IFLA 2019: Dialog for endring

IFLA 2019: Dialog for endring

IFLA-konferansen 2019 går av stabelen i Athen. Hva passer da bedre enn et slagord i Sokrates sin ånd: Dialog for endring. Athen er som kjent demokratiets vugge. Og også stedet der det første offentlige biblioteket ble opprettet for 2500 år siden. Det er selvfølgelig en sammenheng mellom demokrati og bibliotek. Og bibliotekene markerer seg stadig sterkere som endringsagenter i samfunnet.

Søndag åpnet konferansen som har over 3600 deltakere fra 140 land. Av dem er 28 deltakere fra Norge. Det kan se ut som om interessen for IFLA har gått ned de siste årene. Sverige har til sammenligning en delegasjon på 72 deltakere. Selv om den offisielle åpningen var søndag, var det mange pre-konferanser og møter på forhånd. 

Nordic caucus: Hvem er bibliotekaren?

De nordiske deltakerne ble bl.a. invitert til nordisk møte lørdag kveld. Det var den finske bibliotekforeningen som sto for dette arrangementet der de presenterte en undersøkelse blant finske bibliotekarer. Gjennomsnittsbibliotekaren i Finland er en 58 år gammel kvinne som stortrives på jobben og som føler hun har verdens viktigste jobb. Men hun er bekymret for framtida til bibliotekene. Hun synes også at bibliotekledelsen er fjern og vanskelig å komme på talefot med. Dette er sterkere i universitetsbibliotek enn i folkebibliotek. Det er bare 7% av bibliotekarene som er under 30 år. Finnene etterlyste mer diversitet når det gjelder alder, kjønn og bakgrunn. Og at folk skulle slutte å bekymre seg så mye. Kommentarer fra Sverige og Norge viste at det ikke er veldig forskjellig der. – Selv om bibliotekene har endret seg, er bakgrunnen til de som søker bibliotekutdanning akkurat som før, mente Leikny Indergaard som er biblioteksjef i Bergen.  Det må være lov å si at det er for mange introverte bibliotekarer uten at folk blir fornærmet, mente lederen av Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide. 

Men det skjer endringer: Et av dem ble markert med åpningen i desember i fjor av Helsinkis nye hovedbibliotek med navnet Oodi: https://www.oodihelsinki.fi/en/. Siden desember har det vært over 2 millioner besøkende. Hver måned er det blitt registrert 1800 nye lånere, folk som ikke har brukt bibliotek i Finland tidligere. Biblioteksjefen på Oodi påpekte at ikke bare kommer det mye fold, men altså også folk som ikke har brukt biblioteket før, men de blir også lengre i biblioteket. Biblioteket har fått en ny rolle som sosialt møtested, og faktisk en viktig turistattraksjon, fortalte hun. 

Kriserammede Hellas

Både IFLA-presidenten Gloria Salmeron Perez og IFLAs generalsekretær var i sine hilsningstaler på åpningen, innom den store krisa som Hellas har vært gjennom, og der problemene fortsatt ikke er løst. Generalsekretær Gerard Leitner kom med en sterk oppfordring til den nye regjeringa om å anerkjenne bibliotekets betydning for samfunnet id en økonomiske og sosial krisa som Hellas er i. Biblioteket må få ressurser til å være der for innbyggerne, sa Leitner. 

Åpningsseremonien inneholdt mye kultur i form av dans. En fantastisk forestilling kombinert med video tok oss fra Odysevs reiser via Athens filosofer til dagens Hellas. Helt til slutt var det folkedans fra alle Hellas sine regioner.

