Skal det være påfyll av didaktikk? – Jo, takk

Skal det være påfyll av didaktikk? – Jo, takk

Hva er didaktikk? Vi forbinder det kanskje først og fremst med klasseromsundervisning, men begrepet overlapper langt på vei med det vi i norsk biblioteksammenheng forstår med formidling. Didaktikk omhandler ifølge snl.no «sammenhengen mellom undervisningens begrunnelse, innhold og gjennomføring. Mer konkret omfatter didaktikken kunnskap om sammenhengen mellom undervisningens gjennomtenkning, planlegging, gjennomføring og evaluering». Didaktikk er altså kort sagt undervisnings- eller formidlingslære, og i den ytterst sparsomme faglitteraturen om bibliotek og formidling, er en dansk lærebok i bibliotekdidaktikk et velkomment tilskudd. 

Redaktøren av boka, Cecilie Laskie, er frilans kursholder og prosjektleder, og har bidratt med kurs og foredrag i bibliotek- og utdanningssammenheng om læring, formidling og Shared reading. Flere av kapittelforfatterne er forskere og lærere i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Universitetet i København, de resterende er fra andre danske undervisnings- og forskningsinstitusjoner. 

 

Først og fremst for folkebibliotek

 

54-aase2BiblioteksdidaktikAnmeldelse

Biblioteksdidaktikk beskrives i boka ut fra tre innfallsvinkler; formidling, her forstått som en-til-mange-situasjoner, veiledning, og tilrettelegging («facilitering») som dreier seg om eksponering av medier eller utforming av rom.

Dette dreier seg først og fremst om folkebiblioteksdidaktikk, for å ha gjort det klart med en gang, noe både praksishenvisninger og de mer omfattende eksemplene viser. Bokas innledningskapittel av Henrik Jochumsen tegner et bilde av den bibliotekhistoriske utvikling i Danmark, som langt på veg er parallell med den norske. Her er folkebibliotekenes utvikling fint koblet sammen med den politiske og sosiale konteksten de har blitt formet av. Forfatteren holder en enkel og leservennlig, men samtidig kunnskapsformidlende form, som gir en god inngang til forståelsen av folkebibliotekenes formidling. Kapitlet avslutter med den velkjente fire-roms-modellen av folkebiblioteket som ble lansert av Jochumsen, Hvenegaard Rasmussen og Skot-Hansen i 2010. Denne modellen går igjen i mange av bidragene, og er et element som bidrar til å binde boka sammen.

 

Det neste, og langt svakere kapitlet som søker å gi en teoretisk inngang til biblioteksdidaktikk greier dessverre ikke å følge opp. Den utstrakte bruken av modeller, som er danske bibliotekforskeres særkjennetegn (noen ville si svøpe), bidrar i Jens Jørgen Hansens kapittel snarere til å tilsløre enn til å klargjøre de teoretiske resonnementene. Sammen med bruk av kulepunkter gir de mange modellene teksten et preg av power-point, uten noen egen tydelig stemme.

Disse to kapitlene kan sies å demonstrere den store spennvidden i boka, både i abstraksjonsnivå og i framstillingsform. Det vil føre for langt her å gå inn på alle kapitlene, men blant de beste, som gir god nok grunn til å skaffe seg boka, er Rune Erikssons inspirerende bidrag om litterære utstillinger i bibliotekrommet, og Trine Schreibers to kapitler om digital dannelse, der dannelsesbegrepet operasjonaliseres gjennom aktuelle eksempler. Det første av disse to kapitlene bruker som gjennomgående eksempel bibliotekets didaktiske muligheter i møte med skoleelever. Digital dannelse handler om mer enn å lære seg at diskrimineringslovgivning også gjelder for ytringer på sosiale medier. Schreibers kapitler holder fram bibliotekets muligheter til å få i gang elevenes refleksjoner omkring kildebruk og omkring hvilke krefter som styrer informasjonen som søkemaskinene gir oss. 

I tillegg til de nevnte, har boka kapitler om serendipitet og uformell læring, om samskapelse og samproduksjon, og om litteraturformidling som opplevelse. Helt til slutt finnes et overraskende kort kapittel om veiledning, som nøyer seg med å si noe generelt om begrepets utvikling, uten å knytte det til en bibliotekkontekst. 

 

Arbeidsoppgaver til inspirasjon

Lærebokstrukturen er tydelig, med jevnstore kapitler i logisk rekkefølge, og med arbeidsoppgaver etter hvert kapittel. Disse oppgavene er et av bokas store fortrinn, for oppgavene åpner for å reflektere på selvstendig vis over temaene kapitlene tar opp. Mange av oppgavene handler dessuten om å aktivt innhente informasjon fra omverdenen, og kan egne seg både for akademisk undervisning i bibliotekfag, så vel som for work-shops eller gruppesamtaler på kurs og møter der tema fra boka tas opp. Redaktøren opplyser i innledningen at bokas oppgaver er supplert med et digitalt øvingsrom på nettsiden biblioteksdidaktik.hansreitzel.dk, men et oppslag her gir i skrivende stund den irriterende beskjeden: «Siden er under opbygning». Slik demonstreres sårbarheten i å koble mellom papirbokas statiske form og flyktigheten på nettet.

 

Salt og pepper

Fallhøyden er stor for ei lærebok i didaktikk. For greier den selv å praktisere det den handler om? Didaktikkens mål er å vise sammenhengen mellom formidlingens begrunnelse, innhold og gjennomføring. Mange av de bibliotekfaglige lærebøkene opp gjennom årene har vært fokusert på det siste av disse tre; gjennomføring i praktisk og konkret forstand. Biblioteksdidaktik har en annen vektlegging, her er det teori omkring formidlingens begrunnelse og refleksjon over formidlingens muligheter og former som er saken. Det er både bra og betimelig. Men boka skuffer også på flere vis, ved noen svakheter i sin pedagogiske form. Selv uten å ha dansk som morsmål, må det være lov å kritisere enkelte av artiklene for dårlig språk, med blant annet eviglange setninger og en viss uklarhet om formidlingsbegrepet. Det hører også til god skriveskikk, ikke minst i læreboktekster, å forklare sentrale begreper første gang de brukes, og ikke femte gang de opptrer. Noen kapitler har dessuten et abstraksjonsnivå og et begrepsapparat som kan virke i overkant vidløftig i en lærebok. 

Til tross for disse innvendingene er dette ei bok som bibliotekmiljøet, både i fagutdanningene og i praksisfeltet kan ha glede av, og utfordres ved. I en antologi med bidrag fra ni ulike forfattere med til dels svært ulik skrivemåte og perspektiv, er det krevende å skape et sammenholdt stykke faglitteratur. Langt på vei lykkes likevel denne antologien med dette ved å koble de ulike kapitlene sammen gjennom gjensidige henvisninger, og ved gjennomgående bruk av den samme modellen. 

 

 

Anmeldelse av 
Cecilie Laskie (Red.) 

Biblioteksdidaktik. 
Hans Reitzels forlag, 
København, 2017. 269 s.