Privatisering er en dårlig idé

I løpet av det neste året skulle det ikke forundre meg om Regjeringen sender en gruppe kulturpolitikere og -byråkrater på studiebesøk til Sverige for å lære om privatisering av folkebibliotek. Studiestedet vil da være Nacka kommune utenfor Stockholm, hvor de for fem år siden privatiserte tre av sin bibliotek og fra neste år skal privatisere alle seks.

Dersom toneangivende kulturpolitikere og –byråkrater setter seg på toget til Stockholm, er det grunn til å slå alarm og mane til fornuft. Privatisering av folkebibliotek er dårlig politikk, det kan lett føre til en undergraving av bibliotekets idégrunnlag og samfunnskontrakt.

Men likevel skjer det nå i Nacka. – Vi skapar en konkurrenssituation som vi hoppas ska leda till kvalitetsförbättringar, sier Hans Peters (Centern), leder i kulturutvalget i Nacka til Bok og Bibliotek.

Og videre: – Våra erfarenheter av förändringen är bara positiva. Besökarna är enligt de undersökningar vi gjort, minst lika nöjda nu som tidigare när biblioteken enbart drevs i kommunal regi. Vårt mål på sikt är att vidga ramarna för biblioteken att kunna erbjuda fler aktiviteter än de rent traditionella.

Generalsekretæren i den svenske bibliotekforeningen, Karin Lindner, ser det annerledes. Hun sier til Bok og Bibliotek: 
– Många svenska kommuner kommer att drabbas av underskott och då kan privatisering av biblioteksdrift bli en väg att gå för att på kort sikt minska förluster. Men i det långa loppet hoppas jag att man inser att bibliotekens demokratiska roll är så pass viktig i samhället att man tillvaratar den kraften och inte överlåter till privat drift.

Avstandene i Norden er små og vi lærer av våre naboer. Den meråpne bibliotekbølgen – utvidet åpningstid uten betjening – kom fra Danmark og dels Sverige. Forbildet til ungdomsbiblioteket, Tøyen Biblo, som i januar ble kåret av Norsk Bibliotekforening til Årets bibliotek, finnes i Stockholms Kulturhus, nærmere bestemt ungdomsbiblioteket Tio Tretton. Vil det samme skje med privatisering? Det er selvsagt ingen lineær dynamikk her av typen «hvis A i Sverige, så B i Norge». Men så lenge vi har en regjering som manøvrerer skuta først og fremst etter bedriftsøkonomiske draft, er det nærliggende å tro at en del norske kulturpolikere og –byråkrater vil fatte interesse for eksperimentet i Nacka og bruke en skattemillion eller to på å reise dit for å få inspirasjon.

Nå er ikke privatiseringen i Nacka noen fersk nyhet, den ble omtalt i media allerede sommeren 2017. Det som gjør at vi nå må følge ekstra godt med på dette området, er at regjeringen i sin Jeløya-erklæring har sagt at de vil gjennomgå og oppdatere bibliotekloven. På bakgrunn av den liberaliseringen som har skjedd i Norge de siste tiårene, er det god grunn til å frykte at loven skal mykes opp og åpne for nye modeller for organisasjon, drift og finansiering.

Bibliotekene er en altfor viktige til at de kan overlates til private aktørers vurderinger av hva som er et tilfredsstillende bibliotekvesen. Bibliotekene er samfunnets siste ikke-kommersielle offentlige sted, og det må de fortsette å være. Norsk Bibliotekforening og Bibliotekarforbundet har nylig advart mot at svenske privatiseringstanker skal få slå rot i Norge. Det er bra – her har alle som ønsker et godt norsk bibliotekvesen, en viktig felles sak.

Se reportasje fra Nacka på s. 64-66 i nr. 1-2018.