Et bibliotek uten bøker?

Det er opprør på University of Texas Austin. Biblioteks- og universitetsledelsen vil flytte bøker ut av biblioteket for å lage Makerspace og studentaktive arbeidsplasser.

«Et bibliotek uten bøker er ikke et bibliotek», hevder aksjonsgruppa som vil bevare boksamlingene: «Vi mener at University of Texas Austin er en av nasjonens fremste forskningsuniversitet i stor grad på grunn av bibliotekene, som gjør bøker tilgjengelig for alle studenter og forskere til enhver tid», hevder de.

60% av bøkene ble fjernet i 2016 og 2017. Nå står resten for tur. «Hvorfor skal studenter komme til UT Austin når de ikke har bøker i biblioteket? Hvorfor skal studenter velge å bli her, når andre universitetsbibliotek er fulle av bøker?», spør aksjonsgruppa. 

«Åpne hyller er spesielt viktig på et statsuniversitet som har studenter som tidligere ikke har hatt tilgang til rike biblioteksamlinger. Å bare gi tilgang til digitale samlinger betyr å lage et mellomledd – en algoritme – mellom forskeren og kunnskapen, og dermed svekke tilgangen til kunnskap», skriver aksjonsgruppa som har støtte fra fakultetene for kunst og historie. «Vi tror på verdien av digitale ressurser. Men de er kortlivet og ustabile, og vi vet ikke nok om varighet og bevaring. Hvilke versjoner av digitale verker vil være tilgjengelig for forskere og studenter om 300 år?», spør aksjonsgruppa som mener at universitetsledelsen har sviktet i å bygge nye bygg for nye bibliotekoppgaver, og i stedet sender boksamlingen på lager for å spare plass. 

I følge The Guardian blir ikke Texas University det første biblioteket uten bøker. I 2014 ble Florida Polytechnic University etablert med et helt nytt bibliotek der 500 studenter har tilgang til 135.000 ebøker i et bibliotek på 11.000 fot. Biblioteket kan skaffe bøker, men oppmuntrer studentene til å lese digitalt. Dette er imidlertid en annen situasjon enn i Texas fordi det er et nytt bibliotek, og løsningen skyldes hverken budsjettkutt eller dårlig plass. Det digitale biblioteket er nemlig ikke billigere enn biblioteket med bøker. Biblioteksdirektøren, Dr. Kathryn Miller, sier at «siden vi er et nytt universitet, hadde vi muligheten til å tenke totalt digitalt. De digitale ressursene er en del av universitets mål. 

Gjennom de seinere årene har vi også i norske UH-bibliotek sett en betydelig nedgang i fysiske samlinger. Men nedgang i lån har vært betydelig mindre. Det betyr at utnyttelsen av papirsamlingen har økt, sannsynligvis fordi kassering har gitt en mer aktuell samling. Men papirbøkenes betydning er likevel blitt vesentlig mindre fordi bruken av digitale ressurser – tidsskriftsartikler og ebøker – har økt så kraftig. Bruken av digitale kilder er nå mange ganger større enn bruken av papirbøker. Tempoet i utviklingen har vært påvirket av utviklingen i forlagsbransjen. E-ressursene er i stor grad engelske, mens norske forlag ikke har hatt forretningsmodeller som har fremmet en overgang til ebøker. Men i biblioteksektoren har vi regnet med at utviklingen går i retning av digitale kilder, og at bøkene er på vei ut. Akkurat som i Texas har begrensede økonomiske ressurser gjort at vi har kvittet oss med bøker for å gi plass til nye oppgaver. Men vi har i mindre grad stilt oss spørsmålet om hvordan biblioteket vil være uten bøker, og ikke minst om vi ønsker bibliotek uten bøker. 

Andy Priestner, som er guru innen brukerundersøkelser, holdt foredrag på IATUL-konferansen i Oslo i juni. Han peker på at hvis du spør brukerne om hva de ønsker mer av, vil de ofte svare at de ønsker flere bøker. Det er det de forventer av et bibliotek. Derfor må du ikke spørre brukerne, sa Priestner, du må se hva brukerne gjør. Da vil du kanskje se at det er andre ting som er viktigere for dem. Samtidig er det åpenbart at for mange brukere – slik som i Texas – er de fysiske bøkene en del av bibliotekets sjel og de protesterer heftig når bøkene forsvinner.

I diskusjonen om bøkenes plass i biblioteket er det få som ser 300 år fram som aksjonistene i Texas. De fleste ser på dagens situasjon og de nærmeste årene. Ved UB OsloMet har vi redusert samlingen sterkt de siste årene, nettopp for å skaffe plass til aktive studentarbeidsplasser. Ved Universitet i Utrecht i Nederland har de prøvd å forutse bibliotekhyllenes framtid i 2025. (Wilders, 2017). De har undersøkt bruken av materialet, og prøvd å se framover ut fra bibliotekets synspunkt, brukerne- og forleggerne. «Universitetsbibliotek blir i økende grad forvandlet til studie- og arbeidsmiljøer der de åpne hyllene bare er et av mange tjenester som biblioteket tilbyr», skriver Wilders. Han spår at med dagens utvikling vil bibliotekhyllene bare ha betydning for studenter og forskere i humaniora. «Med dagens utvikling vil bøkene snart ikke være mer enn et akademisk tapet», skriver Wilders. Men han legger til at det er en selvoppfyllende profeti om ikke bibliotekene nytenker hvordan de kan styrke rollen til de åpne hyllene. Sjøl om åpne hyller vil ha liten betydning utenfor humaniora, har de en stor betydning for studiemiljøet i framtidas bibliotek, mener han. 

