Bibliotekarer må være systemkritiske!

Bibliotekarer må være systemkritiske!
UH-sektoren har vært gjennom et hamskifte ved overgangen fra Bibsys’ blåskjerm til Alma.

Nå har storbybibliotekene gjort avtale med Bibliotek-Systemer (se s. 7) om et nytt system som skal utvikles. Økende digitalisering stiller nye krav til biblioteksystemene. Nye systemer utvikles med stadig økende integrasjon mot nye tjenester. Det skjer det både en horisontal og vertikal integrering i leverandørbransjen som domineres av stadig færre selskaper. Mister bibliotekene makt til systemutviklerne og deres eiere?


Med horisontal integrering mener vi at firmaer kjøper opp konkurrenter som tilbyr samme tjenester eller produkter. Slik førte f.eks. Bibliothecas oppkjøp av 3M Library System til at vi fikk et globalt firma som dominerer innen RFID og selvbetjenings-teknologi i bibliotek. På lignende måter har også OCLC kjøpt konkurrenter. Vertikal integrering er at et firma utvider sitt tjenesteområde ved å kjøpe firmaer som er involvert i det som tradisjonelt har vært sett på som bare beslektet. Et eksempel på det er når norske forlag kjøpte opp bokhandlene. ProQuest sitt kjøp av Ex Libris i desember 2015 er et viktig eksempel innen biblioteksektoren. Det betød at et firma som var en av de dominerende innen levering av innhold – databaser og artikler – kjøpte det firmaet som er dominerende i å levere teknologi til akademiske bibliotek. Et annet eksempel er Axiell som har kjøpt andre firmaer både horisontalt og vertikalt, utvidet tjenestene til også å omfatte automatisering i museer og arkiver, digital innholdsproduksjon samt oppkjøp av firmaer ikke bare i UK og Skandinavia, men i seinere tid også i Tyskland og Sveits.

Fra systemer for papirbaserte kilder til digitale

Tradisjonelt har vi snakket om ILS-er, dvs husholdningssystemer eller Integrated Library Systems, som har hatt som oppgave å integrere ulike tradisjonelle bibliotekoppgaver som akkvisisjon, katalogisering og utlån. ILS-ene er bygget for de papir-dominerte bibliotekene. Ettersom særlig de akademiske bibliotekene i stor grad domineres av digitalt materiale, har vi fått en ny generasjon systemer med bredere funksjonalitet. De kalles ofte LSP – Library Services Platforms (Breeding, 2015). De integrerer tilgang til papirbaserte kilder med digitale og forenkler en del operasjoner gjennom en plattform som har integrert muligheten til å hente materiale fra ulike typer arkiver. Ex Libris sitt Alma-system som er innført i norske UH-bibliotek, er det mest dominerende LSP-et. 

 

Åpen kildekode eller 
proprietære systemer

EBSCO og ProQuest er to store konkurrenter på levering av tilgang til databaser og tidsskrifter. Mange norske fagbibliotek kjøper databaser fra EBSCO. EBSCO og ProQuest har ikke klart å bli enige om levering av data for disse databasene til Ex Libris. Det betyr at når våre brukere søker i Almas søkesystem Oria, får de ikke treff på ressurser som ligger i EBSCO-databaser. Algoritmene som ligger bak og styrer hvilke treff som vises først i Oria, er en forretningshemmelighet. Det er all grunn til å være bekymra for at Oria vil vise treff fra baser kjøpt fra ProQuest foran treff fra andre baser.

Siden Alma er et såkalt proprietært system har vi ikke tilgang til kildekodene slik vi har i såkalte åpne systemer, open source som det heter på engelsk. Open source er en bevegelse for åpenhet og mulighet for demokratisk kontroll til programvare, en parallell til open access-bevegelsen for fri tilgang til forskning på nettet. 

