LIS – bygge et forskningsfelt

Å bygge Library and Information Science (LIS) til et
forskningsfelt, er ikke gjort i en håndvending.

– Av Aud Gjersdal, Universitetsbiblioteket i Bergen 

Å bygge Library and Information Science (LIS) til et
forskningsfelt, er ikke gjort i en håndvending.

Library and Information Science (LIS) befinner seg i
spenningsfeltet mellom det flerfaglige og det tverrfaglige. Fra den flerfaglige
siden, er det hevdet at …"det mer ambisiøse prosjektet – å etablere LIS […] som
en særegen vitenskap med sitt eget teorigrunnlag – ikke er bærekraftig" (Høivik
2007). På den tverrfaglige siden derimot, så er idealet for LIS en integrering
av forskjellige perspektiver (Audunson 2005), slik også Järvelin og Ingwersen
tar til orde for i boken "The Turn".

    Selv om fagmiljøet i Norge ikke er av de største og
sterkeste, så kan en ikke trekke slutninger herfra som gjelder det globale
miljøet. Det interessante må vel uansett være hvordan LIS kan fortsette å
utvikle seg – eller bygges – som egen vitenskap, både nasjonalt og globalt?

    En slik byggeprosess innebærer at vi etablerer en
infrastruktur for kommunikasjon i form av felt. Et forskningsfelt kan defineres
ved hjelp av Mario Bunge, og er en sektor av menneskelig aktivitet med
anskaffelse, formidling eller nyttiggjøring av en type kunnskap (Vakkari 1996
s. 171). I denne sammenheng kan vi se på felt som et produksjonssystem for en
type av tekster. Dette trenger forskere som forfatter tekster, institusjoner
som støtter arbeidet og et system for kommunikasjon bl.a ved etablering av
konferanser og tidsskrifter. Det er en avgrenset arena for kommunikasjon, og
bindes sammen av faglige normer som gjelder på tvers av organisasjonene.

To hovedtyper

I min masteroppgave innenfor LIS, ved HiO, JBI studerte jeg
paperne fra ISIC[1]-konferansen i perioden
1996-2004. Denne konferansen er en arena i et felt under bygging, og har fått
navnet "information seeking" eller altså på godt norsk "informasjonssøkeadferd"
(ISA). Her samles forskere fra Europa, Amerika, Afrika og Australia rundt de
felles temaene informasjon og informasjonsformidling. Gjennom diskusjoner her,
så bidrar deltakerne til dannelsen av en felles forståelse av bl.a søkeadferd.
En slik konferansedeltakelse gir tilkobling til det internasjonale
forskermiljø, og bidrar til å styrke den faglige identitet (Finne 2001 s. 13).

    Studien identifiserte to hovedtyper av kommunikasjon: En
flerfaglig og en tverrfaglig. Flerfaglighet kan beskrives som en sammenstilning
av mer enn én disiplin, og er additiv uten å være integrativ. Forskere fra
forskjellige fag studerer det samme, men uten å syntetisere eller veve
kunnskapen sin sammen til noe nytt. Slike paper var skrevet av personer med tilknytning
til for eksempel organisasjons- og ledelsesfag, filosofi, semiotikk og kunstig
intelligens. Dette gav et mangfold i de perspektiv som ble anlagt i studiene.
En forsker innenfor kunstig intelligens hadde for eksempel et vidt forskjellig
teoretisk rammeverk enn en forsker fra organisasjons- og ledelsesfag. De
forskjellige betraktningsmåtene gav kommunikasjonen preg av kakofoni, ved at de
snakket om det samme i vidt forskjellige språk.

    Dannelsen av forskningsfelt innebærer tverrfaglighet slik at
forskerne kan snakke fag sammen, og derved kombinere den informasjon som er
nødvendig for å løse et problem. Studien viste at en slik tverrfaglighet
innenfor LIS[2] var under utvikling,
og denne var i konflikt med – og dominerte den flerfaglige "fløyen". Det tverrfaglige
miljøet støttes også av omgivelsene, ved at 110 av 157 paper utgår fra LIS. Her
dannes det et felles perspektiv i form av felles ideér som bl. a sier hvilke
temaer som er verd å forske på, og hvilke teoretiske rammeverk som er egnet i
dette studiet. Materialet viste at feltet vokste svakt – målt i antall paper.

