Presisering av poeng

Presisering av poeng

I min artikkel Nedgang eller oppgang? i Bok og Bibliotek nr 5-2020 forsøker jeg å finne ut om folkebibliotekene i Norge generelt har hatt økonomisk nedgang eller oppgang de siste ti årene. Bakgrunnen er at det etter Enger-rapporten Kulturutredningen 2014 langt på vei har blitt en offisiell sannhet at bibliotekene har opplevd en nedgang. Denne oppfatningen skyldes utvalgets ordbruk om bibliotekene som systematisk underfinansiert og nedprioritert. Dette betyr likevel ikke at utvalget viser til en generell økonomisk nedgang for bibliotekene per se.

I etterkant har min artikkel blitt imøtegått både av kulturforsker Georg Arnestad og av biblioteksjef Ola Eiksund. Det synes jeg er bra. Vi trenger en diskusjon om hvordan vi snakker om utviklingen i bibliotekene.

For meg ser det likevel ut som om at både Arnestad og Eiksund har gått glipp av det som er mine hovedpoeng. Derfor vil jeg gjenta disse. 

Tallene som brukes i kulturutredningen er gamle. Det er derfor litt rart at denne dukker opp som en «sannhet» om bibliotekene i dag. Det minste vi må forvente oss er at øvelsen fra Enger-utvalget gjentas med oppdaterte tall, noe Arnestad bidrar med i sitt innlegg. 

Enger-utvalget viste til at bibliotekene tok en lavere andel av kulturbudsjettene i slutten av perioden enn i starten. Dette forteller oss ikke om bibliotekene har hatt en nedgang i perioden, men at de andre postene på kulturbudsjettet har hatt høyere prioritet. Utvalget fastslo også at kulturbudsjettene hadde en økning, og det samme hadde bibliotekbevilgningene, selv om økningen her var lavere. Folkebibliotekenes andel av kommunens kulturbudsjett er bakgrunnen for at utsagnet om bibliotekene som systematisk underfinansiert og nedprioritert har festet seg som historien om bibliotekenes nedgang. Skal vi finne ut om det har vært generell økonomisk oppgang, nedgang eller stillstand for bibliotekene, må vi sette opp et annet regnestykke.

Et slikt regnestykke er det jeg setter opp i min artikkel. Der måles den økonomiske utviklingen i folkebibliotekene opp mot faktorene generell prisutvikling og folketallsutvikling. Dette mener jeg er vel så relevant som å vise andel av kommunens kulturbudsjett, fordi det sier noe om den økonomiske utviklingen for bibliotekene i perioden. Jeg er rett og slett uenig med Arnestad i at det hjelper lite at bibliotekene har en realvekst, så lenge andre har en kraftigere vekst. 

At regnestykket jeg setter opp, ikke viser hele bildet av hvordan hverdagen ser ut for folkebibliotekene, er jeg derimot enig med Eiksund i, og derfor påstår jeg heller ikke det i min tidligere artikkel. Ikke minst er det forskjeller mellom kommuner og mellom bibliotek, som ikke kommer til syne når en ser på totaltall for landet. Økonomitallene fra Kostra er nyttige og nødvendige for å si noe om den økonomiske utviklingen i folkebibliotekene. Bibliotekstatistikken, befolkningsundersøkelser og generell kulturstatistikk er andre viktige kilder for en opplyst bibliotekdebatt. Mitt ønske er å bidra til det. 

- Svein Arne Tinnesand - avdelingsdirektør Nasjonalbiblioteket

 

Tidligere innlegg i debatten:

Svein Arne Tinnesand: Nedgang eller oppgang?

Ola Eiksund: Det er nedgang!!

Georg Arnestad: Ufullstendig om løyvingar til bibliotek