Nei til hatefulle og rasistiske ytringer på biblioteket!

Publisert Sist oppdatert

Av: Toril Høimyr, leder for Fagforbundet Deichmanklubben.

Kamp mot hat og rasisme er viktig for fagbevegelsen. Vi ønsker ikke at folkebiblioteket skal bidra til å gi grupper som SIAN legitimitet. Hensynet til ytringsfriheten må balanseres mot hensynet til de som hatefulle ytringer retter seg mot. Biblioteket har dessuten ikke et selvstendig ansvar for å legge til rette for all slags ytringer i bibliotekrommet. Det er mulig å si nei.

Artikkelen er en kommentar til Joron Pihls innlegg https://www.bokogbibliotek.no/news-page/news-bibliotek/folkebiblioteket-en-moteplass-for-hatefulle-ytringer som ble publisert 21. april 2020. Artikkelen gir uttrykk for skribentens holdning.

Kamp mot hat og rasisme er viktig for fagbevegelsen. Både Bibliotekarforbundet og Fagforbundet på Deichman engasjerte seg sterkt da biblioteksjefen ga tillatelse til møter med Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) på Deichman Majorstuen i mars.Disse møtene ble avlyst, men SIAN har varslet at de melder seg som leietakere så fortbibliotekene åpner igjen etter koronastengt periode. Det er derfor nødvendig at vi tar diskusjonen om dette nå.

Et bakteppe for debatten er at ytre høyre er på frammarsj i Europa1).Samtidig ser en at disse grupperingene blir en stadig mer normalisert del av politikken. De høyreradikale kaller seg i dag innvandringskritiske eller islamkritiske. Dette slipper de ofte unna med, selv om de bruker rasistisk og fremmedfiendtlig retorikk.De bruker også offentlige arenaer, som folkebiblioteket, til å skaffe seg legitimitet.

I antall er disse gruppene ingen trussel mot demokratiet i Norge. Men de står i en tradisjon der minoritetsgrupper som jøder, muslimer eller homofile angripes. For de av oss som er et mål for ytre høyres fiendebilde, er disse smågruppene en reell trussel. Dette er det viktig å huske på når en i ytringsfrihetens navn vil la disse gruppene, med sitt hat, slippe til i biblioteket.

Hvorfor sa vi nei til SIAN i biblioteket?

SIANs leder, Lars Thorsen, ble i november 2019 dømt etter straffelovens § 185, forbudet mot diskriminerende/hatefulle ytringer. Biblioteksjefens argument for SIANs rett til å leie lokale i biblioteket, var at biblioteket skal legge til rette for ytringsfrihet. Vi er enige i at ytringsfrihet er en sentral verdi, men her var poenget at SIANs leder, Thorsen, er dømt for ytringer som ligger utenforden demokratiske ytringsfriheten. På møtet som Selvstendighetspartiet skulle arrangere skulle han forsvare disse ytringene og fortelle om «hekseprosessen» mot ham. Antirasistisk senter har nylig anmeldt SIAN ved leder Thorsen etter samme paragraf.

På mer generelt grunnlag mener vi at åslippe til organisasjoner som fremmer hatefulle ytringer på grunnlag av religion, etnisitet eller seksuell legning står i motstrid til folkebibliotekets formål. Hatefulle ytringer gjør biblioteket til et utrygt sted for de som disse ytringene retter seg mot. Religionskritikk kan selvsagt fremmes og debatteres på biblioteket, men det er ikke religionskritikk når SIAN i sine brosjyrer omtaler muslimer som en trussel mot rikets sikkerhet, som må deporteres eller interneres på livstid. Det er absurde påstander, som det er umulig å «debattere».

Ifølge Oslo kommunes bibliotekplan 2019-2022, og ganske sikkert andre kommuners bibliotekplaner, skal biblioteket være en motvekt mot polarisering og legge til rette for lokaldemokrati, engasjement, inkludering og frivillig deltakelse i lokalsamfunnet. Budskapet til SIAN fremmer tvert imot polarisering og ekskludering, og bryter med det kommunen mener biblioteket skal være.

Har vi et «formelt «grunnlag for å si nei til grupper som SIAN på biblioteket?

For det første har biblioteket et klart ansvar for at det som skjer i biblioteket er innenfor lovens rammer.

