionalt. Artikkelen om Øvre Eiker handler pr definisjon om kommunens historie. Og i biografien om Sigbjørn Obstfelder (som vi ikke har ennå, tross jubileet), vil slikt som familiebakgrunn, oppvekst og steder han har bodd eller skrevet om, være viktigere enn analyse av og resepsjons-historie for de ulike verkene. Fagleksikonene kan altså ha artikler om de samme temaene som de generelle, men behandle dem ut fra et annet perspektiv og med ulike resultater.

Bli med på forskningsdugnad!

Samtidig er det sånn at mens Wikipedia, og sikkert også Store norske leksikon og Allkunne, opererer med notabilitetskriterier, er ingen temaer for sære, for små eller hverdagslige for Lokalhistoriewiki. Det du skriver om kan gjerne være så spesielt at du er den eneste som kunne skrevet om akkurat dette. Fordi det bare er du som har tilgang til kildene som trengs for at det i det hele tatt skal bli en artikkel. Enten det er et håndtegnet sangerdiplom fra loftet, en omsydd matrosdress fra kjelleren eller en gammel bakstedeie i nærmiljøet ditt, som kan vise deg hvordan «passe fast deig» til lefsekling kjennes ut. Denne typen kilder krever at du selv trekker slutninger og forsker i det små, og mens originalforskning ikke er tillatt på Wikipedia, vil vi gjerne ha det på Lokalhistoriewiki. Så altså: Lurer du på noe? Undersøk det ved å skrive om det!

Skriv om det du er interessert i

»Alle skal med» har vært et slagord for historieskrivingen de siste tiårene. Wikien er en god plattform for å gi slagordet en utvidet betydning. Idealet er ikke bare at alles historie skal fram, men at alle skal være med å skrive historie. Noen spør seg kanskje om hva som «kvalifiserer» som lokalhistorie. Og utdefinerer seg selv fra «alle skal med», fordi de tenker at det nok helst bør handle om økonomi og maktstrukturer. Gårds og bruksnummer, industri og ordførere. Sånn er det ikke! I hvert fall ikke bare. Hos oss kan du skrive om det du er opptatt av i hverdagen.

Flere kvinner på wikien

Dessverre, og stikk i strid med ambisjonen om at alle skal med, har det vist seg langt vanskeligere å rekruttere kvinner enn menn til wikien. I dag er omkring en av fem aktive brukere kvinner. Mange av mennene våre er klar over denne skjevheten og bidrar sterkt for å kompensere, blant annet gjennom å skrive om kvinner. Likevel er bare omkring 15 % av biografiene våre om kvinner. Dessuten dreier det seg ikke bare om biografi, men også om emneutvalg og enkeltartiklers fokus. Mange temaer er lite dokumentert, kanskje nettopp fordi få har vurdert dem som viktige.

For tiden jobber vi med å få tak i de kvinnene som sitter inne med solide og ofte unike kunnskaper om et husflidshåndverk. Dette er kunnskap som ikke lenger blir naturlig overført til neste generasjon. I forbindelse med dette prosjektet ønsker NLI å arrangere arbeidsseminarer, der håndverkere demonstrerer ulike håndverk som wikibrukere dokumenterer gjennom intervjuer, beskrivelser, bilder og video. Altså møter mellom den fysiske og den digitale verden. Og slike møter kan gjerne finne sted på et bibliotek nær deg!  

Bibliotekhistorie

Vi har flere bibliotekarer som er brukere på wikien, og de bidrar på ulike måter. Med utgangspunkt i lånereglement, utlånsprotokoller, jubileumshefter og annet fra bibliotekets arkiv, har noen av dem skrevet artikler om sitt eget bibliotek. Noen har gjort det samme på wikien som ble opprettet i forbindelse med Norsk Bibliotekforenings 100-årsjubileum. Men i 2015 ble dette prosjektet avsluttet, og innhold fra Bibliotekhistorie.no vil bli overført til Lokalhistoriewiki, samtidig som bibliotekhistoriedugnaden videreføres hos oss. Det er opprettet egne hjelpesider i forbindelse med prosjektet, med oversikt over aktuelle kilder, sjekklister for hva det kan være fornuftig å ha med i en artikkel og eksempler på ulike måter å bygge dem opp på.

