En felles nordisk forskningsplattform

Publisert Sist oppdatert

Den nordiske modellen med sjenerøse universelle velferdsordninger, mindre lønnsforskjeller enn det man finner i de fleste andre land og et relativt høyt skattenivå, skal ifølge konvensjonell økonomisk teori i liten grad stimulere til innovasjon og økonomisk vekst. Men det har den vist seg å gjøre. Den nordiske modellen har gitt langt bedre resultater enn de oppskriftene som Det internasjonale pengefondet og Chicagoskolen anbefaler – og til langt lavere kostnader i form av sosiale konflikter.

 

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI




Den nordiske modellen med sjenerøse universelle
velferdsordninger, mindre lønnsforskjeller enn det man finner i de fleste andre
land og et relativt høyt skattenivå, skal ifølge konvensjonell økonomisk teori
i liten grad stimulere til innovasjon og økonomisk vekst. Men det har den vist
seg å gjøre. Den nordiske modellen har gitt langt bedre resultater enn de
oppskriftene som Det internasjonale pengefondet og Chicagoskolen anbefaler – og
til langt lavere kostnader i form av sosiale konflikter.

 

– Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo,
avd. JBI 

 

INVESTERINGER.
Kan vi også snakke om en nordisk folkebibliotekmodell? Det spørsmålet har de 12
bibliotek- og informasjonsvitenskapelige instituttene ved nordiske universitet
og høgskoler stilt seg. Det har resultert i at man har utviklet en felles
plattform for forskning om folkebibliotek. I tillegg til de nordiske institusjonene
deltar også de baltiske landa i dette samarbeidet.

   Utgangspunktet
er at de nordiske landa har investert til dels betydelig mer enn de aller
fleste andre – om ikke alle andre – vestlige land. Danmark, Finland og Sverige
ligger milevidt foran alle andre land i Europa med hensyn til bevilgninger pr.
innbyger til folkebibliotek. Men også Norge – selv om vi ligger langt bak våre
nordiske naboer – ligger nær den europeiske toppen.

   Nordiske
folkebibliotek framstår åpenbart som relevante for befolkningen. Andelen som er
brukere, er høy. Bibliotekene har vært sett på som instrumentelle med hensyn
til å utjevne ulikheter i tilgangen til utdanning, kunnskap og kultur. Samtidig
kan det synes som om folkebibliotekenes historiske og verdimessige røtter i
større grad enn i mange andre land har vært påvirket av demokratiske og
folkelige bevegelser. Eksempler er arbeiderbevegelsen og avholdsbevegelsen i
Sverige, høyskolebevegelsen og bøndenes samvirkebevegelse i Danmark og
bevegelser som har representert periferien i Norge, for eksempel målbevegelsen
– bevegelser som også har vært sentrale aktører i utformingen av de nordiske
velferdsstatene.

 

1.
MENINGSFULLT?
Forskningsplattformen er delt i tre
satsingsområder. Den første ser på folkebibliotekenes situasjon med
utgangspunkt i de mer overordnede utfordringene som de nordiske velferdsstatene
står overfor. Her pekes det på konkrete forskningsutfordringer som for
eksempel: Begrepet "Den nordiske folkebibliotekmodellen" er en konstruksjon. Er
det en meningsfull konstruksjon? Hva er det i så tilfelle som konstituerer den
og hvordan har den vokst fram?

   Markedsliberalismens
dominans utfordrer det tradisjonelle verdigrunnlaget folkebibliotekene har bygd
på. I sosialdemokratiets glansdager kunne folkebibliotekfeltet si til
makthaverne: Vi har et prosjekt som passer som hånd i hanske til deres mål om å
fremme likhet. Slik er det ikke nødvendigvis lenger. Hvordan bør
folkebibliotekfeltet reagere? Ved å tute med de uglene som er i mosen og
tilpasse seg nye ideologiske trender? Ved å være fakkelbærere for de gamle
verdiene? Ved å tilpasse det etablerte verdigrunnlaget til nye utfordringer?
Forskning kan hjelpe feltet til å reflektere over slike utfordringer og
plattformen ønsker å bidra til det.