Koha – en gave fra New Zealand

Koha er det dominerende open source programmet for bibliotek. Koha betyr gave på maori og programmet er New Zealands gave til bibliotekverdenen. Det ble laget for å betjene en liten gruppe bibliotek i New Zealand, men siden det ble lansert med åpen kildekode begynte andre bibliotek å forbedre og utvikle programmet. I dag konkurrerer det i funksjonalitet med kommersielle program. Det er mange tusen installasjoner over hele verden, men særlig i utviklingsland. Det er en god del mindre bibliotek i Norge som bruker Koha. Sjøkrigsskolen var det første biblioteket som i 2009 byttet fra et proprietært system. Deichmanske Bibliotek implementerte Koha som sitt system i 2016.

Evergreen er et annet åpent program. Det ble utviklet i staten Georgia i USA som er en stat som er kjent for sterk støtte til bibliotek. Galileo-initiativet ble startet for å lage et felles system for både folke- og fagbibliotek. Det ble lansert i 2000, men i 2015 ble Alma valgt for fagbibliotekene. Samtidig ble det gamle Voyager-systemet utviklet for folkebibliotekene til Evergreen-systemet. Det som er litt interessant er at dette er bygd på et proprietært system. Det er utviklet av Equinox Software som var et kommersielt firma, men som i 2017 endret eierform til et non-profit selskap. Evergreen har stor utbredelse i USA og Canada. 

 

Folio- et initiativ fra EBSCO

Både Evergreen og Koha er såkalte ILS-er, som altså ikke omfatter discovery-systemer for tilgang til digitale kilder. Det gjør Library Service--systemene som hovedsakelig brukes i de akademiske bibliotekene. Noen kaller det også Library Management Systems. På dette området er det Ex Libris sitt Alma som dominerer sammen med OCLCs WorldShare. I 2016 ble det for første gang en tilbakegang i antallet installasjoner av Ex Libris sitt Aleph-system, som er et ILS – kundene gikk over til Alma. 

I 2015 ble Open Library Foundation etablert som en ikke-kommersiell stiftelse for å fremme åpen kildekode-systemer i bibliotek. Bak sto blant annet medlemmer av Open Library Environment som omfatter en rekke universiteter som bl.a. Cornell og universiteter i Nordrhein Westfalen i Tyskland. Stiftelsen tok initiativ til å utvikle et åpent Library Service-system kalt FOLIO. Forkortelsen står for Future of Libraries is Open. Folio har sterk økonomisk støtte av det største firmaet innen bibliotek-industrien, nemlig EBSCO. Som før nevnt eier ProQuest som innholdsleverandør Ex Libris og dermed Alma, dermed har Ebsco stor interesse av at det utvikles et åpent og uavhengig system. Sjøl om kildekoden i et open source-system er gratis, så har EBSCO også tenkt å tjene penger på å gi service og driftstjenester for Folio. 

De første kodene for dette systemet ble offentliggjort i august 2016. Deltakerne har deretter jobbet med åpne forbedringer og bygging av apps til systemet. De første installasjonene planlegges nå i 2018.

 

Nye systemer og 
integrering av systemer

Jeg har tidligere skrevet om hvordan innføring av Alma har påvirket arbeidsflyten i norske fagbibliotek. Siden det er mye mer omfattende enn det gamle Bibsys-systemet, betyr det at bibliotekene må spesialisere seg mer og sannsynligvis bruke mer tid på datasystemet enn man tidligere måtte med Bibsys. 

Samtidig kommer nye systemer, og krav om integrering. Ved OsloMet Storbyuniversitetet (tidligere HIOA) har vi arbeidet mye med kvalitetssikring av pensumlister. Ved at UH-sektoren går over til læreplattformen Canvas skjer det et arbeid med å få alle læreplaner inn i en database for lettere vedlikehold og publisering på nett. Det har økt behovet for et eget pensumlistesystem. Vi var med på Bibsys sitt anbud på pensumlistesystem hvor Leganto ble valgt (levert – selvfølgelig – av Ex Libris). Leganto skal integreres med søkesystemet Oria, slik at poster fra Oria hentes inn i de enkelte pensumlistene. Leganto integreres selvfølgelig i Canvas. 

