Utfordringer og muligheter – et blikk bakover – og framover

Utfordringer og muligheter – et blikk bakover – og framover
Børge Hofset gikk i vår av med pensjon etter å ha vært administrerende direktør i Biblioteksentralen (BS) i 17,5 år. Vi har bedte ham oppsummere noen av erfaringene sine med utgangspunkt i tre overordnede spørsmål.

Bok og Bibliotek: Hva har du opplevd som positivt ved utviklingen siden du overtok lederstillingen i BS i 2000?

Børge Hofset: Først av alt har det vært positivt å møte de mange dyktige medarbeiderne rundt om i folkebibliotekene i Norge, som hver dag gjør en fantastisk jobb med begrensede ressurser. Jeg har blitt direkte imponert over det engasjement bibliotekarene utviser i arbeidet med å tilby gode bibliotektjenester for brukerne sine.

Jeg opplever også at det i perioden har vært økende fokus på bibliotekene og den betydning de har for lokalsamfunnene. Samtidig har jeg opplevd det som skuffende at de mange positive utsagn og godord om bibliotekenes betydning i liten grad har blitt fulgt opp av eierne, altså kommunene, med økte ressurser.

Mer spesifikt vil jeg nevne at det har vært positivt at bibliotekene i økende grad har søkt å ta i bruk ny teknologi og ta en viktig plass i utviklingen av kunnskapsutviklingen i samfunnet. Denne utviklingen har skjedd på tre områder:

Når det gjelder tilbud til brukerne har dette spesielt kommet til utrykk gjennom arbeidet for å kunne tilby e-bøker og digitale tjenester. På samme måte som markedet for lydbøker aldri hadde utviklet seg uten bibliotekenes engasjement, tror jeg at bibliotekenes arbeid for å kunne tilby e-bøker har vært viktig for å kunne utvikle et marked for e-bøker i Norge. Jeg tror forlagsbransjen har tatt og fortsatt tar helt feil med sin restriktive holdning til bibliotekene. Forlagene frykter at gratis utlån av e-bøker ødelegger for salget av bøker. I stedet burde forlagene forstå at bibliotekene faktisk er med og utvikler gode lesevaner, noe som igjen bidrar til salg av bøker inkludert e-bøker. BS startet svært tidlig med å arbeide med e-bøker i samarbeid med bibliotekene og investerte betydelige beløp i utvikling av løsninger. Forlagene har hele tiden vært negative til å inngå avtaler om salg av e-bøker til bibliotekene og har gjort veien unødvendig lang for å sikre e-bøker til bibliotekene.

Det andre området der bibliotekene har markert seg sterkt, er i arbeidet med formidling samt det å utvikle bibliotekene som arenaer for debatt og arrangementer. Her har bibliotekene gjort en kjempejobb. Dette har bidratt til å styrke bibliotekene.

Et siste område er at bibliotekene i perioden, og i økende omfang, har tatt i bruk ny teknologi. Det gjelder spesielt på det området vi kan kalle boklogistikk. Bibliotekene har i økende grad automatisert utlån og innlevering og tatt i bruk RFID. Dette har bidratt til å effektivisere driften og frigjøre ressurser i bibliotekene til formidling og bedre publikumstjenester. De siste årene har stadig flere bibliotek også tatt i bruk løsninger for utvidet åpningstid uten ansatte, dvs meråpne bibliotek, noe som publikum opplever som positive og utvidete tjenester og bedre service. Uheldigvis er det en del politikere som har sett slike investeringer i effektivisering av driften som en måte å spare penger på i stedet for å se at slike tiltak er med og bedrer tilbudet til innbyggerne. Men også her opplever jeg en økende forståelse fra bibliotekeierne for bibliotekenes betydning for innbyggerne i kommunene. Et tydelig tegn på dette er at KS nå sommeren 2018 også har besluttet å etablere en ressurs som skal arbeide med biblioteksaker.

Ser vi på interne forhold i BS, har jeg helt overordnet opplevd som positivt at styret i BS helt fra starten var med på å sette deler av egenkapitalen i BS i arbeid. Det hadde tidligere vært en litt konservativ holdning til å investere i utvikling. I stedet var det viktig med penger på bok.

