Biblioteker får kodegave

Biblioteker får kodegave
Lær Kidsa Koding, en gruppe frivillige som vil lære barn computerprogrammering, gir kode- og elektronikkutstyr til bibliotekene. Slikt kan det bli roboter av.

 

Se for deg en selvgående robot-bil som måler avstand og temperatur, litt som en forenklet lillesøster av Mars-roverne. Eller en lystavle som blinker i takt med musikken og kan telle antall trær felt i dataspillet Minecraft. Alt bygget av barn i kodeklubber eller skoleklasser. 

Dette kan bli resultatet av Lær Kidsa Kodings gavepakke til utvalgte biblioteker over hele Norge. 

De siste 12 månedene har Lær Kidsa Koding- initiativtaker, Simen Sommerfeldt, og hans kodekolleger satt sammen 60 sett med alt som trengs for å programmere en computer til å styre elektronikk i den virkelige verden. Dette kan både brukes til å lage enkle roboter og til å eksperimentere med hjemmelaget tingenes internett. Nå gir de utstyret bort gratis for å spre gleden ved å kode til barn og unge. Til nå har LKK mottatt søknader fra 26 biblioteker og skal levere ut settene, opptil 5 per bibliotek, i løpet av våren, hjulpet av gratis frakt fra Norsk Bibliotektransport.

41-Kode-gave-til-biblioteker-1 FULL JUBEL. Torgeir Waterhouse, direktør i IKT Norge og en av koordinatorene i Lær Kidsa Koding, her sammen med to ivrige deltakere. (Foto: Ylva Seiff Berge/LKK)

Hacker på tråden. 

Det begynte med en uventet telefon. 

– Jeg satt på jobben en dag og plutselig ringte det, forteller Simen Sommerfeldt, som til daglig er teknologisjef i konsulentselskapet Bouvet. 

Stemmen i den andre enden sa: «Hei, jeg heter Fredrik. Vil Lær Kidsa Koding ha 130.000 kroner?»

– Jeg sa «Hæ. Ja. What´s the catch?» fortsetter Sommerfeldt.

Fredrik i telefonen var Fredrik Bertin Fjeld. Han er dataspesialist og hacket seg inn i Googles skytjenester. Ikke for å stjele informasjon, men for å gjøre selskapet oppmerksom på svakheter i sikkerheten. Dusøren for en slik bragd er rundt 65.000 kr, men Google dobler summen hvis den gis til et godt formål. Fjeld tenkte da på Lær Kidsa Koding. Resultatet er blitt de 60 kode-settene. 

 

Håndfast.

– Vi ville bruke pengene til noe helt konkret, og i vårt arbeid på kodeklubber ved skoler og biblioteker har vi sett at det er problematisk å laste ned enkelte kodeprogram og å koble elektronikk til de vanlige skoledatamaskinene. Det hindres av sikkerhetssystemene. Disse settene løser det problemet, forteller Sommerfeldt.

Settene, som kommer i plastkasser på størrelse med store skoesker, er laget av billige komponenter, som det nesten er umulig å ødelegge. Selve «hjernen» er den lille computeren Raspberry Pi. Den er like liten som et bankkort, koster få hundrelapper og har allerede introdusert millioner av barn over hele verden til koding. Sammen med den kommer kretskortet Arduino Uno. Dette er et robust datakort, som egner seg ypperlig til å eksperimentere. Det kan kobles til det meste og tåler både feilkoblinger og kortslutninger. I tillegg kommer alt som trengs for å bygge ulike prosjekter: skjerm, tastatur, museknapp og også et knippe sensorer: lysmåler, avstandsmåler, termometer og lysdioder. 

 

Til utlån.

Lær Kidsa Koding mener bibliotekene er en naturlig mottaker for kode-gaven.

– Vi har hatt godt samarbeid med biblioteker i flere år. Vi har samme agenda: Å øke den digitale kompetansen i befolkningen, sier Sommerfeldt og fortsetter: 

– Bibliotekene er en god og trygg arena og er perfekt rustet til å forvalte disse settene. De kan bruke dem i sine egne kodeklubber, eller låne dem bort til skoleklasser og skolefritidsordningen. To-tre barn kan dele hvert sett, så lærer de samarbeid også.

 

Den nye sløyden.

Sommerfeldt tok initiativet til Lær Kidsa Koding i 2013. Det er en gruppe frivillige som jobber for å øke barn og unges interesse for computerprogrammering. Koding, som enkelt sagt er å fortelle datamaskiner hva de skal gjøre, er ofte kalt en av samtidens viktigste ferdigheter. Det nye realfaget. I stadig flere land er det innført som skolepensum, og i Norge jobbes det med saken. 

– Koding er utrolig viktig. Vi omgis mer og mer av datamaskiner. Å kunne lage eller forstå hvordan programmer virker, bør derfor være en elementær kunnskap, omtrent som sløyd har vært til nå. Ikke alle skal bli dataprogrammerere og ikke alle skal bli snekkere, men vi må gi folk mulighet til å forstå verden rundt seg, å vite hvordan ting virker, sier Sommerfeldt.

Han legger til at koding handler om algoritmisk tankegang: Å bryte ned et stort problem til små problemer, løse de små for dermed å løse det store problemet. 

– Denne ferdigheten kan barn ha nytte av i alle fag. Å kunne litt koding handler om å gå fra å være en passiv forbruker av teknologi til å være en skaper. Du kan endre noe du ikke liker eller lage noe helt nytt, hvis du ønsker det. Det gir selvtillit. 

