Ny småbarnsavdeling på utradisjonell måte

Ny småbarnsavdeling på utradisjonell måte
I 2017 begynte en omfattende omrokkering i biblioteket på Nedre Eiker, det ble blant annet laget en scene for voksenarrangementer og et amfi for større barn. Nå er det småbarnsavdelingen som skal fornyes, og det i samråd med brukerne.

Brukermedvirkning er et viktig stikkord i utviklingsprosjektet, forteller biblioteksjef Jørgen Hovde. Biblioteket har et stort behov for å treffe brukergruppa av småbarnsavdelingen bedre, og Hovde tenker at det nå er viktig å komme i kontakt med småbarnsforeldre i kommunen, for å lære mer om hvordan de ser på biblioteket og hvordan de kan tenke seg at det kunne være.

– Vi har derfor startet noe utradisjonelt ved å engasjere konsulentbyrået Innsikteriet til å gjennomføre fokusgruppeintervjuer. Byrået snakket med både foreldre som var bibliotekbrukere og ikke-brukere. Dette har gitt oss mye viktig informasjon om hva slags forventninger småbarnsforeldre har til en moderne småbarnsavdeling. Vi har på denne måten latt foreldrene være viktige i å sette premissene for utviklingsarbeidet, sier Hovde til Bok og Bibliotek 19. juni. Om få minutter skal Innsikteriet holde sin presentasjon av funnene på Nedre Eiker bibliotek for en gruppe tilhørere fra omkringliggende bibliotek og Nasjonalbiblioteket (Nasjonalbiblioteket har støttet prosjektet med 350 000 kr, red.anm).

 

Ut på dato

Utformingen på dagens småbarnsavdeling stammer fra den gangen biblioteket flyttet inn i lokalene på begynnelsen av 2000.

– Vi tenker at avdelingen har gått ut på dato og regner med dagens krav til utforming vil ha et ganske annerledes utrykk. Derfor er det interessant å bli kjent med målgruppas behov og ønsker for avdelingens utforming i lys av å være sosial møteplass, formidling- og læringsarena og digital arena. Vi er sikre på at det ved hjelp av fokusgruppene vil komme ideer og innspill vi som jobber i biblioteket ikke hadde tenkt på fra før, understreker Hovde.

– Det er ikke så vanlig å involvere brukerne så direkte i en slik bibliotekfornyelse. Dere er ikke redde for å miste det bibliotekfaglige grepet?

– Nei, tvert i mot. Vi tenker at det er veldig viktig å lytte til brukerne, i dette tilfellet småbarnsforeldrene, siden barna er så små at de ikke selv kan formidle sine tanker om et godt bibliotek. Biblioteket er til for brukerne, det er derfor viktig å lytte til dem, sier Hovde idet Lene Thorsen fra Innsikteriet knepper på mikrofonen og ønsker velkommen til presentasjon av resultatene fra fokusgruppeintervjuene.

 

Hysj, hysj…

– Kriterier for deltakelse i fokusintervjuene var disse, forteller Thorsen: – Vi ønsket småbarnsforeldre med barn i alderen 0-6 år. Innbyggere skulle være fra Nedre Eiker, og det var viktig med både kvinner og menn. Den ene gruppen var småbarnsforeldre som bruker biblioteket sammen med småbarna. Den andre gruppen var småbarnsforeldre som ikke bruker eller aldri har benyttet biblioteket med småbarna.

Det framkommer mye som er positivt med biblioteket i intervjuene, og det meste er velkjent for ansatte i bibliotekene, for eksempel: Utlån av bøker, lydbøker og film, gratis ordning, tilgjengelig for alle, barneteater, høytlesning, kulturformidling og liknende.

Motsatt peker også intervjuobjektene på det de opplever som en rekke barrierer for å bruke biblioteket:

  • Inngrodde holdninger fra lang tid tilbake som: Må være STILLE, lite rom for lek, strenge regler, gammelt bruksmønster styrer oppfatning (utlån av filmer/lydbøker) 
  • Den enorme tilgangen på informasjon andre steder – ser ikke helt behovet 
  • Glemmes – Google er enklere og raskere 
  • Ikke på radaren – mange andre arenaer å velge blant 
  • Ikke spennende nok 
  • Kronglete å finne frem på egen hånd 
  • Barna for små? 
  • Tiltak – det å levere tilbake/lett å glemme å levere/lettere å kjøpe – ingen rutine inne! 
  • Tidkrevende 
  • Ikke spesielt glad i å lese selv 

 

Noe Thorsen peker på som særlig interessant er det hun kaller konkurransebildet. Altså hvilke andre arenaer finnes i kommunen, som småbarnsforeldrene kunne tenke seg å tilbringe tid på. Her nevner intervjuobjektene både kjøpesenter, Lekeland, Badeland og Mjøndalen menighet.