Da jeg startet i BS 1.12.2000, startet vi en strategiprosess der vi etter hvert utviklet konseptet Bibliotekenes Hus. Bibliotekenes Hus skulle ha to grunnpilarer. For det første skulle BS utvikle seg som en viktig aktør for bibliotekene. BS skulle utvikle og tilby strategisk viktige produkter, tjenester og løsninger som skulle bidra til å utvikle bedre bibliotek. For det andre var målet å utvikle et eget fysisk Bibliotekenes Hus som et aktivitetssenter for bibliotekene.

Det førte til at vi alt fra 2002 skilte ut viktige områder i egne selskap og etablerte BS Eurobib og Bibliotekenes IT-senter. Senere etablerte vi BS Undervisning som det ledende skolebokselskapet i Norge. Til slutt kjøpte vi også Norsk bibliotektransport. Dessuten har vi etablert et eget utviklingsselskap (BS Lab) og kjøpt oss inn i danske Redia AS. Det siste var viktig for å få tilgang til ny innovativ kompetanse samt få tilgang til utviklings- og samarbeidskompetanse som har vært så viktig for utvikling av biblioteksektoren i Danmark (se nedenfor).

Det tok litt lenger tid å få utviklet selve det fysiske huset vi hadde lagt opp til. Men da styret i 2014 ga BS anledning til å starte planleggingen av et helt nytt forretningsbygg, var dette en viktig del av fullbyrding av strategiprosessen som startet i 2001. Som alle kjenner til sto det nye bygget ferdig sommeren 2017.

Den dristigheten og tilliten som styret har vist meg og resten av administrasjonen i BS siden jeg overtok roret i BS, har vært utrolig positiv og gjort og bidratt til engasjement og innsats. Hver dag i BS har vært full av positive utfordringer. 

 

44-Bibliotekenes-Hus ALLES HUS. En viktig tanke bak det nye Bibliotekenes Hus er at alle bibliotek skal oppleve det litt som sitt eget hus, mener Børge Hofset.

 

Bok og Bibliotek: Hva har du opplevd som «skjær i sjøen» i perioden 2000-2018?

Børge Hofset: Jeg har alt vært inne på noen av skjærene i sjøen – bl.a. kommunenes manglende vilje til å følge opp den økende positive holdningen til bibliotekene med økte ressurser. Et annet skjær handler om forlagsbransjens restriktive holdning til bibliotekene mht. til e-bøker. Det kan ofte virke som om forlagsbransjen, eller i det minste de store forlagene, er mer opptatt av å kontrollere hele verdikjeden for bøker, framfor å styrke grunnlaget for sin egen eksistens gjennom å utvikle gode lesevaner hos bibliotekbrukerne, som jo er en viktig kjøpegruppe av bøker.

Jeg vil imidlertid nevne noen andre svært viktige forhold hos bibliotekene selv som jeg mener har bidratt til å hemme en ellers positiv utvikling, og som sånn sett har vært et farlig undervannsskjær.

Først av alt vil jeg da nevne det jeg ofte har opplevd som en begrenset evne til samarbeid og deling av kompetanse og løsninger mellom bibliotekene. Norske folkebibliotek ser ofte til Danmark og Nederland når de leter etter gode eksempler og løsninger. Spesielt når det gjelder situasjonen i Danmark, nevnes det også ofte at danske folkebibliotek får langt flere ressurser enn bibliotekene i Norge. Det er også riktig. Men det er ikke hele forklaringen. Danske folkebibliotek har et helt annet syn på og holdning til samarbeid og deling av ressurser. Det finnes en delingskultur hos danske bibliotek som langt overgår det som gjelder i Norge. Danske bibliotek samarbeider også i langt større grad med ulike aktører utenfor selve bibliotekene enn i Norge – f.eks. private bedrifter og offentlige institusjoner. Jeg har vært mye i Danmark og BS har også kjøpt seg inn i et dansk utviklingsselskap, og jeg opplever at delingskulturen og viljen til samarbeid er den absolutt viktigste grunnen til at danske folkebibliotek ligger langt framme. Denne samarbeids- og delingskulturen i Danmark begrenser seg for øvrig ikke til biblioteksektoren, men gjelder på mange andre områder.