Key-note speaker Loukas Tsoukalis  snakket i sitt hovedinnlegg om samarbeid om bruk av felles ressurser. Tsoukalis er professor emeritus fra Universitetet i Athen og president for den greske stiftelsen for politikk for Europa og utlandet. Tsoukalis tok utgangspunkt I konferansens slagord om dialog for endring.  Han pekte på de store geopolitiske endringene som har skjedd de siste ti-årene. Det vi kaller globalisering. Siden 1970 har Kinas brutto nasjonalprodukt doblet seg 37 ganger, sa han. Vi har fått en internasjonal handel som har bidratt til vekst, men ikke for alle. Det er store risikoer knytta til økt internasjonal ustabilitet, mente han. Det krever sterkere internasjonalt samarbeid. Det gjelder ikke minst klima-endringene som er en eksistensiell trussel mot menneskeheten. Politiske ledere makter ikke å gjøre nok. Vi er ikke klare til de nødvendige endringene som må til. Politikere som benekter problemet for oppslutning i noen land. – Vi skapte ikke bare begrepet demokrati i Athen, vi skapte også begrepet demagoger. Bærekraft er et felles gode for menneskeheten, og det må skapes gjennom felles regler, mente han. 

Deretter gikk han inn på revolusjonen innen IT-teknologi og det som ligger foran oss når det gjelder kunstig intelligens, som også er områder som trenger internasjonale regler. 

Ulikheten i verden har økt. Den har økt mer innad i land, enn mellom land. Mange er blitt hengende etter når det gjelder økonomi, jobb osv. Det er ikke rart at mange av dem søker beskyttelse i nasjonalisme og populisme. Og det er ikke nok for oss å angripe populistiske politiske ledere. Vi er nødt til å gå til kilden og løse problemet ved å avskaffe de økende forskjellene, sa Tsoukalis.

Jeg skal fortelle dere om et spennende prosjekt vi har hatt her I Europa, sa Tsoukalis. Det har pågått lenge og er vellykket. Jeg ble spent på å høre om dette prosjektet, som jeg ikke kjente til. Men så skjønte jeg at det var EU han snakket om. – EU har overlevd tross alle odds, tross mange dystre spådommer. EU er skapt på det kontinentet som utviklet ideen om suverene stater. Men EU er et prosjekt for å avgi suverenitet. Men EU har overlevd på godt – og på ondt. Det onde er de menneskene som blir etterlatt i veikanten. Vår største oppgave er å sikre sosial inkludering og reduserte forskjeller.  Her har bibliotekene en viktig oppgave som institusjoner som bevarer historien, som gir tilgang for alle typer mennesker til ny kunnskap, og ikke minst som institusjoner som tar ny teknologi i bruk på en framoverlent men ansvarlig måte.

Over 250 arrangementer

I løpet av uka som IFLA-konferansen varer, er det over 250 arrangementer. I tillegg er det møter i IFLAs mange fagkomiteer. Det er altså mye å velge mellom, og de norske deltakerne sprer seg på mange foredrag. Jeg ergret meg litt over at det var satt av så god tid til lunsj. Men etter å ha stått 40 minutter i matkø i solsteiken, skjønte jeg hvorfor.

Hvor går bibliotekene?

Søndag ettermiddag var jeg på et arrangement som OCLC inviterte til. OCLC er en kommersiell aktør, men de er samtidig svært avhengig av å kunne se trendene framover for å tilpasse sine systemer til bibliotekene og brukernes ønsker. Nå hadde de samlet tre av sine ledere innen trendforskning og tjenestetilpasning og utvikling. 

Se på hva folk gjør i og utenfor biblioteket, sa Lynn Connoway. Bekvemmelighet er kongen! Tjenestene må være intuitive, uanstrengte og bekvemmelige. Brukerne sier at bibliotekenes søkesystemer er for vanskelige. Søketermene er ikke det språket folk vanligvis bruker. Konteksten som brukeren er i, er viktig. Biblioteksystemene brukes ikke til å finne informasjon. Da bruker man google. Biblioteksystemet brukes bare til å lokalisere en bok på hylla i biblioteket. Hun konkluderte med at kontekst dikterer oppførsel. Og at bibliotekets søkesystemer må forutse brukerens kontekst. UPS og FedEx har apper for tracking av pakker du venter på. Hvorfor har ikke bibliotekene det? Hvordan kan bibliotekenes søkesystemer bli personalisert til brukeren uten å komme i konflikt med personvernet? Hvor ofte spør biblioteksystemet om brukeren er fornøyd? 

