Full fres i Finland

Mens vi diskuterer om den store ABM-portalen er liv laga, ruster finnene opp den nasjonale bibliotekportalen, Biblioteken.fi og gjør den sterkere enn noen gang.

– Av Odd Letnes 

Da økonomien stupte etter at landet mistet store deler av handelen med Sovjet og østblokken tidlig på 1990-tallet, pøste staten inn milliarder i et teknologisk forskningsprogram. Det ga blant annet drahjelp til et av verdens største mobiltelefoneventyr. I dag finner vi en liknende stå-på-vilje i biblioteksektoren, hvor finnene nå ruster opp den 10 år gamle nasjonale bibliotekportalen, Biblioteken.fi.

Vi er samlet rundt et bord i det finske Undervisningsministeriet, den øverste myndighet for folkebibliotekene. Vår vertinne, bibliotekinspektør Barbro Wigell-Ryynänen, tilhører de omkring fem prosentene som har svensk som morsmål i Finland. Jeg rekker henne Bok og bibliotek nr 5/07 og 6/07, hvor Bibliotek 2.0 er et hovedtema. Men siden hun skjønner norsk, og allerede abonnerer på bladet, er hun godt informert.

    – Vi ser at det går en frisk 2.0-debatt hos dere. For oss er 2.0-teknologien først og fremst noe som kan berike og videreutvikle bibliokene og deres tjenester. Når vi nå skal lage en ny versjon av den finske offentlige bibliotekportalen, Biblioken.fi, er det naturlig å legge inn en rekke sosiale funksjoner, sier hun.
Til stede er også Erkki Lounasvuori, som sitter i styringsgruppen for Biblioken.fi og er sekretær i Rådet för de allmänna biblioteken. Her svitsjer samtalen over på engelsk, da Lounasvouri tilhører den finskspråklige majoriteten av befolkningen.

    Han projiserer en demoversjon av den nye portalen opp på veggen og klikker fram aller siste nytt på portalen – en “bibliotekWiki”. Målet er at den skal bli en bibliotekfaglig encyklopedi smidd over wiki-lesten.

    – Det betyr at det er brukerne som skal lage encyklopedien. Her vil alle bibliotekansatte kunne gå inn og skrive om sine erfaringer og utfordringer i jobben, enten det handler om bibliotekhistorie, IT, kunnskapsorganisering eller skjønnlitteratur. På samme måte som i Wikipedia kan man gå inn i historikken og få oversikt over hvordan en artikkel har utviklet seg, sier Lounasvuori.

Semantisk web

Wikien vil kunne bli langt mer enn et oppslagsverk, mener Wigell-Ryynänen.
– Den vil egne seg godt for nettverksbygging og som et forum for samhandling. Når for eksempel bibibliotekarer og andre personer fra forskjellige deler av landet deltar i fellesprosjekter, kan wikien fungere som selve arbeidsdokumentet som binder prosjektet sammen. På den måten får man et samlende sentrum i prosjektet, og andre kan også gå inn å følge utviklingen fra sidelinjen.

    Biblioken.fi er Finlands offentlige bibliotekportal. Den ble etablert i 1995 og har siden blitt utviklet og modernisert. Den finansieres i hovedsak av Utdanningsdirektoratet med omring 500 000 euro per år, og har i dag sju redaktører. I disse dager tar portalen spranget ut i 2.0-verdenen, fra å være tradisjonell og avsenderdominert til å åpne for deltakelser fra publikum.

    I den nye versjonen vil for eksempel tjenesten “Spør bibibliotekaren” utvides til å romme brukernes kommentarer og ratinger. I tillegg til dette vil tjenesten benytte seg av mulighetene som ligger i “semantisk web”. Det vil si at når du taster inn et spørsmål, vil systemet lete seg fram til nøkkelordene i spørsmålet og hente fram temaer som grenser opp mot hovedspørsmålet.

    – For eksempel vil et spørsmål om “norsk litteratur” også kunne hente fram opplysninger om norsk språk, norsk kulturliv og så videre, sier Matti Sarmela, sjefsredaktør for Biblioteken.fi.

Vellykket

Portalen har siden etableringen for 13 år siden samlet de finske folkebibliotekene på ett nettsted og gir en rekke opplysninger om bibliotekene – som for eksempel adresser, personal og spesialsamlinger – i bibliotekfaktadatabasen. Dessuten er det mulig å gjøre samsøk i en rekke bibliotekkataloger. I tillegg til folkebibliotekene finnes også opplysninger om høgskole- og spesialbibliotek.

    Portalen tilbyr også verktøy for informasjonssøking som er spesielt utviklet for bibliotekenes behov – Fråga bibliotekarien, Länkbiblioteket , Sökslussen – og guider til søking på internett. Portalen tilbyr også kurs omkring i landet om hvordan man bruker portalen.

    – Diskusjonsforumet, fagkalenderen og annet aktualitetsmateriale i kanalen ”Bibliotekbranchen” har skapt en nasjonal aktualitetskanal for bibliotekpersonalet, sier rådgiver Robin Fortelius som er redaktør for den svenskspråklige delen av Biblioteken.fi.

