Papir slår fortsatt skjerm

– Forskningen gir et stadig mer detaljert bilde av hvordan vi leser på skjerm. Blant annet viser mange studier at leseforståelsen synker signifikant i forhold til lesing på papir for tekster som overstiger én side.

Det finnes heller ingen empirisk støtte for «digital natives», sier Anne Mangen, professor ved LesesenteretpåUniversitetet i Stavanger.

Hun møter meg i den foreløpig tomme kantina som Lesesenteret deler med flere statlige etater. Digital lesing interesserer leseforskere over hele verden. Selv kom Mangen fra Stanford University dagen før, der hun deltok i ei arbeidsgruppe som studerer temaet. Øynene er fortsatt røde av jetlag mens hun forteller om at stadig flere brikker fallerpåplass i vår forståelse avskjermlesing.

Leser dårligere enn man tror

Et forsøk hun viser til, ble gjort med en 28-sider lang krimnovelle av Elisabeth George. Halvparten av forsøkspersonene leste historien på en Kindle som ble valgt ut siden den skjermen ligner mest på ei papirbok. Den andre halvparten leste historien i ei pocketbok. Forskerne ga deretter deltakerne en rekke oppgaver som målte blant annet hva og hvor godt de husket innholdet i fortellingen.

Det var Kindle-leserne som i etterkant svarte dårligst på spørsmål om sted, tid og intervaller i historien.

– Den største forskjellen fant vi da testpersonene ble bedt om å rekonstruere plottet i novella. De som leste på skjerm, svarte signifikant dårligere enn de som leste på papir, sier Mangen.

Tekstanker

Det virker som det er det fysiske papirets permanens som virker støttende for at man husker hvor noe skjedde i en fortelling. Det konkrete, at du husker at det førstemøtet mellom helt og heltinne skjedde nederst til venstre cirka påside 50, ser ut tilåha en kognitiv funksjon. Detfysiske stedet teksten er, fester hendelsen som et tekstlig anker skjermen ikke kan tilby. Der sees kun en side om gangen, mens de andre er usynlige. Du har dermed dårligere begrep over hvor langt ut i historien du er.

– Det vi trenger er spisset forskning på hvilke egenskaper ved papirets materialitet som lar seg overføre, og hvilke som ikke lar seg overføre til de digitale skjermene, sier hun.

Finnes ikke digitale innfødte

At man leser bedre på papir enn skjerm er ikke nytt. Men samtidig har mange forventet at dette vil gå seg til når de digitale innfødte, barn som har vokst opp med skjermbruk, vokser til. Men likevel er det fortsatt slik at studenter skriver ut lengre tekster for å lese dem på papir, skrive notater og understreke i teksten. Eller de foretrekker den trykte versjonen av læreboka.

En rykende fersk studie fra Lesesenteret underbygger dette. 

De ga en leseforståelsesprøve til 12.000 elever i norske femteklasser. Alle elevene tok en leseprøve både på skjerm og på papir. Resultatet viste at alle skåret dårligere på spørsmålene som målte leseforståelse da de leste teksten på skjerm i stedet for på papir.

Sammen med en kollega skriver hun nå ut artikkelen som skal presentere studien og resultatene.

Utålmodig skjermlesing

En årsak til at vi leser dårligere på skjerm enn på papir, er at vi leser mye raskere på skjerm. Det skyldes at vi bruker skjermen til mye annet enn å lese, blant annet sosiale medier, hvileløs surfing og videosnutter av søte kattunger. Utålmodigheten som internettet gir, smitter over på lesevanene.

Det betyr ikke at dataskjermer ikke kan brukes til lesing. Skjermene er bra til korte nyhetstekster, og fungerer utmerket når de digitale mulighetene med å kombinere tekst, bilder og film, utnyttes til det fulle. Mangen ser heller ikke noe problem i at folk leser lengre enklere tekster, som for eksempel Dan Browns bestselgere, på skjerm. Slike tekster krever ikke sakte og dyp lesing. Derimot er hun bekymret for framtida hvis utviklingen går mot stadig mindre lesetålmodighet.

– Allerede nå er det i USA blitt vanskeligere å få mastergradsstudenter i engelsk til å lese hele romaner, sier hun.

Spørsmålet blir hvor tyngre tekster, som faglitteratur eller krevende skjønnlitteratur som Dostojevskij,bør leses. På papir, eller skjerm? Og går det i det hele tatt an å få utbytte av «Brødrene Karamasov» påiPhonen?

– Det hadde vært artig å vite om bibliotekene har fått mindre utlån av tyngre tekster etter at vi fikk ebøker, avslutter professoren.

Ingen spesialbehandling av ebøker

– Vi profilerer eBokBib som et alternativ til papirboka, at her får lånerne tak i boka uten at vi gjør noe poeng av at det er på en dataskjerm, sier Bjørn Veen, bibliotekar ved Gjesdal folkebibliotek.

Når noen spør etter ei bok, som Dostojevskij, blir det altså ikke vurdert om denne typen tekst passer bedre til å leses på papir enn på skjerm. Det er hvor boka er tilgjengelig som er viktigst. Lett tilgjengelighet er også ebøkenes store styrke.

– Gjesdal er grisgrendt. Når boka finnes på eBokBib kan alle låne den selv om de bor i ei bygd langt unna Ålgård, sier Veen som også er innkjøpsansvarlig for barne- og ungdomslitteraturen til eBokBib for bibliotekene i Rogaland.

Selv leser han mye ebøker. Når neste bok skal velges er det ikke formatet han legger vekt på. For ham er teksten den samme enten den leses på papir eller skjerm. Det eneste han har bitt seg merke i, er at ei 600 siders bok i større grad kan virke som en «vegg» på skjermen enn på papiret.

–  Papirboka virker luftigere siden du lettere får oversikt når du blar i den, mens inntrykket på skjerm kan bli at alle sider er like tettskrevne som den ene du har foran deg, sier han.

At han ikke skulle få med seg teksten like bra når han leser på skjerm som når han leser på papir, har aldri falt ham inn. Men han synes funnene som viserdårligere leseforståelse ogmindre lesetålmodighetpåskjerm, er interessante.

Kanskje er det på tide med forskning på hvordan ebøkenes inntreden i bibliotekene virker overfor lånerne og lesingen?