Fylkesbiblioteket og den regionale bibliotekutviklingen

– Den kommende stortingsmeldinga bør
være tydelig på rolleavklaringer mellom de ulike forvaltningsnivåene. Det er viktig
at fylkesbibliotekene får roller som skal bidra til å styrke regional og lokal
bibliotekutvikling, mener fylkesbiblioteksjefen i Oppland, Gunhild Aalstad.

– Tekst og foto: Odd Letnes, red.

Mange
fylker har små bibliotek som ikke lenger kan løse alle oppgavene alene, de må
samarbeide på tvers av kommunegrenser. Det kreves regionale utviklingsaktører som
koordinerer dette arbeidet, mener fylkesbiblioteksjef i Oppland, Gunhild
Aalstad. Det er en naturlig rolle for fylkesbiblioteket i framtida.

Av Odd Letnes, redaktør

Bok
og Bibliotek: Trond Giske spente forventningene høyt i et intervju i
Aftenposten før jul. Han varslet reformer. Han stilte også spørsmålet om vi har
behov for fylkesbibliotekene, på en konferanse i november. Hva tenker du om
det?

Gunhild
Aalstad: Fylkesbiblioteket hos oss har vært gjennom store
endringer de siste årene. Det viktigste for oss er ikke lenger å drive med
forvaltning, men å være en regional utviklingsaktør. Her i Oppland er vi en egen
fagenhet i fylkeskommunen sidestilt med kultur, skole og samferdsel, direkte
underlagt fylkesrådmannen. Det har medført at fylkesbiblioteket deltar på de
arenaene der utviklingen av Opplandssamfunnet diskuteres og vi har gode
muligheter for å spille inn bibliotekutfordringene.

   Jeg
sier at vi skal være en regional utviklingsaktør på biblioteksektoren. Det vil
si at vi skal stimulere til utvikling, vi skal drive kompetanseoppbygging og
utvikle nettverk mot en rekke regionale og lokale samarbeidspartnere.

BoB:
Kompetansebehov er et viktig tema blant fylkesbiblioteksjefene?

Aalstad:
Vi trenger en mer sammensatt kompetanse framover enn det vi har hatt behov for hittil.
Ta lederkompetanse, for eksempel. Selv i små bibliotek skal biblioteksjefen
definere sin lederrolle klart og tydelig. Alle bibliotek trenger IT-kompetanse.
Prosjektarbeid og teambygging vil bli viktig. Det samme gjelder internasjonalt
samarbeid og EU-prosjekter. Vi er nettopp nå i gang med å kartlegge
kompetansebehovet i Oppland for å lage et kompetanseutviklingsprogram som
svarer på denne typen utfordringer. Når bibliotekene tar nye roller, krever det
ofte også ny kompetanse.

BoB:
Men det gis en del nasjonale tilbud på dette området?

Aalstad:
Ja, og det er bra. ABM-utvikling har utarbeidet et forslag til rammeverk for
kompetanseutvikling som synliggjør at her kan ABM-utvikling og
fylkesbibliotekene samarbeide på en god måte. Men det er en del ting som må
avklares, blant annet noen spørsmål i forhold til finansiering og behovet for
statlige utviklingsmidler på fylkesnivå.

BoB:
Dere har brukt mye ressurser på å gjennomføre prosjektet "Det sømløse bibliotek
Oppland", som kort fortalt handler om å utvikle et helhetlig bibliotektilbud ut
mot brukerne og som handler om interkommunalt samarbeid og nettverksbygging.
Hvordan tenkte dere da dere startet prosjektet?

Aalstad:
Vi startet med å se på samfunnet rundt oss. Hvordan har det endret seg, spurte
vi, og hva slags funksjon bør biblioteket ha i et moderne digitalt samfunn? Et
tydelig trekk er den rivende IKT-utviklingen, som også har fått noen til å
spørre: Har vi da bruk for bibliotekene? Vi mener at det har vi, så absolutt.
Men vi må ta nye roller og nye grep som innebærer at vi må organisere
tjenestene på litt andre måter.

   Et
annet trekk ved dagens samfunn er globaliseringen. Her skal biblioteket være en
døråpner mot resten av verden. Vi har derfor engasjert oss i EU-prosjekter og
samarbeider med studiesentra og bibliotek i sju land om å utvikle biblioteket
som en digital læringsarena. Prosjektet heter "Stepping stones into the digital
world".

