Bibliotek og kjærlighet

Publisert Sist oppdatert

Biblioteket er mer enn bøker og PCer. Det er også et sjekkested.

– Av Eldri H. Fagerlund, frilansjournalist

Biblioteket er mer enn bøker og PCer. Det er også et sjekkested.

 

Alle kommuner i Norge har et
bibliotek. Mitt var i hjembyen Fredrikstad. Året er 1970. Jeg er 14 år og har
nettopp lest ferdig Erich Maria Remarques "Tre kamerater" som er oversatt til
norsk. Mine foreldre har meldt seg inn i Den Norske Bokklubben, og jeg jubler
over å få tilgang på annen litteratur enn Bobsybarna, Mette – Marit og Frøken
Detektiv. For ikke å glemme Pollyann-jenta, som jeg gjorde intense forsøk på å
etterligne og etterleve, inntil jeg innså at det ble for krevende. Bokklubben
åpnet dermed døren inn til den voksne verden, til "røynda".

   Selv
om jeg kjente til biblioteket gjennom filialen på Lisleby, kunne den ikke måle
seg med et besøk på hovedbiblioteket i Fredrikstad sentrum. Ett av de store
høydepunktene i oppveksten var å snuse i hyllene på hovedbiblioteket, gå stille
gjennom de høye, brune bokhyllene. Myse og snuse. Jeg visste ikke akkurat hva
jeg var ute etter, men fant det likevel alltid. Slik ble jeg kjent med klassikere
som for eksempel Per Lagerquist, Charles Dickens, Marcel Proust, Walt Withman,
Oscar Wilde, August Strindberg og senere Tove Ditlevsen. For å nevne noen.

   I
tillegg til å snuse etter ord som kunne fortelle meg noe, og som jeg kunne
viderefortelle til andre, snuste jeg også etter gutter. Biblioteket i
Fredrikstad på 70-tallet var også et sted der man kunne nærme seg det motsatte
kjønn på en litt fordekt måte. En distansert sjekking, så å si. Helt i tråd med
en slags litterære innadvendthet.

 

Ikke
sex-orgier

Fredrikstad bibliotek var på den
tiden ett av to alternative møteplasser for ungdom: Den andre var "Krabba"
eller Krabseth konditori i Nygårdsgaten, som er byens hovedgate. Spenningen ved
å åpne den mørke, store og tunge eikedøra inn til biblioteket var enorm.
Litteratur og gutter. Biblioteket og gutter.

   Det
var stort sett det som var hovedtema i mitt og mine venninners hoder etter at
puberteten hadde inntrådt. Er Bob Hope der i dag tro? Min venninne Merete var
nærmest på bristepunktet ved at hun kanskje fikk et glimt av gutten med
kallenavnet Bob Hope, som egentlig betydde No Hope, fordi han var så utilgjengelig.
Selv så jeg etter Olav, en i samme gjeng. Alltid på avstand. Jeg vil påstå at
lesesalene på landets bibliotek er like mye fylt av seksuelle spenninger som
henrykkelser ved kildegranskning. Den dag i dag griner jeg nesten når jeg går
inn på biblioteket i hjembyen.

   Rett
før jul var jeg i Fredrikstad igjen. Naturligvis gikk jeg på biblioteket.  Inngangshallen har for lengst sluttet å være
kombinert pause- og røykerom, i dag er det et slags servicekontor for
bibliotektjenester. Greitt nok, hyggelige fjes. Men selvsagt ikke som det var.

   Jeg
forsøker å finne lesesalen, men finner den ikke. Derimot finner jeg en rekke med
pc der det sitter folk og leser på skjerm. Jeg går bort til veiledningen inne
på biblioteket og presenterer meg selv og at forteller at jeg skal skrive litt
om ungdom og bibliotekvaner, med fokus på biblioteket som "sjekkeplass".   Etter
å ha forklart at jeg med "sjekking" mener avstandsinteresse, og ikke sex-orgier,
forstår bibliotekaren mer velvillig hva jeg mener. Hun viser meg til
ungdomsavdelingen, for der jobber det en dame som også har benyttet biblioteket
i hele sin ungdomstid.

 

Fristed
for ungdom

Jeg går opp steintrappen til andre
etasje. Siri Kolle er bibliotekar og får en gjenkjennende gnist i øynene når vi
snakker om bibliotek og kjærlighet.

   –
Jeg forstår hva du snakker om sier hun og forteller at hun nærmest bodde på
biblioteket i oppveksten. – I min familie hadde vi ikke hvert vårt rom, så
biblioteket ble et fristed, et sted å være, ved siden av å låne bøker. Siri Kolle
mener at biblioteket fortsatt fungerer som et fristed for mange ungdommer.

   –
Hit kommer ungdommer som for eksempel ikke får lov til å komme i kontakt med
motsatt kjønn. Her kan de bruke pc som de vil, og treffe andre uten at de
trenger tillatelse. Jenter bruker mye tid til å chatte på nettet. De kommer
ofte i store grupper og slår seg ned, på den måten er også bruk av pc sosialt.

   –
I dag har vi dessuten fått mye bra litteratur som er skrevet spesielt for
ungdom. Denne litteraturen fyller det tomrommet som var mellom barnelitteratur
og voksenlitteratur. Og I min ungdom var det en brå overgang fra Frøken
Detektiv til den såkalte voksne litteratur som vi ofte forbandt med
klassikerne.

   Biblioteket
har aldri hatt så mange ungdommer som bruker biblioteket på en eller annen måte
som nå. Siri Kolle vet ikke helt om vi trenger lesesalene i dag. – Men de hører
liksom med til et bibliotek, sier hun.

 

Fant
kjæresten

Linda Ekvik er 21 år og sitter foran
en pc på Fredrikstad bibliotek. Hun går på lærerskolen i Halden og bruker mye
tid på biblioteket.

   –
Biblioteket er et viktig sted. Det har så mange ressurser som er gratis og
tilgjengelige for alle. Alt er servert på sølvfat, sier hun og fortsetter:

   –
Her kan du lytte til musikk, låne filmer, bruke pc, hente fram kilder fra
middelalderen om du trenger det. Jeg hadde ikke klart meg uten et bibliotek.

   Men
hun smiler bredt når jeg spør om biblioteket også kan være et sjekkested.

   –
Faktisk traff jeg kjæresten min her. Han er utlending og kommer fra et
ikke-europeisk land. Det begynte med at jeg hjalp ham litt med norsklekser her
på biblioteket. Siden ble vi kjærester.

   Linda
blir borte noen minutter for å høre om kjæresten synes det er ok å bli avbildet
sammen med henne. Han kommer, og vi får ta et foto. Og jeg tenker i mitt stille
sinn: Det er bare lesesalen og røykeloven som har forandret biblioteket. Alt
det andre er her. Fremdeles, tenker jeg, og kjenner at jeg blir glad.

 

– Av Eldri H. Fagerlund, frilansjournalist

 

Powered by Labrador CMS