Hva gjør folk på biblioteket?

Hva gjør folk på biblioteket?

I juni i år gikk Nasjonalbiblioteket ut med en pressemelding der overskriften var: Ny besøksrekord for bibliotekene i 2017. Hovedpoenget i pressemeldingen er at bibliotekstatistikken viser at folkebibliotekene aldri har hatt så mange besøkende som i 2017. En ting er å telle antallet besøkende, men hva sier bibliotekstatistikken om hva de besøkende gjør når de er på biblioteket?

 

Bibliotekstatistikken har en lang historie i Norge. Det finnes tall om norske allmuebibliotek helt tilbake til 1830-årene. Denne statistikken har tradisjonelt vært konsentrert om bibliotekenes bokbestand og utlånet av bøker. Først i 1988 ble antall besøkende talt, da hadde folkebibliotekene nærmere 15 millioner besøk. Nasjonalbiblioteket foretok i 2015 en gjennomgang av bibliotekstatistikken. Nå legges større vekt på at statistikken skal vise mer av aktivitetene som foregår på bibliotekene. 

Folkebibliotekene hadde 24,4 millioner besøk i 2017. I statistikken er de besøkende inndelt etter besøk i betjent eller ubetjent åpningstid. Ubetjent åpningstid refererer til at 116 kommuner nå har innført meråpent bibliotek. Nærmere 4 millioner brukere oppsøkte biblioteket når det var ubetjent. 

Folkebibliotekene låner ut bøker og andre medium, i 2017 var totalutlånet på 21,3 millioner fysiske lån. I overkant av 15 millioner av disse lånene var førstegangslån. De øvrige lånene er ikke nødvendigvis et resultat av besøk på biblioteket. Fornyelser av fysiske lån er det mulig å foreta fra sofaen.

Folkebibliotekene gjennomfører mange arrangementer, i 2017 fant det sted 50 000 arrangement med til sammen 1,3 millioner deltakere. Disse tallene er så høye at de ikke gir mening uten at det blir spesifisert hva som ligger bak tallene.

61besokende

I bibliotekstatistikken er arrangementene inndelt etter to dimensjoner. Hva slags type arrangement som finner sted og hvem som arrangerer. For mange arrangement er biblioteket først og fremst en tilrettelegger uten selv å være arrangør. Det finnes også tall for arrangement som er beregnet for barn. I tillegg har statistikken skilt ut arrangementer for skoleelever og barnehagebarn som inngår som en del av undervisningen (klassebesøk). I fjor arrangerte bibliotekene nærmere 18 000 barnehage- og klassebesøk med til sammen 450 000 besøkende. 

Den største andelen arrangementer i folkebibliotekene er av kulturarrangementer, som defineres på denne måten: Kulturarrangement omfatter blant annet litteraturformidling, barneforestillinger, forfatterarrangement, foredrag, lesesirkler, konserter, scenekunst og arrangement knyttet til dataspill. 466 000 deltakere var på til sammen 12 937 kulturarrangement i bibliotekenes egen regi i 2017. Av eksterne aktører ble det arrangert 2072 kulturarrangement med 89 733 deltakere i bibliotekene. 

De to kategoriene opplæring og bibliotekinformasjon teller til sammen 10 000 arrangement med 188 000 deltakere på egen kjøl. 4371 opplæringsarrangementer med 61 265 deltakere ble arrangert av eksterne aktører.

Endringen i bibliotekloven 2014 vektla at folkebibliotekene skulle være arena for offentlig samtale og debatt. I veiledningen til bibliotekstatistikken formuleres debattarrangementer på denne måten: Samtale- og debattarrangement omfatter arrangement der formålet er meningsutveksling om et tema. For eksempel paneldebatter, eller arrangement der hensikten er en -meningsutveksling mellom en eller flere innledere og publikum. I løpet av fjoråret arrangerte folkebibliotekene 1701 egne og 834 debattmøter med ekstern arrangør. Til sammen var det 74 375 deltakere på debattmøter i bibliotekene.

Bibliotekstatistikken kartlegger bibliotekenes aktivitet og virksomhet. Etter revisjonen som ble innført fra 2016 har statistikken klart å fange opp et bredere spekter av det som foregår på bibliotekene. Ikke minst når det gjelder arrangementer. Bibliotekstatistikken gir en overordnet oversikt over bibliotekenes virksomhet, men om vi ønsker å finne ut hva den enkelte bibliotekbruker gjør på biblioteket, trengs det andre typer undersøkelser. Et eksempel på en slik undersøkelse er rapporten: Hvem er de og hva gjør de? som ble gjennomført i folkebibliotekene i Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø i 2015. I forbindelse med det store forskningsprosjektet Almpub, 
som flere ganger er omtalt her i Bok og Bibliotek, vil vi nok også kunne få ny kunnskap om bibliotekene og dets brukere. 

 

Kilder:

Bibliotekstatistikken for folkebibliotek 2017
https://bibliotekutvikling.no/statistikk/statistikk-for-norske-bibliotek/folkebibliotek/

Hvem er de og hva gjør de?
https://issuu.com/bergenbibliotek/docs/brukeradferd_rapport_book_web