Hilde Hagerup går i bokhyllen: – Les Marianne Kaurin

Hilde Hagerup går i bokhyllen: – Les Marianne Kaurin

– Marianne Kaurin heter en helt fantastisk forfatter. Hun bor på Nesodden og har skrevet to bøker. «Nærmere høst» er en ungdomsbok om et kjærlighetsforhold på Grünerløkka under krigen, og hva som skjedde da politiet kom og hentet norske jøder. 

– Den neste boken hennes var helt annerledes. Den het «Deres majestet» og handler om en gutt som vil være kjæreste med en jente. Det vil hun ikke, men han får lov til å være tjeneren hennes. Det er nesten den perfekte barneboken! Kaurin har et fantastisk språk.

Hilde Hagerup har ingen problemer med å anbefale bøker til barn, ungdom og voksne. Problemet er at hun ikke greier å beherske seg. Det utgis jo så mye bra, mener hun. Når jeg spør hennes hva hun vil anbefale, svarer hun først Kaurin, og så «Ord på S» av Guro Hoftun Gjestad, som skriver «om et rånete utkantmiljø med varme og kjærlighet og i et språk som tiltaler meg.»

Kaurin-Marianne Marianne Kaurin.– Mari Gripe har vært veldig viktig for meg, og Michael Endes «Momo eller kampen om tiden». Maria Parrs «Vaffelhjarte» anbefaler jeg også varmt – og NRK Supers nydelige filmatisering. Ingvil Rishøi skriver fantastiske barnedikt. I samlingen «Pling i bollen» kommer hun med «en rettelse til Inger Hagerups «Det bor en gammel baker» der bakeren ikke dør alene i en haug av wienerbrød, men overlever og gifter seg! Og så har hun andre veldig morsomme dikt, som det som heter «I baksetet på bilen vår». Og nydelige, svært presist observerte dikt om å sykle, om å mestre og om kjærlighet. Jeg vil gjerne også fremheve Astrid Lindgren: «Brødrene Løvehjerte» – selv om veldig mange andre også sikkert nevner den. Men den må med. Jeg leste med lommelykt under dyna og grein!

 

– Hva synes du om at barn av i dag ofte får eldre barnelitteratur i presanger av besteforeldre og tanter og onkler – skrevet på en tid da man hadde ideer om at visse temaer ikke passer for barn, og hvor samfunnet også var annerledes?

– Det er selvfølgelig fint å lese klassikere, men barn fortjener også samtidslitteratur som speiler deres virkelighet. Gir vi dem bare bøker fra tidligere tider, gjør vi dem en bjørnetjeneste. 

 

– Hvilke voksenbøker vil du anbefale hvis du får fritt valg på øverste hylle?

– Det kan også lett bli en veldig stor hylle! Blant bøkene som kom i høst vil jeg trekke frem Olaug Nilsens «Tung tids tale» og Thorvald Steens «Det hvite badehuset». På min topphylle vil jeg dessuten alltid ha med «Reisen til den ukjente øya» og «Det året da Ricardo Reis døde» av José Saramago, «Labyrinter» av Jorge Luis Borges, «Øst for Eden» av John Steinbeck, «Guden for små ting» av Arundhati Roy og «Lidelsens tolk» av indiske Jhumpa Lahiri. Kan jeg få med flere? Da blir det Liv Køltzow: «Det avbrutte bildet» og «Den unge Amalie Skram», og «Til fyret» av Virginia Woolf.

 

– Vi har snakket mye om Inger Hagerup, men det er jo så mange Hagerup-er. Hvilken bok av din far og onkel vil du anbefale?

– Av onkel Helge er jeg særlig glad i barneboken «Miguels verden». Den synes jeg var helt nydelig. Det er noe med språket og med det utsatte barnet. Faren min, Klaus Hagerup, har skrevet mye som jeg har et veldig nært forhold til. Jeg liker veldig godt «Høyere enn himmelen» på grunn av forholdet mellom den unge aggressive jenta og den gamle aggressive damen. Dette litt skakke og ikke opplagte vennskapet som viser at i denne verden er alt mulig.