Så til mer generelle vurderinger av dette temaet. Grunnlovens §100, 6.ledd, sier at ytringsfrihet skal gjelde. Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Det er i denne sammenhengen et vesentlig poeng at bibliotekene ikke har et selvstendigansvar for at myndighetene skal oppfylle pliktene i Grunnlovens §100. Folkebiblioteket som uavhengige arenaer skal «bidra»til at retten til ytringsfrihet opprettholdes.( Jfr. forarbeidene til lov om folkebibliotekProp.135 L (2012-2013)) Det innebærer at det å si nei til en høyreradikal gruppering i biblioteket, ikke er det samme som å si nei til at denne grupperingen skal få ytre seg i det hele tatt.Det er altså ikke nødvendig at biblioteket gir disse grupperingene en talerstol, selv om de ellers har lov til å ytre seg i det offentlige rom.

Videre heter det i forarbeidene at «ingen skal kunne legge føringer på aktiviteter ved et folkebibliotek, eller innholdet i et folkebiblioteks programmering. Et folkebibliotek skal være et sted for alle kommunens innbyggere, uavhengig av politisk ståsted, religion og sosial bakgrunn». Altså må retten til å ytre seg i biblioteket balanseres mot biblioteket funksjon som et sted for alle kommunens innbyggere, og et sted der innbyggerne skal kunne kjenne seg trygge.

Biblioteket har et redaksjonelt ansvar for bibliotekets innhold, både i form av medier og arrangement. Det betyr at biblioteket selv må kunne velge de arrangement som er i tråd med bibliotekets formålsparagraf og arrangementsprofil. Deichman, og kanskje andre folkebibliotek, forstår imidlertid sin rolle slik at biblioteket ikke har et redaksjonelt ansvar for leietakeres aktivitet. Nasjonalbiblioteket derimot gjør redaksjonelle vurderinger av alle henvendelser om leie 2). Dette må det være mulig å gjøre,også for folkebibliotek.

Når det gjelder utleie, har Deichman spesielle utfordringer.  Biblioteket har et inntjeningskrav i Bjørvika, og skal derfor drive kommersiell utleie. Vi mener, som Joron Pihl påpeker i sin artikkel, at det må være fullt mulig for biblioteket å ha noen etiske retningslinjer, som også gjelder kommersiell utleie. jfr. Oljefondet.

Slik vi ser det, er det på denne bakgrunnen, fullt mulig for biblioteket å utøve et redaksjonelt ansvar og følge en etisk standard for det som foregår i bibliotekets lokaler.

De ansattes rettigheter

Som fagforening, legger vi også stor vekt på den belastningen utleie til organisasjoner som SIAN utgjør for de ansatte. Vi viser til Arbeidsmiljølovens §4-3 (4) som sier at arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Ansatte har gitt uttrykk for at de opplever stor utrygghet ved at organisasjoner som SIAN får bruke biblioteket til sine møter. Dette gjelder ikke minst våre kollegaer som er muslimer. Det er faktisk ikke greit når leietakere eller foredragsholdere omtaler den gruppa du tilhører som «en svøpe for sine omgivelser hvor enn de er» og sier at «gode muslimer voldtar i et epidemisk omfang i hele Vesten.» Skal ansatte presses til å ta i mot og legge til rette for foredragsholdere eller leietakere som representerer disse uhyrlige holdningene?

Konklusjon

Vi er klar over at det kan være vanskelig å trekke opp grensen mellom hva som skal være tillatte og ikke tillatte ytringer i biblioteket. Vårt hovedsyn er at de som bruker ytringsfriheten på en måte som gjør livet utrygt for en stor del av bibliotekets brukere og ansatte, ikke skal gis plass på biblioteket. Vi har forsøkt å vise at det også på formelt grunnlag finnes holdbare grunner for å ikke tillate enhver organisasjon eller enkeltperson å disponere lokaler i folkebiblioteket. En slik vurdering er forankret i Bibliotekloven med forarbeider, i Straffeloven § 185 om diskriminerende eller hatefulle ytringer, bibliotekets redaktøransvar og Arbeidsmiljølovens §4-3 (4)

1) https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/ytre-hoyre-normaliseres-1.1674118

2) https://www.nb.no/hjelp-og-informasjon/arrangementer-og-utleie/

 

 

Powered by Labrador CMS