Siste IFLA-dag 2019: Bibliotekene er ingen utgift, men en investering

Siste IFLA-dag 2019: Bibliotekene er ingen utgift, men en investering

Bibliotekene er ingen utgift, men en investering sa avtroppende IFLA-president Gloria Perez-Salmerom på avslutningsseremonien torsdag. Det var en seremoni som sprakk tidsrammene og som mange oppfattet som littselvhøytidelig. Når man ønsker nye folk velkommen til IFLA bør man kanskje ikke bruke fullt så mye tid på å hedre tidligere tillitsvalgte som flertallet i forsamlingen ikke hadde noe forhold til. Men det er en ny giv der bibliotekarene framstår som en verdensomspennende bevegelse for endring – for ytringsfrihet, menneskerettigheter og FNs bærekraftmål.

Blant de som fikk IFLA-medalje var Kai Ekholm, mangeårig leder av FAIFE-komiteen for ytringsfrihet og tidligere nasjonalbibliotekar i Finland.

Neste år blir IFLA-konferansen i Dublin. På avslutningsseremonien ble det kunngjort at konferansen i 2021 skal være i Rotterdam. Det er litt uvanlig at den tre år på rad skal være i Europa.

 

IFLA-2019-dag-5-2 Fire fornøyde deltakere fra OsloMet: Tone Hoemsnes (f.v.), Effat Sahedifar, Tordis Korvald og Lars Egeland.Kjærlighet i biblioteket

Det var stor oppslutning om en sesjon om kjærlighetshistorier i biblioteket. Mange ventet vel at det ble en litt ledig sesjon. Det ble det, om en litt forvirrende med et stort spenn i hva innleggene handlet om. 

Det er mye romantikk knyttet til biblioteket. Biblioteket brukes også ofte som kulisse i media. Det er vel all right med romantikk? Det kan vel være en del av markedsføringa? Eller jan romantikken oppleves som trakasseri?

Furney Adjovi Essenam fra Senegal la fram resultat fra en undersøkelse i noen Vest-afrikanske bibliotek. Innlegget var på fransk og nesten ingen hadde skaffet seg øretelefoner til simultanoversettelsen. Jeg tror dessverre at de fleste – meg inkludert – gikk glipp av hva han sa. Men han hadde powerpoint på engelsk.

17% av de bibliotekansatte oppga at de hadde blitt forelsket i en bibliotekbruker på jobb. Bare 10% oppga at de var blitt forelsket i en kollega og over 30% oppga at de hadde opplevd at brukere ble forelsket i dem. 16% av respondentene likte at brukerne ble forelska i dem, men 8% opplevde det som trakasserende.

Det var for øvrig flere innlegg på fransk. Er det tilfeldig at andelen fransk språk øker når det er snakk om kjærlighet?

Farnaz Daneshjoo fra Teheran, Iran var også opptatt av kjærlighet. Hun fortalte om den tragiske klassiske kjærlighetshistorien om Majnum og Leila. De fikk ikke gifte seg, Leila ble gift med en annen mann, reiste vekk og døde. Majnum forsvant ut i ødemarken men ble siden funnet død ved Leilas grav. I et bibliotek i Teheran samlet de 20 tenåringer – gutter og jenter – for å snakke om denne historien og om deres oppfatning av kjærlighet. Det er her det kommer fram noen kulturforskjeller når Farnaz kunne fortelle at 80% av ungdommene kjente begrepet kjærlighet. Det var altså 4 tenåringer som ikke visste noe om kjærlighet. Når det gjaldt den selv-oppofrende kjærligheten, var det et mer ukjent begrep. Det var likevel mange som visste om hvordan kjærligheten kan utvikle seg fra å være verdslig til himmelsk!

Farnaz deltok aktivt i diskusjonen etter innledningene. Når møtelederen spør om vi innreder bibliotekene med tanke på kjærlighet, var hun opptatt av trygge og oversiktlige steder, mens andre var opptatt av å også ha private og diskret steder. 

Det er forskjell på hvordan bibliotek og kjærlighet framstilles i vest og i øst, sa Abd Rahman Noirani fra Malaysia. Hun hadde undersøkt hvordan bibliotek og kjærlighet framstilles i filmer og romaner. I Vest er det ofte en bibliotekar som er en karakter, det finner vi ikke i østlige filmer – der er fokus på kjærlighet mellom brukerne. 