    Antallet teoretiske paper i perioden gikk ned, og der var en
overvekt av empiriske paper dvs basert på en praktisk undersøkelse. Dette kan
tolkes som at feltet snart har etablert sin egen teoretiske base. Et felt
trenger nemlig sin egen teoretiske base for å etablere en egen identitet og
forskningsseriøsitet (Kim 2006 s. 22).

    Det trenger også sentrale forskere som utarbeider en slik
base av egne idéer. Alle samfunn har personer som viser forbilledlig adferd
(March 1994 s. 72), og disse sentrale forskerne og inspiratorene blir imitert
av andre forskere i feltet. Feltets "stjerner" kan bestå av forskere som deltar
ofte på ISIC-konferansen. Et annet mål på sentralitet er at der finnes forskere
som blir sitert mye, og av mange. Studien viste at der er svake forbindelser
mellom forskere i ISA, men at der er en utviklingsretning mot feltdannelse.

Hvem er jeg?

Feltbygging dreier seg også om etablering av institusjoner
som gir støtte for arbeidet med å produsere tekster. 73 % av forskerne hadde
sine stillinger ved institusjoner som identifiserer seg som tilhørende LIS. 63
% var tilknyttet avdelinger hvor navnet viser tilhørighet til dette faget, for
eksempel "avdeling for informasjonsstudier" eller "avdeling for bibliotek- og
informasjonsvitenskap". Men der var ingen avdeling for studiet av
informasjonssøkeadferd. Det er også mulig for forskere å være medlem av feltet,
selv om en innehar en stilling ved avdelinger som hører til andre fag, ved at
en identifiserer seg som tilhørende LIS.

    På spørsmålet: "Hvem er jeg?" svarer de med andre ord her at
"jeg er forsker i ISA innenfor LIS", og blir slik knyttet til dette fags
normer. Forskernes identitet kan bestemmes ved å studere siteringene i
konferansepaperne, og undersøkelsen av de tverrfaglige paperne viste at der var
flest siteringer til personer tilhørende LIS, og forskere har altså
størstedelen av sitt nettverk i dette faget. Dette tyder på at ISA er en gren
innenfor LIS. Det er også opprettet doktorgradsstillinger innenfor ISA, og det
kan anses som godt integrert i undervisningsopplegg, og også dette er
indikasjoner på feltdannelse.

    Feltet har altså sine egne idéer, og disse produseres i stor
grad av forskere ved institusjoner og avdelinger som identifiserer seg som
tilhørende LIS. Det er viktig at disse idéene nedfelles i tekster som blir
publisert i anerkjente tidsskrift for at utsagnene skal få tyngde og bli
akseptert som sant og riktig. Der finnes tidsskrifter innenfor LIS, men studien
avdekket ikke slike innenfor ISA. Der var fortsatt ikke etablert en permanent
kanal for publisering av konferansepaperne.

    Studien viste at ISA fortsatt ikke er et fullstendig
kommunikasjonssystem for produksjon og videreformidling av sine idéer, slik at
dette vitenskapsområdet må anses som et felt "i det vordende" innenfor LIS. Det
riktig gode spørsmål blir så hvordan vi kan få ISA til å vokse.

– Av Aud Gjersdal, UB Bergen

Bibliografi
Audunson, Ragnar (2005). LIS and the creation of a European educational space
[elektronisk ressurs].

Finne, Nora Haneborg (2001). Det nordiske forskningsmiljøet
innen bibliotek- og informasjonsfag.

Høivik, Tord (2007). Forskning eller vitenskap. – S. 42-43.
– I: Bok og bibliotek. – Årg. 74, nr 4

Kim, Suong-Jin (2006). Analyzing the status of theoretical
framework by subfields in library and information science research articles /
Sung-Jin Kim, Dong Youl Jeong. I: Journal of the Korean Society for Information
Management. – Vol. 23, no. 2

March, James G. (cop. 1994). A primer on decision making /
James G. March ; with the assistance of Chip Heath.

Vakkari, Pertti (1996). Library and information science. –
S. 169-231. – I: Information science / Johan Olaisen, Erland Munch-Pedersen and
Patrick Wilson. – Oslo : Scandinavian University Press

[1]
Information Seeking in Context

[2] LIS er
her brukt som en samlebetegnelse for "Library and Information Science" og den
konflikterende "Information Science" -retningen