Debatt: Tromsø bibliotek på defensiven?

Biblioteksjef Dahl burde heller kassere bøker framfor å nedprioritere teknologien

Av biblioteksjefkollegiet i region Midt-Troms

Om bare 15 måneder får innbyggerne i Nord-Norges største by endelig et nytt og moderne hovedbibliotek. Etter at byens politiske myndigheter i årtier har latt innbyggerne – og de ansatte – i byens mest besøkte kulturtilbud avspises med kummerlige lokalforhold og trangbodd tilværelse skal det endelig bli sving på sakene. Som biblioteksjefkollegium i region Midt-Troms gleder vi oss med både liten og stor i Nordens Paris, og vi har allerede startet nedtellingen til at også Tromsø by kommer opp på et kvalitativt biblioteknivå som byen fortjener.

Men vent litt, noe skurrer: Både i et av bransjebladene – ”Bok og bibliotek”s siste nummer i 2003, og i et intervju i bladet ”Nordlys” i midten av januar i år kommer byens biblioteksjef Einar Dahl med uttalelser som gjør oss aldri så lite nysgjerrige, om ikke annet.

Vi skal her bare trekke fram tre forhold som Dahl fokuserer på, og som vi ikke er helt sikre på om vi uten videre vil applaudere:

Defensiv holdning
I ”Bok og bibliotek” heter det ”(…) moderne, databaserte informasjonsløsninger og avansert teknologi vil det alltid være andre som er flinkere på enn kommunebibliotekene – derfor ser Dahl ingen hensikt i å hive seg på lasset (…)”. Og litt lengre ned i artikkelen sier Dahl: ”(…) vi skal selvsagt ha datamaskiner, Internett og multimediaverktøy også hos oss. Men det kommer ikke til å være vår kjerneoppgave. (…)”.

Biblioteksjefkollegiet i region Midt-Troms er redd dette kan være uttrykk for en defensiv holdning til hvilket samfunn vi faktisk lever i i 2004 – for ikke å snakke om hvilket samfunn nye Tromsø bibliotek skal betjene i årtier framover. Det skal i rettferdighetens navn sies at Dahl uttrykker seg litt annerledes i intervjuet med ”Nordlys” i januar. I nevnte ”Bok og bibliotek”-reportasje kommer også en mannlig asylsøker og flittig bibliotekbruker til orde ”(…) ofte må vi vente i flere dager før vi får tid (…)” [til å bruke en av de offentlig tilgjengelige datamaskinene i biblioteket, vår anm.]. Kanskje er dette et utsagn Dahl burde tenke over når han skal bestemme seg for hvorvidt, og hvor mye det skal satses på moderne teknologiske tilbud i det nye biblioteket. Og forresten, mange av 2004-menneskene oppfatter nok ikke lengre Internett som så moderne, heller er nettet en integrert og viktig del av hverdagen i arbeid og fritid for svært mange av oss.

Så ser vi at Dahl i begge de nevnte oppslagene fokuserer på at nå skal endelig all den verdifulle, spennende litteraturen som finnes i dagens magasiner skjult for publikum, endelig få komme ut i åpne, tilgjengelige hyller. Ja visst finnes det masse bra i ethvert biblioteks magasin. Men kanskje var det en grunn til at mediene i sin tid ble trukket tilbake fra åpne hyller? Det ér en kjensgjerning at mange bibliotekfolk bruker magasinering som alternativ til kassering, da det også i mange bibliotekarers hjerte framkalles krampe ved tanke på å kaste ting. Kanskje var det det man burde gjøre i Tromsø, kassere, kassere, kassere, ja til og med et par bøker for mye enn tre tusen for lite? Og det som da er igjen i magasinene, det som reelt sett ér svært verdifullt av ulike årsaker, bør kanskje ikke settes ut i åpne hyller til rov og ran, men heller være tilgjengelig på andre vis, for eksempel digitalt? Vi har i alle fall liten tro på å fylle arealet i nybiblioteket – som etter det vi forstår slett ikke er mer rommelig enn det det bør være – med gamle medier.

Noe mangler
Og for det tredje: Dahl er opptatt av at bokelskerne skal få et enda bedre tilbud i nye Tromsø bibliotek. Og det er bra, bibliotekarer elsker bokelskere, også vi. Men det er et men. Bokelskerne er trofaste, tålmodige, slitesterke og veldig hyggelige lånere i ethvert bibliotek. Men hva med de gruppene som ikke bruker dette offentlig finansierte, kostnadsfrie og lett tilgjengelige tilbudet: Potensielle brukere blant ungdommer. Tenåringer i søken etter egen identitet. Voksne menn som – uvisst av hvilken grunn – har fått det for seg at de vet og kan alt. Et krevende næringsliv vi alle er helt konkret avhengig av for å leve her oppe. Hva sies om disse gruppene? – Intet. Her mangler det noe vesentlig når det gjelder fokus og mål, mener vi.

Når dette er sagt er det likevel all grunn til å juble over at Nordens Paris endelig får et hovedbibliotek som blir en landsdelshovedstad verdig. Vi har som allerede påpekt, startet nedtellinga til åpningsseremonien. Det er nå ganske nøyaktig 450 dager til det nye biblioteket i Fokus-bygget åpner, og vi gleder oss!

Anne Strømmesen, biblioteksjef i Bardu kommune
Annie Heitmann, biblioteksjef i Berg kommune,
Kristin Strand Iden, biblioteksjef i Lenvik kommune
Kine Anette Johnsen, biblioteksjef i Målselv kommune
Rita Kramvig, biblioteksjef i Sørreisa kommune
Steinar I. N. Lakså, biblioteksjef i Torsken kommune
Sylvi Rønning, biblioteksjef i Tranøy kommune