   Men man
må være villig til å stille enda mer fundamentale spørsmål. Har bibliotekene en
funksjon i det postmoderne samfunnet? Hva var bibliotekenes funksjon i den
velferdsstaten som industrisamfunnet skapte? Er den funksjonen relevant nå?

   Hva med
det multikulturelle samfunnets utfordringer. Det er nå et mål å legge til rette
for og stimulere til kulturelt mangfold. Samtidig forutsetter demokratiet at vi
kan snakke sammen på tvers av kulturell tilhørighet. Det forutsetter et kritisk
minimum av verdimessig fellesskap. Kan bibliotekene, som brukes av alle grupper
og som er arenaer som synliggjør de ulike kulturelle uttrykkene, spille en
rolle i å løse denne spenningen mellom mangfold og fellesskap, dvs. samfunn?

 

2.
LÆRINGSARENA.
Plattformens andre område ser på
folkebiblioteket som læringsarena, først og fremst i forhold til
informasjonskompetanse, og arbeidsdeling og samarbeid mellom skole og
bibliotek. Her er det formulert tre konkrete spørsmål og delprosjekter:

   Hvilke
holdninger har bibliotekarer og lærere når det gjelder ulike aspekter knyttet
til informasjonskompetanse og læring og hvilke holdninger har en til samarbeid
og rollefordeling mellom de to profesjonene?

   Studier
av "best practice" med hensyn til å integrere informasjonskompetanse i
læreplaner i grunn- og videregående skoler.

   Hva
framstår som "best practice" med hensyn til å integrere undervisning i informasjonskompetanse
i klasseromsundervisningen i de enkelte fag?

   Ambisjonene er store. "The project aims at theoretical
breakthroughs in information literacy education and expanding collaboration
between information seeking and learning research".

 

3.
DIGITALISERINGEN.
Det tredje satsingsområdet skal ta for
seg folkebibliotekene og digitaliseringen. Her er det formulert
forskningsspørsmål som for eksempel:

   Hvordan
influere endringer i medialandskapet folkebibliotekenes tjenester og bruken av
dem?

   Hva
slags nye digitale tjenester leverer folkebibliotekene?

   Hvordan
fungerer folkebibliotektjenester sammenlignet med konkurrenter, for eksempel
søkemotorer?

   Er det
mulig å utvikle et fullt ut digitalt folkebibliotek?

Hvordan er forholdet mellom digitalisering av den
kulturelle og litterære arven og folkebibliotekenes tradisjonelle kjerneverdier
som lik og gratis tilgang, transparens og åpenhet og stabilitet og permanens?
Understøttes eller utfordres kjerneverdiene?

   Hvilke
endringer i bildene av hva folkebibliotek er leder digitaliseringen til?

 

100-ÅRINGER.
Bibliotekforeningene i Finland, Norge og Sverige står alle foran
100-årsmarkeringer. Det gjør en slik felles satsing på forskning om den
nordiske folkebibliotekmodellen – dens røtter og potensial i det flerkulturelle
og digitale samfunnet – ekstra relevant. Forhåpentligvis kan plattformen også
være et utgangspunkt for et forskningssamarbeid fram mot disse
100-årsmakeringene mellom forskningsinstitusjonene og foreningene.

   En
slagkraftig bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskning i Norden forutsetter
samarbeid. Institusjonene i hvert enkelt land er for små til å utvikle et
tilstrekkelig miljø alene. Vi har etter hvert utviklet gode tradisjoner for et
slikt samarbeid, ikke minst når det gjelder forskerutdanning der vi har en
felles forskerskole som det nettopp er vedtatt å videreføre. Plattformen for
folkebibliotekforskning er et nytt eksempel på dette samarbeidet.

 

 

 

Powered by Labrador CMS