Mens ABM-U venter på Giske

ABM-U venter. På stortingsmelding om bibliotek. Og evaluering, dommen over seg selv. Men direktoratet går ikke på tomgang, forteller den nylig konstituerte direktøren, Leikny Haga Indergaard.

 – Av Odd Letnes

ABM-U venter. På stortingsmelding om bibliotek. Og evaluering, dommen
over seg selv. Men direktoratet går ikke på tomgang, forteller den nylig
konstituerte direktøren, Leikny Haga Indergaard.

– Vi jobber målbevisst videre med "Bibliotekreform 2014" i bunnen,
forteller hun.
Offentlige institusjoner med penger og innflytelse over et felt, blir alltid
gjenstand for spekulasjoner. Det gjelder også ABM-utvikling. Man har for
eksempel visst lenge at den tidligere direktøren, Jon Birger Østby, skulle gå
av 15. januar. Men det kom aldri noen utlysning av direktørstillingen. I stedet
ble det i midten av januar sendt ut en melding om at Indergaard er konstituert
i stilingen, for et halvt år.

Hva er denne mangelen på utlysning et uttrykk for, spør mange, en krise i
ABM-U?

– På ingen måte, svarer Indergaard kontant. – Grunnen til at stillingen ikke
ble utlyst henger sammen med at ABM-U skal evalueres i løpet av året. Det har
vi visst i over et år. Ja, det skulle ha vært satt i gang for et år siden, men
er blitt forsinket.

– Ser du for deg store forandringer i ABM-U som følge av evalueringen?

– Det vet vi ingen ting om og det vil jeg heller ikke gjette på. Vi jobber
videre etter samme kurs som vi har gjort de siste årene. Her er det på ingen måte
noen unntakstilstand.

– Hva forventer du av evalueringen?

– Jeg håper selvsagt at den blir positiv i forhold til hva vi har gjort og
det mandatet som ligger i bunnen av organisasjonen. Vi mener absolutt vi har
oppnådd en god del. Men hvis vi ser på den stortingsmeldingen,
"ABM-meldingen", som ligger forut for etableringen av ABM-U, så
foreslo den tiltak og aktiviteter til en sum av 80-90 millioner 1999-kroner. Vi
har bare fått omkring fem millioner. Og det sier seg selv at vi ikke kan oppnå det
samme med mindre ressurser.

Hjertesak

– Har du noen saker du vil legge særlig vekt på framover?

– Sammenslåingen av Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn har
vært viktig. Det gjør at vi kan se ressursene i sammenheng og biblioteksektoren
under en og samme paraply. Det gjør det mulig å utvikle Norgesbiblioteket til
et samarbeidende nettverk av alle bibliotektyper, som samlet sett skal tjene
hele befolkningens ulike bibliotekbehov.

– Mange har rastløse forventninger til etableringen av Norsk Digitalt
Bibliotek. Hva tenker du om det?

– Norsk Digitalt Bibliotek har høy prioritet. Da ABM-U ble opprettet – jeg
satt da i interimstyret – samlet vi inn forslag til tiltak i bibliotekmiljøene.
Den tydeligste tilbakemeldingen var et ønske om felles digitale tjenester. Vi
satte deretter ned en gruppe, som utarbeidet en rapport – og i rapporten
fremmes det ønsker om en bred vifte av tiltak. Så mange tiltak krever
betydelige ressurser, men det har vi dessverre ikke fått. Vi har derfor måttet
begynne med enkeltprosjekter som svarer på noe av det sektoren etterspør, sier
Indergaard og nevner NORA, Skrivebua, Ønskebok og Biblioteksvar.

– Biblioteksvar, for eksempel, begynte som to tjenester, en i Vestfold og en
ved Deichman i Oslo. Disse slo vi sammen og løftet dem opp på et nasjonalt
nivå.

– Det går for langsomt med Norsk Digitalt Bibliotek, mener enkelte?