På et lederseminar jeg gjennomgikk for mange år siden, var det en psykolog som mente at den danske samarbeids- og delingskulturen hadde sitt utspring i måten jordbruket var organisert på i Danmark, der bøndene i stor grad har delt jorda i teiger. De jobbet på jordene sine om dagen og møttes på vertshuset om kvelden der de løste problemer og diskuterte samarbeid over en snaps. I Norge mente samme psykologien at bøndene jobbet på gårdene sine hele uken uten å se folk, men dro ned i bygda i helgene der diskusjoner ofte endte i krangler og slåsskamper.

Uansett hva som er riktig, er det det et faktum at bibliotekene i Danmark samarbeider lang mer og deler kompetanse og løsninger i langt større grad enn i Norge. Jeg opplever at norske folkebibliotek ofte i større grad er «seg selv nok» og mangler en samarbeids- og delingskultur som i Danmark. Dette er noe av grunnen til at BS har forsøkt å etablere Bibliotekenes Hus som en arena der bibliotekene kan møtes, diskutere løsninger og dele kunnskap og kompetanse. En viktig ledetråd i arbeid med det nye bygget til BS har vært å få bibliotekene til å føle huset også som «litt sitt hus». BS er jo et samvirkeselskap med kommunene som eiere og medlemmer. BS og folkebibliotekene har således samme eier, noe som burde være et godt grunnlag for sammen å skape en arena for videreutvikling av bibliotekene.

Et annet «skjær i sjøen» som jeg tror henger litt sammen med mangelen på samarbeid og delingskultur i Norges, er at noen biblioteker og bibliotekarer ikke ser verdien i et tettere samarbeid med BS og ikke benytter seg av BS som det kommunale samvirkeforetaket det er. Mange kommuner er heller ikke klar over at de er medeiere i BS. Her kunne nok også BS vært flinkere til å etablere gode relasjoner til bibliotekene og eierne. Det arbeides imidlertid nå godt i BS med å styrke relasjonene både til eierne/medlemmene og bibliotekene. Og med det nye bygget til BS ser jeg positivt på utviklingen videre. BS har også i enkelte viktige biblioteksaker samarbeide godt med KS som interesseorganisasjon for kommunene.

Et siste «skjær i sjøen» er knyttet til det jeg har opplevd som en forvirring rundt norsk bibliotekpolitikk og hvem som har ansvar for bibliotekene i Norge. Det er kommunene som har ansvar for folkebibliotekene. Men KS og kommunene har ikke forvaltet dette ansvaret godt nok. Dette tror jeg har åpnet for at mange oppfatter at det er Nasjonalbiblioteket som har hovedansvar for folkebibliotekene. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom Nasjonalbibliotekets strategiplan for bibliotekene fra 2015. Mange oppfattet dette som en nasjonal strategiplan, mens det egentlig var Statens strategiplan for å bidra til styrking av folkebibliotekene. Det førte bl.a. med seg en uheldig anbudsrunde om produksjon av katalogdata til folkebibliotekene der hele anbudsrunden kom til å dreie seg om tolkning av en ren teknisk/juridisk problemstilling. Regjeringsadvokaten grep inn i prosessen og bidrog til at BS ble forkastet som leverandør. Hele situasjonen rundt levering av katalogdata fra Nasjonalbiblioteket førte til mye prosesstap, misforståelser og forvirring knyttet til ansvaret for utvikling av bibliotekpolitikk i Norge. Jeg tror bibliotekene hadde hatt mye å vinne på et tettere samarbeid mellom staten og kommunene og en klargjøring av ansvar for utvikling av bibliotekene. Forhåpentligvis vil det skje endringer her hvis KS og kommunene i større grad engasjerer seg i det ansvaret de har som eiere av folkebibliotekene. Dette kunne bl.a. ført til et langt tettere samarbeid også mellom Nasjonalbiblioteket, BS og bibliotekene selv og bidratt til en mer aktiv delingskultur. Et slikt samarbeidsområde er bl.a. videreutvikling av metadata der det skjer svært mye for tiden rundt om i verden, og som er et område som vil utfordre bibliotekenes behov for utvikling av nye tjenester framover.

