Form følger funksjon

Form følger funksjon

I Tyskland er det Bauhaus-feber for å feire arkitektur- og designbevegelsen som ble startet for 100 år siden. I 1933 ble skolen stengt av nazistene. Den eksisterte altså bare i 14 år, men har satt enorme spor etter seg i arkitektur, kunst og design over hele verden. I Norge vil vi kjenne det igjen i begreper som modernisme og funkis – funksjonalisme. 

Bauhaus-skolen var revolusjonær ved at den tok inn både kvinner og menn, at de kunne bli arkitekter uten artium, men at alle måtte ha en håndverksutdanning. Men det viktigste var at Bauhaus bygde på industrisamfunnets produksjonstankegang. Arkitekturen var enkel og funksjonell. De introduserte nye byggeformer som elementstøping som gjorde det mulig å ha store vindusflater og dermed mye lys. De ville bygge billige, gode og hensiktsmessige boliger for arbeidere. Sykkelen hadde revolusjonert transporten og gjorde det mulig for arbeidere å flytte ut fra trange leiegårder midt i byen, til ny forsteder. Det viktigste for Bauhaus var at «form følger funksjon». Altså: definer hva slags funksjon bygningen, kaffekanna eller stolen skal ha – deretter skapes formen for å tilfredsstille funksjonen. 

Da nazistene stengte Bauhaus-skolen reiste mange arkitekter til utlandet. Jødiske bauhaus-arkitekter bygde f.eks. over 4000 bygninger i Tel Aviv. Bauhaus-arkitekter satte også sitt preg på byer som Nairobi i Kenya og Addis Abeba i Ethiopia. Mange reiste også til USA. Blant dem var arkitekten Mies van der Rohe som var den siste direktøren ved Bauhaus-skolen. I 1937 emigrerte han til Chicago der han ble leder av arkitektutdanningen ved Illinois Institute of Technology. Mies van der Rohe er bl.a. kjent for sine aforismer som at «less is more» og «god is the details». Mies gjorde karriere i USA og var arkitekt for mange kjente bygninger. I Tyskland var han arkitekt for Neue Nationalgalleri i Berlin, som åpnet i 1968. Nå blir museet grunnleggende renovert der bl.a. Mies sitt barnebarn er engasjert. Bygningen åpner seinere i år. 

Det siste bygget Mies van der Rohe rakk å tegne var Martin Luther King Memoral Library i Washington d.c. Biblioteket er på 37.000 m2 bygd i stål, mur og glass. Det sto ferdig i 1972 og er et av få modernistiske bygg i Washington. 

Mange års manglende vedlikehold, men først og fremst endringer i de funksjonene som biblioteket skal utføre, førte til et ekstremt behov for renovering og ombygging. I 2017 stengte biblioteket og skal åpne opp i 2020. – «Det var en katastrofe av et bibliotek», mente Francine Houben som er en nederlandsk arkitekt som har fått ansvaret for ombyggingen av biblioteket. «Bøkene sto i militært oppstilte hyller, plassene mellom hyllene ble okkupert av husløse som hver dag sto i kø utenfor når biblioteket åpnet. Innsyn til biblioteket var dekket av en mur rundt bygget,» sa hun da jeg møtte henne på den tyske bibliotekdagen i mars i år. 

Francine Houben er ingen hvem-som-helst når det gjelder bibliotekarkitektur. På hennes CV står bl.a. det nye folkebiblioteket i Birmingham, Delft tekniske universitetsbibliotek og folkebiblioteket i Tilburg som alle er omtalt som spektakulære bibliotek. Selv om hun mener at MLKM-biblioteket var en katastrofe av et bibliotek, sier hun at hennes ombygging er en hyllest til både Mies og Martin. For i Mies ånd er det slik at formen skal følge funksjonen. Og funksjonen for biblioteket er endret. Da Mies tegnet biblioteket var det et bibliotek som skulle huse store mengder bøker. Det skulle være enkelt å finne akkurat den boka du trengte – derfor de militært oppsatte hyllene på rekke og rad. Innsyn fra byen inn i livet i biblioteket var ikke viktig. Et konsulentfirma som skrev en rapport om behovet for et nytt bibliotek i 1961 mente at vinduer bare er et problem i et bibliotek fordi det tar opp plass som kan brukes til hyller og det bidrar til å distrahere brukerne. Inne i biblioteket var det bøkene som skulle dominere, ikke menneskene. Det blir annerledes i det nye biblioteket. «Menneskene er viktigst i biblioteket», sa Francine Houben. «Moderniseringen av biblioteket gir oss mulighet til å sikre at en av byens viktigste offentlige bygninger, representerer verdiene til en av vårt lands viktigste ledere» sier direktøren for District Columbias offentlige bibliotek, Raichard Reyer-gavilan (Rabbinowitz, 2019) «Når folk vandrer inn i denne bygningen neste år, vil de bli slått av fantastiske nye rom og bli inspirert av våre nye tjenester i tråd med ideene om «the beloved community» i Martin Luther Kings ånd, sier han. 