BoB:
Noen vil si at det er veldig ressurskrevende med internasjonale prosjekter, og
at vinningen fort går opp i spinningen?

Aalstad:
Det trenger ikke å være så krevende. Søknadsskriving, skaffe partnere,
evaluering – alt dette kan få folk til å kvie seg. Hos oss definerer vi det som
en typisk fylkesbibliotekoppgave. Men vi er opptatt av at det skal gi en merverdi
til allerede definerte satsingsområder. Vi hadde fra tidligere av bestemt at vi
skulle gjennomføre prosjektet "Lær data i biblioteket" hvor 13 av fylkets
kommuner deltok. Det handlet kort fortalt om å gi brukerne grunnleggende
dataopplæring. Dette prosjektet tok vi med oss inn i EU-prosjektet. Vi delte
våre erfaringer med deltakerne fra de andre landene og fikk mange gode ideer
tilbake. Prosjektet ble avsluttet høsten 2008. Det har gitt mersmak, så nå har
vi nylig vært på partnerskapsmøte i Østerrike og er på full fart inn i et nytt
internasjonalt prosjekt. Dette skal handle om biblioteket som interkulturell læringsarena.

BoB:
Er det ikke vanskelig å få med seg fylkets biblioteker i slike prosjekter?

Aalstad:
Som en del av prosjektet "Det sømløse bibliotek" inngikk det at alle 26
kommunene i fylket skulle delta i regionale bibliotekplaner. Fylket er inndelt
i 6 regioner med hvert sitt regionråd. Dermed ble det seks regionale
bibliotekplaner som alle er politisk forankret i kommunene. Det har vi nå fått
til. Da kan vi ta for oss planene og spørre: Hvem er det som har sagt at de ønsker
å delta i internasjonale prosjekter? Svaret finner vi i planene.

BoB:
Så disse seks planene er ikke det man bare kunne kalle skrivebordsøvelser?

Aalstad:
Nei, de er viktige redskap i utviklingen av bibliotekene de neste fire årene. Politikerne
har fått et styringsverktøy og bibliotekene har fått en langsiktig plan å
arbeide etter. De inneholder visjoner og konkrete mål for hvordan bibliotekene ønsker
å svare på utfordringene i forhold til samfunnsutviklingen.

BoB:
Litt mer om selve grunnprinsippet i "Det sømløse bibliotek"?

Aalstad:
Utgangspunktet har vært at små bibliotek ikke lenger kan ivareta alle
utfordringene alene, men kommunene må samarbeide på nye måter innenfor en
region for å møte nye behov for bibliotektjenester. Hver region skal samlet
sett framstå med et helhetlig tilbud som innbefatter at bibliotekene tar nye
roller og spisser sine tjenester i et interkommunalt samspill. Dersom
bibliotekene skal kunne hevde seg i et framtidig kunnskapssamfunn, må de
utvikle strategier som gjør bibliotekene til kraftsentra i lokalsamfunnene. Det
interkommunale samarbeidet gir mange gevinster som effektivisering, større
kompetansenettverk og sterkere organisasjoner.

BoB:
Hvis du skulle være litt mer konkret her?

Aalstad:
Vi har vært opptatt av at bibliotekene skal markere seg på områder som
regionene har definert som satsingsområder. For å ta Nord-Gudbrandsdalen som
eksempel, så har de Nasjonalparker som satsingsområde. Bibliotekene stiller seg
spørsmålet: Hva kan vi bidra med i forhold til regionens lokale satsingsområde?
Da har de seks bibliotekene i Nord-Gudbrandsdalen definert sin rolle som
Nasjonalparkbibliotek.

   Ett
viktig poeng i prosjektet er at alle kan ikke gjøre alt, men de må spisse sine
tilbud. Alle ivaretar basisfunksjonene, men foretar en funksjonsfordeling på
nye roller.

   Vi
har og hatt fokus på å utvikle "Bibliotekportalen Oppland" som skal gi brukerne
en digital inngang til alle bibliotektjenestene i fylket. Den inneholder et "samsøk"
for hele fylket og en tjenesteguide som skal hjelpe brukerne og navigere i et
sømløst landskap.

   At
bibliotekene skulle utvikle sømløse tjenester, var et tema allerede i
stortingsmeldingen, "Kjelder til kunnskap og oppleving", fra 2000. Jeg håper
den kommende stortingsmeldingen om bibliotek vil understreke viktigheten av en
slik sømløs organisering.