Hva kan så gjøres? spør Thorsen underveis i sin presentasjon av funnene. Det er ikke hennes jobb å konkludere, men nå er det opp til de bibliotekansatte å gå gjennom rapporten og tolke og bearbeide funnene. Men rent generelt er det tydelig at brukerne ønsker en mindre rotete og mer inviterende avdeling, påpeker hun. Det må også være lett å passe på at ungene ikke stikker av, siden avdelingen vil bli liggende like ved hovedinngangen.

– Fokusgruppene ønsker en mer synlig avdeling, mer innbydende og med en design som appellerer til små barn. Tenk farger, fysiske aktiviteter i tillegg til bøker, utstillinger og arrangementer, sier Thorsen til slutt.

 

Spennende informasjon

Biblioteksjef Jørgen Hovde er svært fornøyd med Lene Thorsens presentasjon av rapporten «Nedre Eiker bibliotek: Ny småbarnsavdeling»

– Her kom det fram mye spennende informasjon. Det er tydelig at mange fortsatt oppfatter biblioteket som et hysj-hysj-sted. Vi har også en utfordring i å vise at biblioteket på ingen måte er blitt overflødig på grunn av Google. Det er også interessant at noen tenker at barna er for små til å bruke biblioteket, sånn vil vi jo ikke at det skal være.

– Det som nå blir viktig er å diskutere hva selve funnene viser, for eksempel at vi konkurrer med handlesentre og andre arenaer som krever liten egeninnsats. Hva betyr dette for oss som bibliotek, spør Hovde og peker på flere andre viktige spørsmål. – Hva mente foreldrene må til for at de skal velge oss framfor et handlesenter? Det at vi kan sammenlignes med en kirke for mange, hva betyr det? Vi er en institusjon mange vet hvor er, men kanskje ikke klarer å plassere oss i sitt mentale kart? Hva betyr det at brukere velger oss bort fordi vi ikke har nok plass for avreagerende personer?

– Slike spørsmål vil det være viktig å finne svar på før vi begynner å utforme den nye avdelingen.

Bibliotekar Inger Bergan Mortensen, som er leder for småbarnsavdelingen, er enig med at resultatene fra fokusgruppeintervjuene vil gi mange gode råd og hint om hvordan en ny avdeling kan utformes.

– Målet er at småbarnsfamiliene raskt finner en spennende og attraktiv avdeling til barna sine. Hvor barna kan utfolde seg på egne premisser enten vi snakker om å bla i bildebøker, bli lest høyt for, bruke deler av avdelingen som en interaktiv lekestue, høre på eventyrstunder eller se barneteater. Mulighetene er mange, og vi gleder oss nå til å gå et skritt videre og konkretisere de mange tankene og ønskene som ligger i rapporten, sier Mortensen.

 

Prosjektets trinn

Trinn 1 – Inkludering og målgruppeinnsikt (gjennomført)
I dette trinnet vil vi opprette et samarbeid med konsulenter som har som område å drive med brukermedvirkning og innovasjonsarbeid. Vi tror at ved å la en tredjepart som har erfaring med målgruppeinnsikt og fokusgrupper ha ansvar for å lage en innholds- og forventingsplan, vil utgangspunktet for de videre trinnene være godt tilrettelagt for at utviklinga skjer forankra i fokusgruppenes forventninger.

 

Trinn 2 – Plan og skisse
Ut fra hvilke resultater vi fikk i innholds- og forventningsplanen vil vi invitere noen til å lage en plan og konkretisere utforminga av den nye småbarnsavdelinga. I dette arbeidet skal vi samarbeide med interiørsnekker Patrick Hill som er kjent for å lage gode tegninger og planer, blant annet en konkretisering av leseamfiet til Nedre Eiker bibliotek.

 

Trinn 3 – Justering og tiltak
Når tegningene og forslag til konkret utforming er på plass, vil vi igjen invitere fokusgruppa til konsultasjon. På den måten vil åpne for innspill på justeringer slik at tilbudet blir relevant. Deretter skal vi gjennomføre den faktiske ombygningen av avdelinga.
 

Trinn 4 – Evaluering og deling
I dette trinnet vil vi samle erfaringene vi gjorde fra de tre første trinnene. Disse vil bli satt sammen i form av et seminar som filmes og gjøres tilgjengelig på nettet. Det vil også bli laget et fysisk og digitalt hefte.