Kathy King jobber med utviklingen av IOCLC sine systemer. Hun tok utgangspunkt i en tenkt student – Mia som studerer internasjonal litteratur. Innen mandag skal hun ha lest Don Quijote. Fredag kveld har hun ennå ikke skaffa seg boka. Hun går på Amazon og kjøper boka til sin Kindle. Da får hun også tips om en bok om Cervantes sin bok om Don Quijote. Den vil hun ha på papir. Hun bestiller den, får beskjed om når den leveres. Hun kan få den på døra med bud, akkurat som når hun bestiller kaffe og mat levert. Vi må lage biblioteksystemer som konkurrerer med dette. 

Halvparten stemmestyrt

Innen neste år vil halvparten av trafikken på internett være stemmestyrt, sa King. Gjennom systemer som bl.a. Amazons Alexa. Det må også biblioteksystemet være. Amazon har prøvd seg fram med små elektroniske brikker som du f.eks. kan feste ved dopapiret på do. Når det blir lite dopapir igjen, trykker du bare på den elektroniske brikka, så går det en automatisk bestilling til Amazon. – Det er imidlertid et system som i hvertfall foreløpig ikke har slått an, sa King. Innovasjon betyr at du også lager løsninger som ikke det blir noe av i lengden. Men Amazon har slått an ved at du har en konto som kan brukes til nesten alt. 

King fortalte at OCLC nå jobber med app-tjenesten Library at demand. Der skal ebøker, lydbøker, og alle andre formater inkluderes, enten du laster det ned med en gang, eller bestiller boka og kan følge hvor den er. 

Biblioteksystemene må gi tilgang til åpent innhold

Nå er cirka halvparten av tidsskriftsartikler og rapporter for forskning åpent tilgjengelig, sa Axel Kaschte fra OCLC. I 2040 regner vi med at 100% er åpent. Jeg foretrekker å snakke om åpent innhold, ikke om open access, sa han – open access er en publiseringsform. I OCLC definerer vi åpent innhold ved at det er digitalt, det er tilgjengelig øyeblikkelig uten tekniske barrierer. Det må være gratis og være fullt ut gjenbrukbart, altså at det ikke er opphavsrettslige sperrer på materialet. OCLC har gjort en undersøkelse blant en rekke bibliotek i 82 land. 91% av bibliotekene sier de er involvert i prosjekter for åpent innhold. Til nå har bibliotekkatalogen inneholdt hva biblioteket kan tilby fra egen samling, eller hva man har kjøpt tilgang til. Nå må vi lenke videre til det åpne materialet. Kaschte viste til at Marc-formatet skal endres slik at Felt 856 skal inneholde informasjon om materialet er åpent tilgjengelig. I WorldCat har de lagt inn en knapp der brukerne kan velge å søke i bare åpent tilgjengelig materiale. Gjennom samarbeid med de kommersielle utgiverne som Elsevier, får OCLC tilgang til mye åpent materiale Men aller viktigst er det å samle materiale fra de som har spesialisert seg på åpne utgivelser. Gjennom samarbeid med Unpaywall får de tilgang til åpne utgivelser fra 50.000 utgivere. Det betyr en tilvekst til WorldCat på 100 millioner artikler.

Utstillingsåpning

Det er en stor utstilling fra leverandører innen bibliotekverdenen: Utgivere, utstyrsleverandører. Ikke minst er det mange avanserte scannere som bare er aktuelle for nasjonalbibliotek eller store universitetsbibliotek som driver scanningsfabrikker. Jeg fant en liten skanner som studentene kan bruke, og håpet på en pris som kunne slå Biblioteksentralen, Men firmaet fortalte stolt at de kunne levere scanneren i Norge gjennom sitt gode samarbeid med Biblioteksentralen! Utstillingen er populær, ikke minst fordi det serveres vin og småretter.

- Lars Egeland er direktør for Universitetsbiblioteket  OsloMet  - storbyuniversitetet, han er også nestleder i Norsk Bibliotekforening, og skriver i Bok og Bibliotek på egne vegne.