Det var en revolusjon da de åpne bibliotekhyllene ble lansert, først i folkebibliotek i USA, seinere spredt utover verden. Åpne hyller kom sist til de etablerte universitetsbibliotekene. Åpne hyller betød at brukerne kunne «gresse» langs hyllene og selv finne den boka de ønsket, og ikke minst også finne bøker som de ikke visste om, men som de interesserte seg for. Tidligere hadde bibliotekaren vært en nødvendig mellommann for å hente bøker fra magasinet, og dermed kontrollere brukernes tilgang til kunnskap. Med de digitale samlingene er bøkene igjen plassert i en mørk kjeller. Nå er det ikke lenger bibliotekaren som er mellommann, men algoritmene i bibliotek-søke-systemet.

Wilder peker på at det er slående at de åpne hyllene til nå bare har vært tenkt for papirbøker. Det er mange muligheter, skriver han, til å bruke digitale skjermer i hyllene for å gi informasjon og kunnskap til brukerne. Det er viktig å gjøre det for å sørge for at brukerne framstilles for oppdaterte og komplette samlinger, og for å integrere papir og digitale formater.

På det tyske bibliotekmøtet i 2015 hørte jeg Oliver Kohl-Frey fra Universitetsbiblioteket i Konstanz snakke om nettopp dette at de digitale ressursene er «usynlige» for brukerne. Kan vi lage et «blended» bibliotek der vi synliggjør også de digitale mediene, spurte han. Det var utgangspunktet for at de har utviklet «Hybrid-bokhylla» – https://www.hybridbookshelf.de/#welcome. Det er skjermer der man kan søke og «gresse» i både den fysiske samlingen og den digitale. En skjerm kan f.eks. vise nye bøker, der man kan lese metadata om papirboka og bla i den digitale boka. Ideen bak er å få de digitale ressursene opp av kjelleren og ut i bibliotekrommet. Med en slik skjerm kan man ha daglige utstillinger om aktuelle saker og formidle den digitale samlingen. 

Diskusjonen om bokhyllenes framtid, har til nå handlet om reduksjon av boksamlingen for å gi plass til andre aktiviteter, samt en ide om at papirbokformatet er døende og at det til slutt vil føre til papirløse bibliotek. Det er etter min mening åpenbart at det blir færre papirbøker. Hvor fort det går, vet vi ikke helt. Det er avhengig av utvikling i forlagsbransjen, og det er avhengig av utvikling av e-bokløsninger som brukerne oppfatter som mer attraktive enn papirbøker. Men det vi trenger å diskutere er bøkenes betydning for studiemiljøet i bibliotekene. Wilder skriver at «bibliotekarer kan fremme den inspirerende rollen som bokhyller med bøker har. Til og med de som aldri bruker papirbøker understreker at bokhyllene bidrar til et inspirerende studiemiljø. Men inntil nå har hyllene i bibliotekene primært vært designet for å lagre bøker. Det kunne være interessant å nytenke designet på bibliotekhyller og finne kreative måter å gjøre dem enda mer inspirerende på. Mens vi gjør det, må biblioteket ta hensyn til de ulike behovene til stab og studenter. Studenter vil ha så mange studieplasser som mulig, og de foretrekker å være 
omringet av bøker. For faglig stab er det viktigere med arbeidssteder for å studere bøkene. De åpne hyllene kan fortsatt spille en rolle i bibliotekarealet også i framtida, ved å gi tilgang til en hybrid samling og et inspirerende sted å studere». 

Etter min mening er det ikke papirbøkene som definerer et bibliotek. Kanskje heller ikke alltid at det er et sted der bibliotekarer jobber. Det som definerer biblioteket er at det er et sted for opplevelser og læring. Det moderne folkebiblioteket er blitt det tredje stedet: ikke arbeid, ikke hjem, men et sted der folk møtes på tvers, der det foregår fri læring og kulturelle opplevelser. En slik definisjon kan også gjelde det akademiske biblioteket. Selv om det er studentenes arbeidssted, har det en friere struktur enn klasserommet eller forelesningssalen. Det akademiske bibliotekets formål er å bidra til læring og utvikling av ny kunnskap. Det kan godt skje uten papirbøker. Spørsmålet er om det er et mål i seg selv? Er det hensiktsmessig? Hva betyr det for miljøet i biblioteket. På en studietur til Nederland i fjor besøkte vi et «papirløst» bibliotek på Amsterdam Universitet. Det var et nyinnredet og flott lokale, men med et preg av studiefabrikk. På den andre siden av gata var det et annet bibliotek der det var fullt med bøker, der innredningen skapte små områder som inviterte til samtale, samjobbing eller helt stille arbeid. Etter min mening bør det ikke være et mål å ha papirløse bibliotek i overskuelig framtid, men å bruke de åpne hyllene på en måte som skaper gode studiemiljøer.

Referanser:

Wilkes, Coen: Rethinking the Role of Library bookshelves in 2025. I: The Journal of Academic Librarianship 43 (2017) 384-391

Save the UT-libraries: A library without books is NOT a library: https://saveutlibraries.com/

Flood, Allison: Bookless library opened by new US University. The Guardian 29.8.2014: https://www.theguardian.com/books/2014/aug/29/bookless-library-new-us-university-
florida-polytechnic-digital

Guion, David: What’s a library without books? Some bookless libraries: http://www.allpurposeguru.com/2017/05/whats-library-without-books/