Ny vår for oversette perler
Moderne klassikere kommer på rekke og rad på norske forlag. – En del av en internasjonal trend å trekke frem verk som er blitt oversett, men burde ha vært oversatt, mener Bernhard Mohr i Cappelen Damm.
-Dette er i aller høyeste grad en internasjonal trend, sier forlagsredaktør Bernhard Mohr i Cappelen Damm
Han snakker om forlagets satsning på «oversette mesterverk» – bøker de mener burde vært kjent i Norge da de kom ut, men som av ulike grunner aldri ble oversatt. I tillegg kommer bøker som var lest og kjent i sin tid, men som så forsvant – i hvert fall her hjemme.
-Jeg kjenner igjen fenomenet. I Spania, for eksempel, driver man nå og gir ut mange bøker som ikke har vært tilgjengelige siden de ble gitt ut, helt tilbake til 1800-tallet, kommenterer litteraturprofessor Cristina Gomez Baggethun, som nettopp har oversatt Cora Sandel til spansk.
Monsterhiter
De fleste forlagene har titler på listene sine som faller inn under kategorien moderne klassikere. Aschehoug har for eksempel nylig gitt ut Carson McCullers «Hjertet er en ensom jeger» fra 1940 i ny oversettelse, mens Oktober har gitt ut Natalia Ginzburgs «Familieleksikon» fra 1963, og Cappelen Damm har nyutgitt Françoise Sagans «Bonjour tristesse» fra 1954, utenfor «Oversette mesterverk»-serien.
Det ble solgt 21 prosent flere klassikere i 2020 enn i 2019, ifølge statistikk fra Forleggerforeningen. Det er imidlertid vanskelig å lese noen sikker trend utfra tallene for oversatte klassikere, for de fluktuerer ganske kraftig fra år til år. Redaksjonssjef for skjønnlitteratur i Strawberry Publishing, Anne Fløtaker, mener det er markedsføringen av klassikere som er endret mest.
-Det er en litt forsiktig trend kanskje. Mitt inntrykk er at man i dag legger mer vekt på det enkelte verket og presenterer en klassiker på samme måte som man ville gjøre med en helt ny tittel, mens man tidligere var mer opptatt av å lage klassikerserier, sier Fløtaker.
-Jeg tror at noe av det som har skjedd nå er at det har oppstått noen bestselgere, for eksempel «Stoner», som blir nærmest monsterhiter. Slike suksesshistorier gjør at forlagene blir litt modigere i sine satsninger, og i stedet for å lage en litt beskjeden paperbackserie med moderne klassikere, heller plukker frem enkelte titler som det satses langt mer på, legger hun til.
Startet med Stoner
Hittil har det kommet tre bøker i Cappelen Damm-serien «Oversette mesterverk», og seks til er under planlegging.
– Hos oss startet det for alvor med «Stoner» av John Williams, som opprinnelig kom ut i 1965, og ble en formidabel suksess i USA, Nederland, Frankrike og mange andre land da den ble gjenutgitt for noen år siden. I Norge har den solgt i mer enn 100 000 eksemplarer siden 2014. Mange romaner selger til sammenlikning ikke mer enn et par hundre, når man ikke tar med innkjøpsordningen, sier Mohr.
Også ungarske Agota Kristofs tre romaner – «Tvillingenes dagbok», «Beviset» og «Den tredje løgnen» – har gjort det skarpt. I sin tid kom de ut på Aventura. Nyutgivelsene fra 20I9 og 2020 er kommet i et samlet opplag på over 25 000 eksemplarer.
Mohr mener at mange lesere legger vekt på at en bok har en virkningshistorie.
-Det har skjedd en vanvittig fragmentering av kulturtilbudet. For 20-30 år siden hadde vi én tv-kanal, nå kan vi ta inn en hel verden i egen stue. Samtidig gis det ut mange flere bøker enn noen gang før. Da vil bøker som er blitt lest og bedømt over generasjoner og er oversatt til flere språk, kanskje oppleves som et tryggere valg, funderer han.
Definisjoner av «moderne»
Forlagssjef Simone Stibbe i Skald forlag trekker linjene enda lenger tilbake. Skald har hittil gitt ut 16 sentrale verk fra det 19. og 20. århundre på nynorsk.