    – Hvem er de viktigste brukerne av portalen?

    – Både bibliotekbrukerne og de bibliotekansatte, men det er vanskelig å si entydig hvordan bruken mellom disse gruppene fordeler seg. I den nye versjonen som lanseres nå i vår, vil det være en tydeligere markering av hva som er ment for brukere og hva som først og fremst er for bibliotekfolk.

    – Jeg regner med at portalen blir sett på som vellykket, siden den har bestått så lenge og siden den nå rustes opp?

    – Det er den, og her er tallenes tale klar: I 2006 hadde vi 2 287 459 besøk, 10 515 606 sidevisninger og 1 232 345 unike besøkende. De tilbakemeldingene vi får når det gjelder innholdet, er også positive, sier Fortelius.

Gevinst i Norge 

– Hva blir de største forskjellene fra den "gamle" til den "nye" portalen?

    – Den største forandringen blir en tilpasning til bibliotek 2.0-konseptet, med en mer sosial tilnærming i forhold til nettets muligheter. En annen er at portalen kommer til å få flere ”spin off”-portaler, blant annet en litteraturportal for unge. Det vil også bli laget nye felles rutiner for oppdatering og deltakelse i diskusjonsfora, noe som vi tror vil stimulere til økt desentralisert aktivitet.

    – Vi har ingen tilsvarende portal i Norge. Hvilke "gevinster" ville vi fått i Norge ved opprette en tilsvarende portal?

    – De mest åpenbare fordelene må vel være de samme som vi har opplevd i Finland. Vi har fått en felles inngang på nettet til alle biblioteker og deres tjenester. Det har bidratt til å utjevne regionale ulikheter når det gjelder bibliotekressurser og tilgang til informasjon. Samsøk og effektive fjernlånsordninger har også bidratt positivt på utlånet, sier Fortelius og legger til:

    – Jeg leste i bladet Biblist at Kulturrådet og Kungliga biblioteket i Sverige har startet et samarbeid med mål om å etablere portalen "Sverigebiblioteket" med felles inngang til alle biblioteker i landet.

1000 bibliotekers land

Finland er ikke bare de 1000 sjøers land, men de 1000 bibliotekers land. For selv om også det finske bibliotekvesenet har fått merke sparekniven, med økonomistyring og resultatkrav, har landet fortsatt Nordens beste bibliotekvesen: Landet har (2006) 927 bibliotek og 172 bokbusser, og dessuten 601 såkalte "övriga serviceställen", det vil si små utlånsenheter som er åpne noen timer i uka og som ikke trenger å ha fagutdannet personal.

    Finland har mye av det vi kaller grisgrendte strøk, og er det mest landsbygddominerte landet i EU. Samtidig er finnene de ivrigste i EU til å bruke folkebibliotekene. I 2003 hadde folkebibliotekene 66 millioner personbesøk, hvorav sju millioner i Helsingfors. I gjennomsnitt besøker en finne biblioteket en gang i måneden. Lesingens popularitet i Finland henger også sammen med at Finland i flere årtier har vært et land helt i teten når det gjelder bokutgivelser per innbygger. De som oftest kjøper bøker, er også de flittigste bibliotekbrukerne.

    På samme måte som i Norge skal finske biblioteker ha et mest mulig likt tilbud til størst del av befolkningen, forteller Wigell-Ryynänen. Et bibliotek med et velutdannet personal, en aktuell samling og tjenester og moderne og attraktive lokaler, blir sett på som et sterkt og viktig samlingspunkt på bygda. Bibiotektjenestene hører med til de meste brukte tjenestene i en finsk kommune.
I likhet med i Norge er bibliotekene delt i forskjellig grupper – folkebibliotek, fylkesbibliotek (landskapsbibliotek), skolebibliotek og fag- og forskningsbiblioteker. I Finland er folkebibliotekfamilien organisert under kulturavdelingen i Undervisningsministeriet, mens skolebibliotek og fag- og forskningsbiblioteker sorterer under undervisningsavdelingen.

    Utviklingen av finsk bibliotekvesen hviler i dag på fire dokumenter. I 1999 kom den nye bibliotekloven, som avløste den gamle fra 1928. I den nye loven slås det fast at brukerne skal ha tilgang til personlig service innenfor bibliotek- og informasjonstjenester, og til en samling og til hjelpemidler som stadig utvikles og fornyes. Den fordeler også ansvaret for bibliotektjenestene og følger her det samme prinsippet som i Norge, hvor kommunene har ansvaret for å bygge oppe en forsvarlig tjeneste ut i fra de midlene de blir tilført over statsbudsjettet.

    Men til forskjell fra i Norge, gis det statlig subsidier (25-50%) til bokbusser og bibliotekbygninger, noe som helt klart har medvirket til det høye tallet av biblioteker og bokbusser.

Hybridbiblioteker

Med den nye loven på plass ble det straks nedsatt en bibliotekpolitisk arbeidsgruppe som skulle kartlegge de utfordringene bibliotekene ville stå overfor i informasjonssamfunnet og for å peke på noen konkrete løsninger.

