En bibliotekstrategi for aktiv formidling

Nasjonalbiblioteket deler ut ulike former prosjektmidler til bibliotekene. Fra 2015 har det årlig vært satt av 48,5 millioner i tippemidler til bibliotekutvikling. De neste fire årene skal en del av dette brukes til tiltak under overskriften «aktiv formidling». Spørsmålet er selvsagt om denne satsingen vil gi resultater?

Publisert Sist oppdatert
Svein Arne Tinnesand Foto: Nasjonalbiblioteket

Når de tre statsrådene fra Kultur- og kunnskapsdepartementet i den nye nasjonale bibliotekstrategien skriver i innledningen at: Vi skal være stolte, men aldri fornøyd. Når 54 prosent av befolkningen brukte et bibliotek i 2018 betyr det samtidig at nesten halve befolkningen ikke gjorde det, viser det at de har store ambisjoner på vegne av bibliotekene. Bibliotekene skal i løpet av strategiperioden ha nådd ut til en større del av befolkningen enn hva de gjorde ved evalueringen av den forrige bibliotekstrategien. Statsrådene sier videre at regjeringen i strategien tar strategiske grep for å bidra til at bibliotekene og bibliotekarene skal nå frem til flere også de som ikke selv oppsøker biblioteklokalet.

Det viktigste virkemidlet som for dette i strategien, vil være at bibliotekene kan satse på nye tiltak når det gjelder aktiv formidling. I skrivende stund har Nasjonalbiblioteket 150 søknader om midler til aktiv formidling på tilsammen 44 millioner kroner. Midlene som det søkes om er beskrevet i Nasjonal bibliotekstrategi 2020 -2023 på følgende måte:

Folkebibliotekenes formidlingsansvar ble understreket da bibliotekloven ble endret i 2014. Det ble da fremhevet at folkebibliotekene skal arbeide med aktiv formidling. I strategiperioden skal det satses på å styrke bibliotekenes og bibliotekansattes arbeid med å formidle det store mangfoldet i bibliotekenes samlinger. Nasjonalbiblioteket vil derfor lyse ut egne midler til formidling. Målet er å nå nye bibliotekbrukere, få flere til å lese og å øke utlånet. Det er folke- og fylkesbibliotekene som kan søke på disse midlene. Målet er videre at folkebibliotek skal bygge erfaringer, kompetanse og teste ut nye metoder for formidling, som på sikt kan inngå i bibliotekenes daglige drift. I et langsiktig perspektiv skal aktiv formidling av bibliotekenes innhold bidra til å styrke bibliotekene som folkeopplysnings- og dannelsesinstitusjoner, samt nå ut til nye brukere.

Det er meningen at det skal deles ut midler til dette formålet i hele strategiperioden, målet er at flere skal bli kjent med og gjøre bruk av bibliotekenes innhold. Årets utlysning favnet bredt ved å si at:

Det kan søkes støtte til tilrettelegging og formidling av litteratur og kunnskap til et mangfold av målgrupper, til oppsøkende bibliotektjenester eller til formidling med digitale virkemidler eller av digitalt innhold. (…) Det er ikke et krav at aktiviteter og tiltak er nye og uprøvde, men tiltak som bringer biblioteket, litteratur og lesing til nye grupper og/eller ut av bibliotekrommet vil bli særlig prioritert.

Spørsmålet som vi stilte oss innledningsvis var om en slik satsing vil gi resultater. Det korte svaret er at det vet vi ikke. Det vi har er erfaringene fra arenasatsingen som ble gjort i forrige strategiperiode.

I Bok og bibliotek nr. 5-2019 kan vi lese Toril Åbotnes Iversens artikkel med overskriften «Det lønner seg å søke arenamidler». Artikkelen bygger på hennes masteroppgave i bibliotek- og informasjonsvitenskap fra OsloMet i 2019 med tittelen Bibliotekutvikling med arenamidler. I masteren har hun gått gjennom søknadene som ble sendt inn på hovedsatsingsområdet i forrige bibliotekstrategi. Konklusjonen hennes er entydig, bibliotekene har hatt stor nytte av å være med på denne satsingen. Masteroppgaven bekrefter langt på vei de funnene som ble lagt fram i evalueringen av forrige strategi og som gjenspeiles i den offisielle bibliotekstatistikken. En felles innsats gjennom prosjektmidler og satsing på kompetanse gir gode resultater. Når vi legger til at bibliotekstatistikken viser at antall besøkende økte med 11% i strategiperioden og andelen av befolkningen som brukte bibliotekene steg fra 40 til 54% i samme periode er det ganske klart at bibliotekene lykkes med å trekke til seg flere brukere.

Målet denne gangen er at formidlingssatsingen ikke bare skal vises i form av økt besøk. Det er også mål at bibliotekenes utlånstall skal stige. Om fire vil vi kunne finne ut om satsingen på aktiv formidling har vært like vellykket.

 

Litteratur

Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023
– Rom for demokrati og dannelse

Nasjonal bibliotekstrategi 2020- 2023 – Rom for demokrati og dannelse

Rapport evaluering av nasjonal bibliotekstrategi 2019 https://bibliotekutvikling.no/arkiv/nasjonal-bibliotekstrategi-2015-2018/

Bibliotekutvikling med arenamidler.
En undersøkelse av søknader sendt til
Nasjonalbiblioteket i strategiperioden 2015-2018 https://oda.hioa.no/nb/item/bibliotekutvikling-med-arenamidler-en-
undersokelse-av-soknader-sendt-til-
nasjonalbiblioteket-i-strategiperioden-
2015-2018

 

Powered by Labrador CMS