– Jeg tror at mange som har nynorsk som hovedmål føler at klassikerne ikke angår dem. Sentrale oversatte bøker har vært tungt forankret i bokmålsmiljøet i de store forlagene, sier den tyskfødte forlagssjefen.
-Da vi begynte å planlegge serien i 2014 og 2015, var klassikere ingen trend. Tvert i mot, det var et stort svart hull i norsk forlagshistorie, og særlig på nynorsk, påpeker Stibbe.
Alt begynte med utgivelsen av «Forvandlinga og andre forteljingar» av Franz Kafka, oversatt av Jon Fosse, forteller Stibbe.
-Vi i har lenge hatt et nært forhold til Fosse og har utvekslet ideer over tid. Da jeg var gravid i 2015, fikk jeg av en eller annen grunn et stort behov for å lese verdenslitteraturen. Jeg er tysk og er oppvokst med å lese klassikere på mitt språk, og merket et stort savn etter å lese de store klassikerne på mitt nåværende hovedspråk, nynorsk. Da jeg skrev dette til Fosse, svarte han at han hadde ønsket dette seg i flere tiår. Så bestemte vi oss for å samarbeide om en verdensklassikerserie, og vi begynte med Kafka.
Trend eller blaff?
Forlegger Gunnar Totland i Solum Bokvennen synes det er vanskelig å si om slike utgivelser er et blaff eller en trend, ettersom forlaget hans har satset sterkt på klassikere i mange tiår.
I fjor kom blant annet en nyoversatt utgave «Pesten» av Camus – som måtte trykkes i mange flere eksemplarer av enn planlagt på grunn av pandemien. Dette er bare en av flere Camus-utgivelser de senere årene. Forlaget presenterer ofte komplette forfatterskap på norsk, gjerne forfattere som ikke er blitt oversatt til norsk før, eller kun delvis.
De store russerne dekket de for mange år siden – alt av Dostojevskij, over 30 bøker er tilgjengelig på norsk, samt det meste av Tolstoj, Turgenjev og Tsjekhov. Solum Bokvennen satser nå også på bøker som tidligere kun er kommet på norsk i sterkt forkortede og forenklede utgaver og presentert som barnelitteratur, slik som «Jungelboka» av Kipling og «Oliver Twist» av Charles Dickens.
– Vi gir ut en komplett utgave av Jorda rundt på åtti dager – på nynorsk – og planlegger en komplett Jules Verne i løpet av de sist ti årene, to bøker hvert år. Vi kommer også med «Dyregården», altså Animal Farm av Orwell, nyoversatt. Og vi holder på med et stort Faulkner-prosjekt. «Inferno» av Dante kom i 2018, for første gang på bokmål, og snart kommer «Purgatoriet», opplyser han.
Økonomi
Solum Bokvennen har bakliste på cirka 2500 bøker, de fleste er i salg, stadig flere også i lydbokversjon. Det kommer også stadig flere klassikere som lydbøker. Forlagene satser på klassikere for å fylle opp lydbokbibliotekene sine, mener Totland.
-Jeg vil heller vektlegge papirbokens fortrinn. Jeg mener unge må lese for å trene opp lesemuskelen sin. Slik kan lydbøker virke mot sin hensikt.
På den annen side, påpeker han, kan det virke som om bredden blir mer aktualisert når abonnenter kan velge. Da kan de gå til slike bøker «som man burde ha lest».
Trenger støtte
Uten støtteordninger kan det imidlertid spøke for stadig flere klassikere på norsk. Cappelen Damm har fått prosjektstøtte fra Kulturrådet for sin serie. Skald søker også hvert år om prosjektstøtte – og har hittil fått det.
-Ellers ville ha det vært umulig å gi ut disse bøkene. Risikoen hadde vært for stor, ikke minst på nynorsk. Nesten ingen av dem har gått i balanse. Vi bygger opp et marked. Fordi vi gir ut på nynorsk, er våre klassikere på nynorsk en nisje i en nisje, sier Stibbe. Men hun har ingen planer om å avslutte klassiker-prosjektet.
Solum Bokvennen søker om å bli kjøpt inn til bibliotekene for hver oversatt klassiker.
-Kulturrådet er enestående. Men får du avslag, må du allikevel oversette boken. Det er harde vilkår i forlagsbransjen. Vi får ofte ja, men innkjøpsordningen er blitt mer selektiv, høyreregjeringen driver med ostehøvelpolitikk, mener Totland.