41-Kode-gave-til-biblioteker FOKUS. De blir veldig fokusert på det de holder på med når de koder.

En gnist. 

Sommerfeldt håper at settene kan sette 
i gang kreativ og lekende eksperimen-tering. 

– Det fine med Raspberry Pi og Arduino Uno er at du kan koble til sensorer, brytere, lys, motorer og roboter. Ungene kan se resultater av programmeringen sin i den virkelige verden. Dette grensesnittet, der den digitale og fysiske verden møtes, motiverer, sier han og forteller at forsk-ning viser at flere jenter sier de kan tenke seg å gå videre med informatikkstudier etter å ha prøvd seg på programmering som også har en effekt i det virkelige liv, det være seg en lampe som blinker eller en motor som går.

– Vi ser at barna raskt kommer på ideer selv og begynner å utforske mulighetene. De blir aktive oppfinnere. Det er dette Lær Kidsa Koding handler om. Vi vil tenne en gnist.

Selv ble kode-entusiastens gnist tent for lenge siden. Hjemme har Sommerfeldt syv Raspberry Pi-computere og bruker fritiden til å «mekke». 

– Til Halloween et år bygget naboen og jeg en spøkelsesgang kontrollert av Raspberry Pi. Vi hadde røykmaskin, skumle dukker som hylte og lys som blinket. Sensorer i dørmatten trigget det hele. Det var både effektivt og populært, forteller han. 

 

For avansert?

Innholdet i kassen med ledninger, koblinger og kretskort kan for det utrente øyet se komplisert ut. Risikerer settene å stå ubrukt? At det blir for avansert for små kodeklubber?

– Det tror jeg ikke. Et av kriteriene for bibliotekene som søker er at de har en kontaktperson som har litt erfaring med koding fra før. Men det er ikke så vanskelig å begynne med dette. Settene kommer med detaljerte instrukser, og både på vår nettside og på nettsiden til Raspberry Pi Foundation finnes flust av pedagogiske oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad. På internett er det også et stort felleskap av entusiaster som hjelper hverandre. Det er bare å sette i gang. 

 

Vinn vinn.

Oppegård bibliotek i Akershus er et av bibliotekene som har søkt for å få settene.

Bibliotekar og koordinator for bibliotekets kodeklubb, Hans Martin Enger, er begeistret for initiativet.

– Begrensede ressurser er en stadig problemstilling, så slike sett er et fantastisk bidrag. 

Enger har særlig sans for mulighetene med å programmere elektronikk i den virkelige verden.

– Å se at dataprogrammeringen har konsekvenser utenfor computeren og i det virkelige liv er spennende. Jeg tror det kan få enda flere barn interessert. 

Oppegård bibliotek har drevet kodeklubb, hjulpet av frivillige entusiaster, i flere år. De blir ofte spurt om slik aktivitet stjeler fokuset fra mer tradisjonelle biblioteksoppgaver som å fremme bøker og lesing.

– Det er ikke vår erfaring. Kodeklubbene og andre nye aktiviteter får flere barn og voksne, i form av foreldre som henter og bringer, inn i biblioteket. Dermed ser de at biblioteket er et sted å være. Det siste året hadde vi faktisk en besøksvekst på 9,4 prosent og utlånsvekst på 7,5 prosent, og det kan kode-tilbudet ha bidratt til. Dessuten handler både lesing og kodekurs om å lære og oppleve nye ting, sier Enger og konkluderer:

– Biblioteker og koding er en vinn vinn. 

 

 

 

Lær Kidsa Koding 
– Lær Kidsa Koding ble stiftet av Simen Sommerfeldt, teknisk sjef i konsulentselskapet Bouvet. Han fikk raskt Torgeir Waterhouse og Helge Astad med på laget.
– Det er et nettverk av frivillige som vil fremme koding blant barn og unge. 
– Hensikten er å bidra til økt rekruttering til real- og IT-fag og å heve den teknologiske forståelsen i befolkningen generelt. 
– LKK bidrar med å starte kodeklubber som skal være gratis og inkluderende for alle barn og unge.
– Har så langt 140 kodeklubber over hele landet, flere av dem på bibliotek. 
På nett: kidsakoder.no

 

 

Hva er i kode-settene: 
– Raspberry Pi. Dette er en kredittkortstor computer som ble utviklet i Cambridge for å få barn interesserte i å kode. Det er den mestselgende britiske computeren noensinne og brukes i kodeklubber verden over. Den har nettleser, egner seg til å lære kodespråk som Scratch og Python og til å programmere i Minecraft. Den kan også brukes til å lage alt fra fingeravtrykklås på skoleskap til lego-sorterings robot. Et par Raspberry Pi er også ombord på den internasjonale romstasjonen og kjører eksperimenter kodet av barn. 

– Arduino Uno. En robust datamaskin med flust av tilkoblingsmuligheter til elektronikk. Den tåler feilkoblinger og kortslutninger. Brukes ivrig av hobby- ingeniører i «maker”-bevegelsen verden over. 

– Annet: Ellers finner du hjul og ulike sensorer for å bygge roboter: blant annet temperaturmåler, lysmåler, mikrofon, avstandsmåler og lysdioder. Skjerm, tastatur, minnekort, mus, knapper, kabler og koblinger. 

– Viktigst av alt: Manual.