I Norge har det akkurat vært en undersøkelse blant ansatte i UH-sektoren om trakassering. Trakassering kan ofte være den svarte sida av ubesvart kjærlighet, sjøl om det ofte kan ha med helt andre ting enn kjærlighet å gjøre. Farnaz fra Iran fortalte om en mannlig kollega som ble plaget av en kvinnelig låner. Når han begynte å fortelle om kona si, forsvant hun heldigvis!

 

Et lite teknologiskifte

På tirsdag fikk jeg tilsendt et dokument som jeg måtte undertegne og returnere innen 1. september. På konferansen er det en tjeneste for printing. Jeg gikk dit. Printeren var betjent av en av de frivillige hjelperne. Hun kunne printe, det kostet 5 kr pr ark. Kan du scanne også, spurte jeg. – Nei det kan jeg ikke, sa hun. Men printeren din er jo også en skanner, sa jeg. Hvis jeg ikke får returnert et undertegnet ark, må jeg rett og slett reise hjem til Norge for å gjøre det, sa jeg. Jeg skal høre med sjefen min, sa jente. Hun tok en telefon og kunne fortelle at jo, hun kunne scanne.  Det tok selvfølgelig litt lenger tid, men var gratis. 

Hjemme på jobben bruker jeg nesten bare printeren for å signere fysisk på et ark og scanne igjen. Ellers forblir dokumentet elektronisk. Det er et lite teknologiskifte. Det er nå også kommet til IFLA-konferansen. 

Sesjonen ble avsluttet med personlige vitnesbyrd om kjærlighet, blant annet et par som hadde møttes i biblioteket. – og nå vokser mitt frø i hennes mage, erklærte mannen stolt.

 

Å støtte forskning på innovative måter

Hvor mange av dere har et arkiv der dere tilgjengeliggjør film, spurte Margret Plank fra det tyske nasjonalbiblioteket for vitenskap og teknologi i Hannover. Da var det bare jeg som rakk opp handa.I dag handler publisering av forskning om atskillig mer enn publisering av tekst. Det er film, det er bilder i tekst og det er selve forskningsdataene. Det siste var det mange av de fremmøtte biblioteke som hadde arkiv for. Biblioteket jobber nå med et arkiv for forskningsdata som gjør det mulig å søke på tvers av institusjonelle arkiv. Det Plank var mest stolt av, var deres Carpentries workshop som gjorde at forskerne kunne lære mer om de verktøyene de trenger i forskningen. Les mer om Carpentries her: https://carpentries.org/

 

Gjøring og lesing – to sider av samme sak

Costas Bissas og Venetia Kougou fra det Det greske kammeret for teknologi og Universitet i Mylwene, begynte med Aristoteles. Hans største bidrag var å kategorisere kunnskap, noe som ga grunnlag for ordningen i biblioteket i Alexandra. De viste videre til Leonarda da Vinci: han leste, så ting, tegnet dem, bygde en modell som han kunne prøve, leste mer og forbedret. Hvordan finner vi viktige innovasjoner, spurte de to. Jo, tidligere kunnskap, tilfeldigheter – at vi finner noe mens vi leiter etter noe annet, gjennom hell og åpenhet. I tillegg semiotikk, å se en stol og beskrive den. Sist men ikke minst gjennom eksperimentell læring – læring ved å gjøre noe selv. 

IFLA-2019-dag-5-1 Bibliotekringen settes på tommelen og holder sidene fra hverandre.Dette var bakgrunenn for lab-en «Reading of thing» som kombinerer kunnskap, eksperimentering, bygging og diskusjoner. Ingeniører som er målgruppa har dårlig tid. Mye kunnskap er ikke verbal, men kommer fram ved prøving av modeller. Et av resultatene er «bibliotekringen» som settes på tommelen og holder boksidene fra hverandre. Printet på 3d-printer på lab’en.

- Lars Egeland er direktør for Universitetsbiblioteket  OsloMet  - storbyuniversitetet, han er også nestleder i Norsk Bibliotekforening, og skriver i Bok og Bibliotek på egne vegne.