 

Bok og Bibliotek: Hva ser du som viktige utfordringer framover?

Børge Hofset: Jeg har alt nevnt noen av de utfordringene bibliotekene står framfor framover. Utvikling av metadata er et slikt område. En helt sentral oppgave for bibliotekene er formidling og kvalitetssikring av informasjon og kilder til informasjon. Med økende grad av digitalisering av informasjon vil stadig mer informasjon finnes på internett. Dette handler ikke bare om hvor informasjon finnes, men også om å skille riktig informasjon fra falsk informasjon, fake news. 

Metadata er egentlig data om data, informasjon som beskriver annen informasjon, gjerne en elektronisk fil som et tekstdokument, et bilde eller en film. I framtiden vil brukerne i økende grad etterspørre annen informasjon enn informasjon om eller som finnes i bøker og skriftlige kilder. Dvs. at brukerne vil etterspørre kilder til informasjon som er lagret på hele internettet. BS utvikler i dag viktige metadata som emneord. Dette er hovedgrunnene til at de fleste bibliotekene fortsatt kjøper Bibbidata fra BS.

I framtiden vil det bli behov for å utvikle metadata videre. Gode metadata vil bli avgjørende for å utvikle nye tjenester som AR (utvidet virkelighet), virtuell læring og tjenester basert på stemmestyring og kunstig intelligens. Slike tjenester vil bli etterspurt i bibliotekene i årene framover, og BS er alt i gang med dette arbeidet. Arbeidet krever både kompetanse og ressurser. Her burde derfor bibliotekene selv, BS og Nasjonalbibliotekene arbeide tettere sammen. Trolig vil det også være behov for samarbeid med eksterne og utenlandske kompetansemiljøer som bl.a. OCLC. BS har bl.a. alt etablert gode relasjoner og samarbeid til nettopp OCLC.

På samme måten som utviklingen vil kreve investeringer i utvikling av metadata, tror jeg også bibliotekene i økende grad vil etterspørre verktøy og løsninger som kan bidra til bedre formidlingstjenester. Tiden for de tradisjonelle biblioteksystemene som inneholder «alt» bibliotekene trenger til sin formidling, er trolig forbi. Jeg tror at bibliotekene i stadig økende grad vil kreve at informasjon kan formidles på alle plattformer som PC/Mac, mobiletelefoner og nettbrett samt nye løsninger som vil komme framover, som bl.a. smartklokker og digitale briller. Det vil også bli etterspurt talebaserte løsninger.

Hele denne utviklingen vil kreve gode metadata. I tillegg vil bibliotekene og brukerne kreve og ta i bruk stadig nye tredjepartsløsninger som vil kreve integrasjon mot biblioteksystemene. Også når det gjelder bok- og informasjonslogistikk vil det skje mye, bl.a. når det gjelder automatisering og håndtering av boksamlinger. Noen større bibliotek har bl.a. i dag tatt i bruk såkalt IMMS, Intelligent Material Management Systems, for håndtering av sine samlinger og å effektivisere driften av bibliotekene.

Det vil kreve mye kompetanse og ressurser for å kunne utvikle produkter og løsninger som møter framtidens behov. Deichmanske har sett dette og har derfor satset på å utvikle sitt eget biblioteksystem basert på den åpne standarden Koha. Koha er imidlertid en gammel løsning som krever store egne ressurser for å kunne tas i bruk. Jeg tror at også Deichman med sine relativt store ressurser, etter hvert vil se at de kanskje ikke vil få muligheter for å utvikle løsninger alene.

Hvis jeg til slutt skal oppsummere dette punktet, tror jeg at det norske, og kanskje også det nordiske, markedet er for lite til å utvikle de løsningene som vil bli etterspurt i framtiden. Totalt tror jeg at det i framtiden vil være noen få større aktører som har muskler og kompetanse nok til å delta i denne utviklingen. Det vil bety en stor utfordring for både de norske biblioteksystemleverandørene og andre leverandører av løsninger. Utvikling av en bedre delingskultur samt bygging av internasjonale relasjoner vil derfor bli helt nødvendig i framtiden, noe som medfører nytenking for hele det norske bibliotekmiljøet.