Om du ikke vil skrive

Noen skriver om temaer de ofte får spørsmål om i referansearbeidet, for eksempel fra skoleelever. Men det er ikke bare skriving som gjelder. Noen av bibliotekarene gjør litteratursøk for andre brukere, altså referansearbeid gjennom wikien. Informasjon om aktuell litteratur kan legges inn på samtalesidene, som er knyttet til alle artikler, om en ikke har mulighet for å jobbe direkte med artiklene selv. Mange bruker wikien som en informasjonskilde som inngår i en vekselvirkning med bibliotekenes egne nettsider. Alle kommuner har en forside på wikien, med smakebiter på artikler fra kommunen. De fleste av disse har også en lenke til Arbeidsoppgaver. Det kan være snakk om artikler som er veldig korte og trenger en hjelpende hånd, artikler og bilder som ikke er koordinatfestet og om uidentifiserte eller ukategoriserte bilder. Her er det litt av hvert å ta tak i både for bibliotekarer og for historielag, lokale Facebook-grupper og -andre med interesse for kommunens lokal-historie. 

Lokalsamlinger og bibliografi

Mange bibliotek har lokalsamlinger som er gull verdt både for faghistorikere og amatører, og ikke bare for de som bor på stedet eller som har tilknytning til det. Disse inneholder ofte materiale som ikke inngår i webkatalogene, men som Lokalhistoriewiki gjerne vil bidra til å synliggjøre. 

I wikien har vi bibliografier for alle kommuner, der både lokalsamlinger og bildesamlinger er eller kan bli inkludert. Om det er ønskelig, kan vi også lage en samlet oversikt, basert på informasjon fra dere. Flere av brukerne har dessuten laget årboksregistre i wikien.

Vi ser at bibliografiene våre både inspirerer til artikkelskriving, og at brukere føyer til kilder de har brukt i forbindelse med artikkelskriving i bibliografiene. Flere av emnebibliografiene våre har oppstått på den måten.

Samarbeidsprosjekter

For bibliotek kan det kanskje også være aktuelt å sette i gang prosjekter for å få andre til å bidra på sosiale plattformer, og NLI samarbeider med mange institusjoner og organisasjoner om ulike typer prosjekter. Blant annet har vi hatt et samarbeid med bibliotekene på Hedmarken om Leksikon Hedmarken, som startet opp som en skrivedugnad med kurs i flere etapper for bibliotekfolk, historielag og andre. Prosjektet var støttet av Nasjonalbiblioteket og har resultert i mange artikler fra regionen, skrevet i samarbeid med NLI. Et av prosjektets mål var mangfold av skribenter på nett.

Vi samarbeider gjerne med flere bibliotek om skrivedugnader og andre typer prosjekter og arrangerer kurs ved behov. Ta kontakt om dette høres ut som noe for ditt bibliotek!

Dugnad. Taktekking var et typisk dugnadsarbeid. Bildet er hentet fra Lokalhistoriewiki’en.

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt, og oppsto i samarbeid med administratorer på Wikipedia. Wikien har vært i drift siden 2007 og har hatt et jevnt stigende antall bidragsytere, artikler og bilder. I dag har vi omkring 2500 registrerte brukere. Av disse har 84 vært aktive siste måned. Vi har over 35 000 artikler og nærmer oss 150 000 bilder. I 2015 hadde vi over 1 million besøk som i snitt var inne på 3 sider hver.

— Av Marianne Wiig, Rådgiver, Norsk lokalhistorisk institutt

 

 

Powered by Labrador CMS