Bak ombyggingen står det ikke bare arkitekter med gode ideer for et bibliotek. Det var en lang prosess som førte til at bygget ble reist første gang. Behovet for et nytt publikumsbibliotek ble reist første gang i 1936. Prosessen startet for alvor i 1961. I prosessen med ombygging nå har innbyggerne vært engasjert på mange måter, gjennom brukergrupper, fokusgrupper osv. Målet er ikke bare et vakkert bibliotek, men et bibliotek som oppfyller de funksjonene som man ønsker at biblioteket skal ha. I dag er det f eks rom for 3D printing framfor røykesalonger som Mies hadde avsatt plass til. Inngangspartiet vil bli mer åpent og inviterende, det vil bli en stor hall for forestillinger og uformelle aktiviteter. Mange av hyllene blir fjernet for å gi plass til mennesker. Biblioteket blir inndelt etter ulike brukergrupper, ikke etter ulike bøker. Selvfølgelig blir det en stor kafe der det også skal være arbeidstrening for mennesker med problemer. Muren rundt biblioteket blir erstattet av en fortauskafe. På taket blir det hage med flott utsikt som skaper forbindelse til nabohusene. Alle bibliotek bør ha en hage, mener Houben. 

Hvorfor forteller jeg om Bauhaus og Martin Luther King Memoral Library? Jo, fordi det er viktig når du tenker bibliotekbygg at vi følger parolen om at «form følger av funksjon». Bibliotekplanlegging – enten det er nybygg eller ombygginger – må starte med at vi definerer hvilke behov biblioteket skal oppfylle. At vi definerer hvilke tjenester biblioteket skal utføre. Under Arendals-uka arrangerte Norsk Bibliotekforening et møte om «bibliotekene som by og tettstedutviklere». I panelet var blant annet Biblioteksentralens nye innovasjonssjef, Martin Kristoffer Bråthen. I sin tidligere jobb på Deichmann var han bl.a. engasjert i utviklingen av nye Deichmann Stovner. Han påpekte at det ikke er meningen at alle bibliotek skal bygges om til å se ut som Stovner bibliotek. Det er avhengig av hvilke målgrupper og hvilke tjenester biblioteket søker seg mot. Og forhåpentligvis vil det være veldig forskjellig rundt om i landet. Biblioteksentralen ser en ny oppgave i å hjelpe bibliotekene med deres tjenestedesign. 

Bibliotekene har endret seg mye de siste åra. Aldri har bibliotek vært brukt så mye i Norge som i dag. Vi er den mest populære offentlige tjenesten med store besøkstall. Men – og nå stjeler jeg poenget til Martin Kristoffer Bråthen – poenget er jo ikke hvor mange som kommer, men om de kommer fram. Altså om de får den tjenesten de kom for, om de blir fornøyd, om bibliotekbesøket gjør noe med brukeren. Bråthen viste til at Ruter har mange reisende. Det er fint for Ruter. Men for de reisende er det viktigst at de kommer fram. Slik skal det også være på biblioteket!

- Av Lars Egeland er direktør for universitetsbiblioteket OsloMet og skriver i Bok og Bibliotek på egne vegne.

Kilder:

Egeland, Lars: Bibliotekene – folkets palass. (2019) I: Bok og Bibliotek https://www.bokogbibliotek.no/news-page/news-bibliotek/bibliotekene-folkets-palass

Johnson, Sara (2014) The Forgotten History of Mies van der Rohe’s MLK Memorial Library: Looking back at the making of the Martin Luther King Jr. Memorial Library helps to explain its future. https://www.architectmagazine.com/design/the-forgotten-history-of-mies-van-der-rohes-mlk-memorial-library_o

Rabbinowitz, Matthew: Modernization continues on MLK Jr. Memorial Library opening 2020: https://currentnewspapers.com/modernization-continues-on-mlk-jr-memorial-library-opening-2020/