    – Et neste skritt på veien mot framtiden var selve bibliotekstrategien, Biblioteksstrategi 2010. Her introduseres blant annet begrepet hybridbibliotek. Det vil si at et bibliotek som befinner seg midt mellom det tradisjonelle biblioteket, i hovedsak basert på fysiske samlinger, og et digitalt bibliotek som først og fremst formidler digitalt materiale. Her slås det blant annet fast at “folkebibliotekene gjøres til hybridbibliotek”, sier Wigell-Ryynänen.

    – Bibliotekstrategien snakker riktig nok om hybridbibliotek. Men etter at vi har hørt kulturministre og politikere av alle slag stadig spørre om hva hybridbibliotek betyr, har vi i stedet begynt å snakke om ”biblioteket som et mangesidig servicesenter”, sier hun og forklarer:

    For mange har biblioteket hittil først og fremst vært en bygning og de samlingene den inneholder. Men i dag har utviklingen av internett og andre elektroniske nettverk åpnet for et helt annet syn på biblioteket, ikke minst det at man kan bruke biblioteket uten fysisk å oppsøke det eller i økende grad bruke elektroniske ressurser mens man er på biblioteket.

    – Dermed har det oppstått en ny type biliotek, det vil si et tradisjonelt bibliotek vevd inn i et digitalt nettverk. På hybridbiblioteket kan brukeren selv velge på hvilken måte tjenesten skal utføres. Dette har tvunget mange biblioteker til å omorganisere sine lokaler, for eksempel ved å gi større plass til datamaskiner og annet elektronisk utstyr enn tradisjonelle bokreoler, sier Wigell-Ryynänen og bruker Helsingfors Stadsbibliotek, avdeling ”Bibliotek 10”, som eksempel på et bibliotek som har gjennom gått en slik forvandling.

Biblioteket i posthuset

Vi beveger oss dit, fra ministeriet og gjennom det gamle kvartalet bak presidentpalasset, som bærer tydelig preg av russertiden med sine monumentale bygninger og ikke minst den hvite turistmagneten av en katederal.
Jeg skjønner at et besøk i Helsingfors ikke er fullkomment uten en tur innom Bibliotek 10, som er en av Helsingfors Stadsbiblioteks 36 avdelinger.

    Biblioteket ligger i det gamle Posthuset – Helsingfors 10 – og fyller 800 m2 i annen etasje. Ikke så enormt stort hvis vi tenker rent fysisk, men det er imponerende så mye man har klart å samle på en flate og samtidig klart å bevare en åpen, lys og trivelig atmosfære.
Biblioteket har åpent alle dager og har tilbud både til byens morgenfugler og dem som er ute om kvelden, forteller biblioteksjef Kari Lämsä. Ved inngangspartiet finnes for eksempel både datamaskiner og en bokautomat hvor man kan surfe og låne eller levere bøker utenom selve åpningstiden.

    Lämsä guider rundt i biblioteket. Musikkmateriale utgjør en viktig del av samlingen, mer enn 30 000 innspilninger og et bredt tilbud av musikkbøker og –tidsskrifter, noter og videoer.

    – Se her, sier Lämsä og åpner en dør. – Her har vi et komplett musikkstudio hvor brukerne kan komme og lage sin egen musikk. Dette er populært blant ungdommen. Når verket er ferdig, kan de sette en kopi på en egen demohylle ute i biblioteket slik at andre kan få hørt musikken.

    – Og her, sier han og åpner døra ved siden av, – her har vi et videostudio hvor brukerne kan redigere og lage ferdig sine egne videoer – før de for eksempel legger dem ut på YouTube.

Viktig beliggenhet

Over alt sitter folk og jobber med datamaskiner, stasjonære eller sine egne bærbare. Biblioteket har selvsagt trådløst nettverk, og har mer enn 40 gode barbeidsstasjoner, både PC og Mac, for ”drop in”-bruk (inntil ½ time) eller bruk over lengre tid (inntil 2 timer).

    Samlingene er organisert i forskjellige områder. I ”området om verden” finner man for eksempel alle mulige typer folkemusikk, litteratur om og fra forskjellige land, bøker og DVD’er om turisme og så videre. Skal man til Spania, er det bare å sette seg i godstolen med spansk gitarmusikk på øret og en bunke reiseguider i fanget.

    På et eget utstillingsområdet presenteres bibliotekmaterial med forskjellig tema, for eksempel serier utgitt på egne forlag. Her finnes demohylla hvor man kan høre på musikk laget i biblioteket eller hjemme hos brukerne. For virkelig å markere at Bibliotek 10 er et bibliotek som lever, finnes det en egen scene, Stage, hvor det arrangeres konserter, ”bokbad” eller diskusjoner om ulike kulturelle temaer.

    – Vi er enormt heldige med beliggenheten, sier Lämsä. – Vi ligger midt i sentrum hvor mange tusen passerer til og fra hele dagen. Brukerne er alt fra forretningsfolk som trenger å puste ut med en avis mellom møtene til studenter og folk som bare trenger et sted å være en tid. Når folk avtaler å møtes i sentrum av byen, kan det være vel så naturlig å avtale å møtes her på biblioteket som på en kafé i nabolaget.

– Av Odd Letnes