– Vi har en rekke prosjekter på gang, som skulle ha vært ferdig i perioden
2003-2008, men vi mangler fortsatt penger. Så nå venter vi på den varslede
stortingsmeldingen om bibliotek, og håper at det kommer noen signaler om å
fortsette satsingen på digitale fellestjenester i bibliotekene.

Nasjonalt samsøk

– Hvor blir det av søk i Norgesbiblioteket?

– Det er også et høyt prioritert tiltak. Vi har hatt et forprosjekt sammen
med Nasjonalbiblioteket, som nå tas et skritt videre. Vi skal ha møte med
systemleverandører og drøfte saken på Bibliotekmøtet i Bergen i mars. Målet er
at vi tidlig på våren vil kunne gå ut med tempoplanen og rammen for et
pilotprosjekt.

Men, forteller direktøren, nasjonalt fellessøk er ikke noe enkelt prosjekt,
og det avspeiler også at det ikke bare er enkelt å samle fag- og
folkebibliotekene under samme paraply. I et nasjonalt samsøk skal brukeren
kunne få tilgang til alle landets bibliotekressurser, enten man befinner seg i
Oslo, Lillesand eller Kirkenes.

– Det betyr blant annet at vi må se på hele fjernlånsordningen og
rollefordelingen blant de ulike bibliotektypene. Dersom brukerne gis adgang til
ubegrenset bruk av bibliotekene, vil det for eksempel kunne føre til en sterk
vekst i fjernlånet. Hvordan håndterer vi det, spør Indergaard. Hun legger til at
hun er optimistisk også på dette området, og tror man også her vil ha en pilot
for utprøving om ikke altfor lenge.

– Er ABM-portalen fortsatt en god ide?

– Den sto på dagsorden allerede i 2004, men mye har skjedd på det digitale området
siden den gang, og jeg vil derfor nødig si "ja" eller "nei"
her og nå.

Loven for fall?

Bibliotekloven har vært en solid skanse for biblioteksektoren. Paragraf 5
sier at alle norske kommuner "skal ha fagutdannet biblioteksjef". Men
flere departementer har forsøkt å oppheve loven, og i dag har for eksempel 138
kommuner dispensasjon fra paragraf 5. Selv om dette bekymrer Indergaard, vil
hun ikke skrive under på at loven har mistet sin funksjon.

– Jeg tror ikke at vi hadde hatt et like godt bibliotekvesen uten loven. Den
setter et minstekrav, en standard, som kommunene er nødt til å forsøke å følge
opp. Men dette kravet er helt klart problematisk i mange små kommuner. De
avsetter kanskje 20, 30 eller 40 prosents stillinger til biblioteket, og det
sier seg selv at det er lite attraktivt på arbeidsmarkedet. Fagutdannede
bibliotekarer søker derfor til andre steder hvor de kan få fulle stillinger.

– Det oppleves også som et problem for mange å være den eneste ansatte på et
bibliotek, og ikke en del av et fagmiljø. Alt dette er viktige grunner til at
vi foreslår konsolidering, det å slå sammen biblioteker til større enheter. På
den måten vil vi fortsatt sikre lovens krav om at det skal være bibliotek i
alle kommuner. Selv om en del av bibliotekene i de minste kommunene ikke vil ha
fagutdannet bibliotekar, vil de likevel bli del av et fellesskap i en større
enhet. Det vil kunne bøte på noe av problemet med at 138 kommuner i dag ikke
har faglært biblioteksjef.

– Men, legger hun til, hva som nå skjer med bibliotekloven, vet vi ikke før
stortingsmeldingen kommer.

– Hva håper du blir videreført i stortingsmeldingen av Bibliotekreform 2014?

– Alt, svarer Indergaard uten betenkningstid. – Vi gjorde et grundig arbeid
med den, og det er den som ligger i bunnen for det arbeidet vi gjør nå.

 
– Av Odd Letnes