Som de fleste fagbibliotek har vi et institusjonelt arkiv over publikasjoner fra forskere ved egen institusjon. Hos oss er det oppkalt etter en kjent Oslo-kvinne. Det heter ODA og er en forkortelse for Open Digital Archive. Vi drifter dette arkivet sjøl, mens mange andre bruker Bibsys Brage. I dag er det ikke nok at den vitenskapelige publikasjonen blir tilgjengelig. Mange vil også ha tilgang til forskningsmaterialet – -dataene – som ligger til grunn for publikasjonen. Skal man kunne sjekke forskningsresultatene, må man kunne ha tilgang til bakgrunnsdataene. Disse kan jo også brukes til annen forskning. Dette reiser en masse opphavsrettslige og personvernmessige problemstillinger, men for bibliotekenes del blir det viktig framover også å jobbe med arkiver for forskningsdata.

Bibsys arbeider nå med å lage et såkalt LOR – Learning Object Repository. Altså et arkiv over digitale læringsressurser, et DLR. Det er allerede tilgjengelig på adressen dlr.bibsys.no. Her er ideen at læringsressurser som filmer, presentasjoner, dokumenter, bilder kan deles enten innen egen institusjon eller åpent. DLR-et vil eksportere poster til søkesystemet Oria og til læremiddelplattformen Canvas. Her må man ta hensyn til det studieadministrative systemet FS. På andre områder jobber vi med integrering i forhold til universitetets bestillingssystem og regnskapssystemer.

 

Makta overtas av 
systemleverandørene?

Vi ser økende konsentrasjon av økonomisk makt hos systemleverandørene. I tillegg blir mye mer komplisert fordi ulike systemer må kunne integreres med hverandre. NGO-en Radical Librarians hadde en samling i Brighton i 2016 hvor deltakerne diskuterte hvordan bibliotekarer skal forholde seg til systemleverandørene. I referatet fra møtet skriver de «Given the centrality of library systems to operational management of a library service, there is a distinct lack of critical discussion of library systems or systems librarianship. (Barron, 2016). De nye library-service-systemene er skybaserte. Vi vet lite om hvor dataene er lagret. De radikale bibliotekarene er bekymret for sikkerhetshull, og om dataene om brukerne brukes til andre formal enn de er ment for. I Norge har vi en personvernlovgiving som av mange bibliotekarer kan betraktes som et problem fordi vi gjerne skulle brukt bruker-dataene i læringsanalyse der vi kopler dataene mot andre systemer for å lære mer om brukerne. F.eks. skulle jeg gjerne ha koplet Oria-bruk hos studentene mot karaktersystemet for å se om det er noen sammenheng mellom bibliotekbruk og karakterer. Det får vi ikke lov til. Men hva skjer med dataene som lagres hos en produsent i et annet land? Her bør nok vi også være litt bekymra. 

Vi vet nok om hvordan algoritmer hos Google og i sosiale medier, manipulerer brukerne. Hva skjer i våre egne systemer hvis kildekoden er hemmelig? Dette er nok også noe som burde oppta oss. Her gjelder det bokstavelig talt å være systemkritiske! 

 

 

Referanser:

Barron, S et.al. Radical Librarians Collective Gathering 2016, Brighton. Radical Librariansship, vol 3, 2017: https://journal.radicallibrarianship.org/index.php/journal/article/view/19


Breeding, Marshall: Library system report 2017. American library Magazine, May 1, 2017. https://americanlibrariesmagazine.org/2017/05/01/library-systems-report-2017/


Breeding, Marshall: Library Services Platforms: A Maturing Genre of Products. . (Library Technology reports: Expert Guides to Library Systems and Services Volume 51, Number 4) Chicago: American Library association, 2015. 


Breeding, Marshall: Open Source Library Systems: The Current State of the Art. (Library Technology reports: Expert Guides to Library Systems and Services Volume 53, Number 6) Chicago: American Library association, 2017. 


Yeh, Shea-Tinn og Zhiping Walter: Critical Success Factors for Integrated Library System Implementation in Academic Libraries: A Qualitative Study . INFORMATION TECHNOLOGY AND LIBRARIES | SEPTEMBER 2016 doi:10.6017/ital.v35i2.9255