Vellykket byfornyelse på Sørlandet

Vellykket byfornyelse på Sørlandet
Grimstad: Der Grimstads bibliotek ligger i dag, lå inntil nylig byens politihus og rutebilstasjon. Det nye biblioteket er et godt eksempel på at gammel bygningsmasse kan gi spennende tilskudd til bybildet selv om budsjettet er stramt.

 

Biblioteket ligger ved sjøkanten midt på en ferdselsåre mellom gamlebyen i nord og Oddenområdet i sør. Det er godt synlig både på grunn av beliggenheten og sin arkitektoniske utforming.

– Fasaden er laget som en hud i tre som bæres av hovedkonstruksjonen. Dynamikken i fasaden oppnås ved varierende bredder på vertikale åpninger mellom ellers like store elementer på øst- og vestfasade. På denne måten reflekterer fasaden bevegelsen på innsiden av bygget, samtidig som det forholder seg til både nytt og gammelt, sier sivilarkitekt Njål Undheim Helen & Hard i et notat.

Det var entreprenørfirmaet AF Gruppen og arkitektfirmaet Helen & Hard som gikk av med seieren i konseptkonkurransen. Sammen valgte de å beholde deler av betongkonstruksjonen til bygget som sto på tomta fra før. På toppen la de et toetasjes påbygg som holdes oppe av en lett og elegant trekonstruksjon.

 

«Opening the book»

Når du bruker den nordre inngangen til biblioteket, kommer du rett inn i dette påbygget som holdes oppe av limtre og som er innredet etter «opening the book»-prinsippet. Biblioteksjef Brit Østerud er stolt av det nye biblioteket og viser rundt med en smittsom entusiasme. Det gamle biblioteket i Grimstad, forteller hun, var nærmest en utlånsstasjon av gammel skole – med stappfulle hyller av bøker med ryggen ut.

– Vi har på en måte forsøkt å skjule bokhyllene, sier hun og forklarer: – Vi har med hensikt ordnet reolene i et mønster hvor brukerne ser minst mulig av reolenes gavler og hyllekanter. I tråd med tankene bak «opening the book» ønsker vi at hyllene selv, som inventaret for øvrig, skal gi sitt bidrag til formidlingen i biblioteket.

Det er lett å forstå hva hun mener, for uansett hvor man er i biblioteket er det bøkene, og særlig de med fronten ut, som preger bildet. Reolene, som for øvrig er standard reoler fra BS Eurobib, er så lave at blikket kan vandre fritt rundt i rommet og nederste hylle er konsekvent holdt tom.

– Det er ikke så praktisk å fylle nederste hylle med bøker, vi har derfor valgt å holde bøkene i en høyde som gjør at brukerne lettere får kontakt med dem.

44-GRIMSTAD-BritHoved Stolt. Biblioteksjef Brit Østerud viser gjerne fram det nye biblioteket i Grimstad. «Opening the Book» har vært en ledetråd for innredningen. Foto: Odd Letnes

En del av byhagen

I første etasje, som man kommer rett inn i gjennom den sørlige inngangen, finner man arbeidsplasser og bibliotekets kafé. De mange store vinduene trekker både lyset og omgivelsene inn i biblioteket. Da Bok og Bibliotek er på besøk buldrer anleggsmaskinene utenfor, hvor det i løpet av våren skal bli en byhage, forteller biblioteksjefen.

– Vi regner med at byhagen skal trekke mange folk, noe som vil komme biblioteket til gode. Bibliotekets egen bokkafe, med alle rettigheter, vil også ha uteservering i byhagen i sommerhalvåret.

Bibliotekets farger er elegante og på ingen måte tilfeldige.

– Grimstad er kystby og vi landet tidlig på at vi ville gjenspeile det i biblioteket. Fargepalletten skulle derfor bestå av fargene til hav, himmel, sand og stein, sier Østerud. Fargene er harmonisk fordelt utover tak, reoler, gulv og møbler. Utsmykning i form av bilder, skulpturer eller annen kunst er det forholdsvis lite av, noe som gjør at innredningen og rommet i seg selv kommer tydelig fram på en harmonisk måte.

Råd for vellykket ombygging

– Renovering eller flytting av bibliotek kan lett framstå som et svært krevende arbeid. Hva er det viktig å være bevisst på for å lykkes med en «make over» av den typen dere har vært gjennom i Grimstad?

Brit Østerud trenger ikke lang betenkningstid, og fellesnevneren for rådene hennes er at den bibliotekfaglige kunnskapen må være en viktig del av prosessen fra A til Å.

– Det viktigste er å ha solid bibliotekfaglig kunnskap og en klar forestilling om hvordan biblioteket skal se ut og hvilke funksjoner og tilbud det skal romme.

– Samarbeid mellom alle parter er viktig. Det er helt avgjørende at biblioteksjefen er aktivt med i hele prosessen, både i kravspesifikasjoner og i dialog under veis i byggingen.

– Det er også viktig, særlig når budsjettet er stramt, å innrede med fleksible brukervennlige standardløsninger. Da får man som regel mye igjen for pengene.

– Den gode gamle skranken er ofte et diskusjonstema, hva tenkte dere om den?

– Noen velger i dag for eksempel å splitte opp skranken i mindre informasjonsenheter. Vi valgte å beholde skranken, og kaller den rett og slett «hjertet» i biblioteket. Den er på ingen måte noe «fort» av gammel skole, men består bare av et par mindre bord. Det er stadig liv rundt skranken, så det er ingen ting som tyder på at brukerne kvier seg med å henvende seg til dem som har vakt.