Gammelt blir som nytt

Gammelt blir som nytt
Kløfta, Ullensaker kommune: Oi, så fint det har blitt her, kom det spontant fra flere brukere da vi åpnet dørene i det nye biblioteket på Kløfta i januar, forteller bibliotekleder Janne Smedheim entusiastisk.

– Biblioteket har egentlig en snart 20 år lang historie, men i 2016 var vi så heldige å få tildelt 1,5 millioner kroner fra Ullensaker kommune. Vi inviterte flere designmiljøer til en konkurranse i 2016, der hver deltaker skulle komme med både tegningsforslag, fargeforslag og priser. Siden budsjettet var oppgitt på forhånd, gjaldt det å få mest mulig ut av de midlene som var til rådighet, sier Smedheim.

Smedheim og de ansatte la ingen detaljerte føringer i kravspesifikasjonen, men var blant annet opptatt av hva slags områder eller avdelinger biblioteket skulle ha.

– Anbudene var veldig forskjellige, men det var ett som skilte seg klart ut, sier biblioteksjefen. Og det som skilte seg positivt ut var tilbudet fra BS Eurobib, som etter hvert engasjerte interiørarkitekt Stine Olund fra moderfirma i København, Lammhults Bibliotekdesign, som til å tegne det nye biblioteket.

– Det har vært svært tilfredsstillende å komme på besøk i ettertid å se spesielt barn og ungdom ta i bruk biblioteket akkurat slik som vi hadde tenkt det. Det viser at vi traff godt med planløsningen og med møblene som ble valgt, sier interiørarkitekt Aina Vestengen i BS Eurobib.

before-after – Alle reoler ble skiftet ut, og de fleste sittemøbler også. Noen stoler og bord skulle beholdes, og vi forsøkte å planlegge det slik at disse ble en naturlig del av det nye interiøret. Noe vi synes vi har lykkes godt med, sier Janne Smedhaug (rundt bilde), her foran «frøbiblioteket». Foto: BS Eurobib

Fire tydelige deler.

Biblioteket er delt i 4 tydelige deler. Innerst finner man fagbøkene. Her er reolene høye og mørke. Sittehuler i reolene innbyr til å slå seg ned i ro og fred, samtidig som hulene skaper gode åpninger i de høye og mørke reolene. Denne delen har også fått plass til en del studiebord.

Mellom denne avdelingen og den neste finner man området hvor skranken og de eksisterende sittemøblene har plass. Her er det rom for avislesing, utstillingspodier og arrangementer. Neste område er skjønnlitteraturen. Disse reolene er også høye, men hvite i stedet for mørke.

– Mange brukere er interessert i krim, vi valgte derfor å gi krimlitteraturen en tydelig plass ved inngangspartiet, sier Smedhaug.

Lenger innover finner man avdelingen for ungdom og barn – der det er litt flere farger på sittemøbler og vegger mm.

Aina Vestengen synes de klarte å lage en spennende løsning, hvor svært lite står på «rad og rekke».

– Dette skaper flere forskjellige steder hvor man kan sitte ned, og selv om biblioteket ikke er så stort, får man følelsen av å sitte i fred flere steder, sier hun og legger til at det har vært svært tilfredsstillende å komme på besøk i ettertid å se spesielt barn og ungdom ta i bruk biblioteket akkurat slik som vi hadde tenkt det.

 

 

 

Dette bør du tenke på når biblioteket skal renoveres eller bygges på nytt 

Vi har bedt interiørarkitekt Aina Vestengen, BS Eurobib, om å lag en sjekkpunktliste.

 

49-Aina-til-sjekkpunktliste FORBEREDELSE er alltid viktig før man setter i gang med nybygging eller ombygging, sier Aina Vestengen.Spørsmål som bør være besvart før man setter i gang planleggingen: 

  • Hvor stor er dagens bokbestand? Gjerne oppdelt i emner (også inkludert lydbøker, DVD, musikk, tidsskrifter, aviser etc.) 
  • Hvor mye kan kasseres? Start prosessen tidlig. Lag en grundig oversikt etter kassering, slik at riktig behov ligger til grunn før man starter planløsningen. 
  • Hvilke hylledybder er det behov for?
  • Gjenbruk? Skal noe av dagens inventar være med videre?
  • Skal biblioteket være meråpent?
  • Hva er budsjettet? Sett opp prioriteringsliste om dere forstår at det ikke er midler til alle ønsker. 
  • Avdelinger/soner det ønskes større fokus på enn andre?
  • Identitet/visjon for biblioteket?
  • Ønsker fra brukerne? Vurder om det kan lages en brukerundersøkelse
  • I hvor stor grad skal biblioteket brukes til arrangementer? Hvordan påvirker dette den daglige bruken?
  • Fokus på interaktive produkter og i så fall hvilke typer? 
  • Ønsker for utstillingsområdene?
  • Skranke – skal den brukes som i dag, eller kan man endre bruken? 
  • Selvbetjeningsområdet – hvordan ønsker dere at dette skal fungere? 
  • Antall studieplasser?
  • PC-plasser?
  • Myke sittemøbler?
  • Makerspaceområde?

 

Spesielle råd og tips for oppussing/ombygging av gammelt bibliotek – hele eller deler av det: 

  • Undersøk om det finnes tegninger av lokalet. 
  • Om man ikke har penger til å bytte ut alt inventaret på en gang, få laget en plan over hvilke reoler, møbler og farger som skal brukes, og følg planen i årene som kommer. På den måten slipper man at det gjøres impulskjøp på slutten av året som ikke passer inn med resten av inventaret. 
  • Kom på besøk til Bibliotekenes Hus! Vi har et stort og nytt showrom og vi tar dere gjerne imot!

 

Spesielle punkter for nytt bibliotek: 

  • Hvem er byggherren? Hva er allerede bestemt? (Gulv, tak, vegger, allmennbelysning, strømpunkter, farge på vinduer/karmer/lister osv.) Forsøk å komme inn så tidlig i prosessen slik at man eventuelt kan være med å påvirke.
  • Få tak i tegninger så tidlig som mulig slik at du har god oversikt over disponibelt areal. 
  • Kom på besøk til Bibliotekenes Hus! Vi har et stort og nytt showrom og vi tar dere gjerne imot!