«Det var en vakker morgen over Hiroshima by. En sommermorgen 1945»

«Det var en vakker morgen over Hiroshima by. En sommermorgen 1945»

Med tonene til Jens Bjørneboes sterke dikt om Hiroshima, gikk startskuddet på Deichmann Bjørvika for Hiroshima-markeringen, nøyaktig kl 8.15 – 75 år etter at atombomben ble sluppet over Hiroshima. Det var ikke til å unngå å kaste et blikk på himmelen for å forsikre seg at det ikke var noe fly å se. 

Bilde: ordfører Marianne Borgen, programleder Else Kåss Furuseth, biblioteksjef Knut Skansen og Nei til Atomvåpens daglige leder, Akari Izumi.

Deichmann er et av over 40 norske bibliotek som markerer at det nå er 75 år siden de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki ble bombet med atomvåpen. Det var noe helt nytt, noe som betyr at menneskeheten har levd 75 år under trusselen om masseutryddelse som følge av faren for at en av atommaktene vil ta våpnene i bruk, eller som følge av tekniske og menneskelige feil.

- Det er viktig å markere Hiroshima-dagen, sa Oslos ordfører Marianne Borgen. - Det er også viktig at det skjer her i biblioteket, fordi biblioteket er en viktig institusjon for demokrati og menneskeretter.

Marianne Borgen pekte på at Oslo er en av undertegnerne av ICAN – den internasjonale kampanjen for et atomvåpenforbud. Det er byer over hele verden som støtter FNs atomvåpenforbud. Hun appellerte til Erna Solberg:

- Lytt til din egen befolkning der 4 av 5 støtter et atomvåpenforbud. Lytt til flertallet av verdens land som ikke vil leve under atomtrusselen. Også Norge må undertegne FNs atomvåpenforbud, sa ordføreren. Deretter hang hun opp en lapp med sitt fredsønske på et eget lite tre i biblioteket, et tre som skal fylles med fredsønsker fra besøkende. 

Besøkende kan også bidra med å brette papirfugler – små traner. Det er en japansk tradisjon. Det er også en historie fra Hiroshima knyttet til dette: Lille Sadako var ei lite jente som overlevde bombingen av Hiroshima. Noen år etter ble hun likevel syk som følge av stråling. Hun ville ikke dø. Hun trodde at om hun brettet 1000 papirtraner skulle hun få oppfylt et ønske – om å få leve. På sykehuset brettet hun traner, men det hjalp ikke. I dag er bretting av papirtraner en viktig del av å markere atomvåpenmotstand i Japan. 

- Lars Egeland, Direktør for Universitetsbiblioteket  OsloMet  - storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus)