Nytt syn på den litterære offentlighet

Publisert Sist oppdatert

Vi har undervurdert hva som skjedde i den litterære offentligheten i Norge på slutten av 1700-tallet, mener høgskolelektor Lis Byberg. Ikke minst har man undervurdert hvor store deler av befolkningen som var involvert.

– Av Odd Letnes 

Vi har undervurdert
hva som skjedde i den litterære offentligheten i Norge på slutten av
1700-tallet, mener høgskolelektor Lis Byberg. Ikke minst har man undervurdert
hvor store deler av befolkningen som var involvert.

Byberg, som både er utdannet bibliotekar og historiker,
puster ut etter doktordisputasen like før jul. Den satte et foreløpig punktum
for mange års forskning som var en forlengelse av hovedfagsoppgaven i historie
om ”leseselskaper for bønder”. I doktorgradsavhandlingen har hun blant annet
påtatt seg jobben med å gi et nytt bilde av den litterære offentligheten slik
den ble definert av den tyske sosiologen Jürgen Habermas på 1960-tallet.
Habermas knytter den litterære
offentligheten til borgerskapet, byene og de nye litterære institusjonene, som
leseselskaper, kaffehus og de litterære salongene. Det er for snevert, mener
Byberg. Hun ser på den litterære offentligheten som langt mer omfattende.

– Både fag- og skjønnlitteratur, tidsskrifter og aviser, offentlige
forordninger og oppslag, kort sagt all skriftlig informasjon trykket for
offentligheten, utgjorde det tilgjengelige bakgrunnsmaterialet for diskusjon og
samtaler i den litterærere offentligheten.

Hennes funn av sosial profil på kjøpere ved de elleve undersøkte norske
bokauksjonene, underbygger den brede tilnærming til begrepet litterær
offentlighet. Hun argumenterer for at denne tilnærmingen er langt mer fruktbar
enn den mer tradisjonelle, som avgrenser den litterære offentligheten til borgerskapet
og dets institusjoner.

Bokauksjoner er selve omdreiningspunktet i Bybergs forskningsprosjekt. I
forkant av bokauksjonen ble det trykket en katalog over bøkene som var til
salgs. Hun har gjennomgått 145 auksjonskataloger, alle trykket i Norge. De
snaut 140 000 bøkene som tilbys på auksjonene, representerer et meget variert
utvalg av emner og genre, og henvender seg både til overklassen og til brede
befolkningsgrupper. 2/3 av bøkene er i oktavformat eller mindre. Bøker på dansk
og tysk er det klart flest av, deretter følger bøker på latin. Franskspråklig
litteratur forkommer i ca halvparten av katalogene. Engelske bøker er svært
uvanlige. I de fleste katalogene finner vi en blanding av bøker på forskjellige
språk.

 

Kjøperne

For å analysere hvem som kjøpte bøker på disse auksjonene, gjennomgikk
Byberg protokoller fra elleve auksjoner i Trondheim, Melhus, Oppdal, Hokksund,
Kristiansand og Oslo. De tidligere eierne av bøkene som ble solgt, var to
biskoper, en student, en rådmann, en overbrannmester, en auksjonsdirektør, en
sogneprest, en prost, en generalauditør, en sorenskriver og en skipperenke. I
følge katalogene ble snaut 7000 bøker lagt ut for salg på de utvalgte
auksjonene.

– Jeg fant at det var registeret
382 kjøpere i protokollene. Deretter fulgte et møysommelig arbeid med å
identifisere disse personene. Å knekke koden på såpass mange forskjellige
håndskrifter fra siste halvdel av 1700-tallet, er ikke akkurat noen enkel
oppgave.

Hovedkilden for identifisering
var den digitaliserte folketellingen fra 1801. Analysen viser at det var
personer fra temmelig forskjellige sosiale grupper som benyttet seg av den
lokale muligheten til å kjøpe bøker. Embetsstanden og borgerskapet utgjorde til
sammen 60-65prosent av kjøperne, mens bønder og husmenn utgjorde 4-6 prosent. Studenter
og lærere utgjorde snaut 12 prosent, mens personer i annen manns tjeneste,
tjeneste- og bestillingsmenn, utgjorde rundt 15 prosent.

 

Bøkenes virkning

Byberg foretok også en sammenligning av den sosiale profilen
på kjøperne ved henholdsvis by- og landsbygdsauksjoner.

– Det ga interessante funn.
Borgerskapet, som var ivrige bokkjøpere på auksjoner i Trondheim by, besøkte
ikke prestegårdsauksjoner i Melhus og på Oppdal. På prestegårdsauksjonene
utgjorde derimot bønder og husmenn den nest største kjøpergruppen, etter
embetsstanden, men til Trondheim reiste de stort sett ikke. Bare et par bønder
som også var skolemestere, gjorde det.

Byberg skulle gjerne sett at det
ble forsket mer på bokhistorie i Norge.

– Det er et stort forskningsfelt
internasjonalt, men ganske nytt i Norge. Det er fortsatt viktig å vite hva slag
virkning bøker har på samfunnet – som tekster og bærere av tanker og ideer – enten
de er trykt på papir eller er i digital form.

– Av Odd Letnes

 

Powered by Labrador CMS