Fri datadeling er kommet for å bli

Publisert Sist oppdatert

Informasjonsøkonomien er her – men regjeringer og næringsliv er fremdeles besatt av å "beskytte" informasjon, istedenfor å gjøre den mer produktiv.

– Av Cory Doctorow

Informasjonsøkonomien er her – men regjeringer og næringsliv er fremdeles besatt av å "beskytte" informasjon, istedenfor å gjøre den mer produktiv.

 

De lærde har spådd en overgang til en
"informasjonsøkonomi" siden 70-tallet. Visjonen om en økonomi basert
på informasjon grep fantasien til regjeringer over hele verden. De har nå i
flere tiår laget politiske retningslinjer for å "beskytte"
informasjon – strengere opphavsrett, internasjonale avtaler om patenter og varemerker,
traktater for rettslig vern av anti-kopieringsteknologi.

    Tankegangen er enkel: en informasjonsøkonomi må være basert
på kjøp og salg av informasjon. Derfor trenger vi politiske retningslinjer for
å gjøre det vanskeligere å få tilgang til informasjon, med mindre du har betalt
for den.

Dette innebærer at vi må gjøre det vanskeligere for deg å
dele informasjon, selv etter at du har betalt for den. Uten mulighet for å
gjerde inn informasjonseiendommen vår er det ikke mulig å ha et
informasjonsmarked som kan fyre opp informasjonsøkonomien.

    Men dette er en tragisk misforståelse av en metafor. Industrisamfunnets
økonomi var ikke basert på å gjøre det vanskeligere å få tilgang til maskiner –
og på nøyaktig samme måte vil ikke informasjonsøkonomien være basert på å gjøre
det vanskeligere å få tilgang til informasjon. Tvertimot, det er nøyaktig
motsatt: jo mere IT vi har, jo lettere er det å få tilgang til hvilken som
helst informasjon – på godt og ondt.

 

Kinas brannmur

Før pleide firmaer som holder på med å hindre kopiering å ha
følgende strategi: "Vi gjør det lettere å kjøpe et eksemplar med disse
dataene enn å lage en uautorisert kopi av dem. På den måten er det bare über-nerder
og pengeløse med mye fritid som vil påta seg bryderiet med å kopiere istedenfor
å kjøpe."

    Men hver gang en ny PC kobles til Internett og dens eier
lærer seg å bruke søkeverktøy som Google (eller Pirate Bay), fremstår et tredje
alternativ: du kan bare laste ned en kopi fra nettet. Enhver teknokyndig
deltaker i informasjonsøkonomien kan velge å skaffe seg tilgang til hvilken som
helst informasjon, uten å behøve å knekke noen anti-kopieringsteknologi, ved
ganske enkelt å søke etter en knekket kopi på det åpne nettet. Hvis det er en
ting vi kan være helt sikre på, så er det at en informasjonsøkonomi vil øke den
tekniske kyndigheten til sine deltakere.

    Jeg skriver dette mens jeg sitter på et hotellrom i
Shanghai, bak Kinas Store Brannmur. I teorien kan jeg ikke få tilgang til blogg-tjenester
som WordPress, Blogspot og Livejournal som inneholder kritiske beskrivelser av
det som skjer i Beijing, og heller ikke til Wikipedia eller
bildedelingsnettstedet Flickr. De (teoretisk) allmektige byråkratene i det
lokale Sannhetsministeriet har utplassert sine beste ingeniører for å hindre
slik tilgang.

    Vel, disse typene er kanskje i stand til å beordre
henrettelse av politiske fanger og innhøsting av organene deres til partimedlemmer,
men de har mislykkes fullstendig i å holde kinesere (og vitebegjærlige turister
som meg) borte fra det åpne, globale nettet.

 

Flyreiser og frisører

WTO rasler for tiden med sablene mot Kina og krever at myndighetene
klarer å finne en måte å hindre kinesere i å se på Bruce Willis-filmer uten
tillatelse – men den kinesiske regjeringen klarer ikke en gang å hindre
kinesere i å lese oppviglende revolusjonære tekster på nettet.

    Og selvfølgelig – som Paris Hilton, Scientologikirken og
kongen av Thailand har oppdaget – det å fjerne et stykke informasjon fra Internett
er som å prøve å fjerne fargestoff fra et svømmebasseng.

    Lykke til med det.

    For å finne spor etter den virkelige informasjonsøkonomien –
se på all den økonomiske aktiviteten som Internett muliggjør, og ikke de
tingene som det vanskeliggjør. Se på all handelen som gjøres av ansatte som kan
bestille sine egne flyturer med Expedia istedenfor å leke blindebukk med en
reiseagent ("Har du noen avganger etter kl. 16 til Frankfurt?"). Se
på alle garasje-brukskunstnerne som selger tingene sine på Etsy.com; eller
utgiverne som selger obskure bøker som ingen fysisk bokhandel er villige til å
ta inn via Amazon.

    Se på alle salwar kameez-skredderne i India som selger skreddersydd
tøy til vesterlendinger via Ebay, uten innblanding fra fordyrende mellomledd.
Se på de nettbaserte musikerne som bruker Internett til å fylle konsertsaler
over hele verden ved å gi bort innspillingene sine på sosiale nettjenester som
MySpace.

    For pokker, se på min siste frisør, i Los Angeles: mannen
bruker ikke engang en PC, men jeg fant ham ved å google etter
"frisør" som har mitt postnummer. Informasjonsøkonomien driver hans kostnader
til kunde-ervervelse mot null, og han behøver ikke engang å delta aktivt i
prosessen.

 

Informasjonsmegling

Bedre tilgang til mer informasjon er kjennetegnet ved informasjonsøkonomien.
Jo mer IT vi har, jo flere ferdigheter vi har, jo raskere nettverkene våre
blir, og jo bedre våre søkeverktøy blir – desto mer økonomisk aktivitet
frembringer informasjonsøkonomien.

    Vi er mange som selger informasjon i informasjonsøkonomien.
Jeg selger mine trykte bøker ved å gi bort den elektroniske utgaven[1]. Advokater,
arkitekter og konsulenter driver informasjonsbutikk og hausser opp salget med
Google-annonser, og Google er ikke noe annet enn en informasjonsmegler. Men
ingen av oss baserer oss på å innskrenke tilgangen til informasjon.

    I likhet med et firma som selger vann på flaske konkurrerer
vi med gratistilbud ved å tilby et bedre produkt eller service, og ikke ved å
prøve å forby konkurrenten. Verdens regjeringer har kanskje latt seg lure av
den gamle myten om informasjonsøkonomien, men ikke så mye at de er villige til
å forby PC’en og Internett.

 

Av Cory Doctorow

 

[1] Se Cory Doctorow: Gi det bort! Bok og bibliotek nr. 2
2007.

 

Artikkelen er opprinnelig trykket i The Guardian (2007). Oversatt
til norsk av Thomas Gramstad.

 

Cory Doctorow
er science fiction-forfatter og journalist. Alle hans bøker, noveller og
artikler er lagt ut med Creative Commons-lisenser og kan fritt lastes ned fra
hans nettsted Craphound.com. Les mer om Doctorow i Wikipedia:

http://en.wikipedia.org/wiki/Cory_Doctorow

Powered by Labrador CMS