BoB:
Det leder tankene inn på begrepet konsolidering. Ifølge Bibliotekreform 2014
mener ABM-utvikling at det kan være mye å hente ved å slå sammen små bibliotek.
Er du enig i det?

Aalstad:
Jeg er skeptisk til konsolidering som følge av tvang. Det betyr ikke at jeg er
i mot å organisere bibliotektjenestene på nye måter. Tvert i mot, jeg mener det
er helt nødvendig for å kunne møte alle utfordringene. Det er fullt mulig for
kommuner i dag å samarbeide på ulike måter.

   Poenget
er at samarbeidet må ha til hensikt til å styrke bibliotektilbudet for den
enkelte bruker og se bibliotekressursen helhetlig mellom folke- og
skolebibliotekene. Vi har jobbet fram regionale modeller for interkommunalt
samarbeid som jeg mener kan være en vei å gå.

   Men
det er også viktig at bibliotekene samarbeider med andre partnere enn bare
biblioteker. For å utvikle bibliotekene som læringsarenaer, deltar vi i et
prosjekt i regi av Oppland fylkeskommune som heter prosjekt "Kompetansemotor".
Der samarbeider for eksempel bibliotekene med Opus, som er fylkeskommunale
læringssentra for etter- og videreutdanning, høgskoler og NAV. I slike nettverk
er det viktig at bibliotekene inntar en synlig rolle.

BoB:
Dere har lagt stor vekt på å synliggjøre biblioteket de siste årene, blant
annet ved å bruke penger på reklamebyrå og merkevarebygging. Det er ikke
dagligkost i biblioteksektoren?

Aalstad:
Vi har sett som viktig å framstille bibliotekene som offensive og nytenkende.
De er profesjonelle kunnskapsformidlere i et moderne IKT-samfunn. Bibliotekene
tar nye roller og spisser sine tjenester i et samspill med nabokommunene.
Derfor må vi få økt oppmerksomhet rundt bibliotekenes allsidighet og nye
tilbud.

   Det
viktigste i framtida vil være hvordan omverdenen oppfatter oss. Hva slags bilde
har brukerne og potensielle samarbeidspartnere av oss? Da snakker vi om å
utvikle omdømme. Men omdømmebygging kan være krevende. Her trenger vi påfyll av
kompetanse. Jeg har derfor nå ansatt en egen person som IKT-/kommunikasjonsrådgiver.
Han skal utvikle en kommunikasjonsstrategi for biblioteksektoren i fylket og
være en ressursperson som kommunene skal kunne benytte seg av.

BoB:
Det er jo rene Hydro-tenkningen?

Aalstad:
Hvorfor ikke? Vi kan ikke sitte med lua i hånda og bare vente på brukerne og
tro at vi automatisk vil bli oppfattet som interessante og viktig
samarbeidspartnere. Vi må vise det. Men, ikke misforstå, et godt omdømme kan
ikke bygges uten at vi har gjort vår faglige hjemmelekse på forhånd. Den beste
merkevaren er den kvaliteten vi leverer på de tjenestene vi tilbyr. Når vi tar
nye roller, må kvaliteten på tjenestene alltid stå i fokus.

BoB:
Du har allerede nevnt den kommende stortingsmeldingen om bibliotek. Hvilken
rolle mener du fylkesbibliotekene bør bli tiltenkt i den?

Aalstad:
Meldinga bør være tydelig på rolleavklaringer mellom de ulike
forvaltningsnivåene. Det er viktig at fylkesbibliotekene får roller som skal
bidra til å styrke regional og lokal bibliotekutvikling. Noen naturlige
arbeidsområder, er å initiere bibliotekutvikling, skape samarbeidsrelasjoner og
koordinere interkommunale bibliotektiltak. Vi skal inneha spisskompetanse som
kommunene kan nyttegjøre seg.

   Vi
har i dag mange små bibliotek med ulike eiere. Dette svekker bibliotekene. Jeg
håper at stortingsmeldinga tar tak i dette og legger opp til strukturer som samler
bibliotekressursene på en helhetlig måte. Her kan fylkesbibliotekene ha en
viktig rolle.

Men fylkesbibliotekene trenger også
virkemidler og de bør være forutsigbare.

BoB:
Men har dere midler, det er i det lange løp ikke nok med god vilje?

Aalstad:
Nei, og det er et viktig punkt. Vi trenger statlige, forutsigbare
utviklingsmidler. Med utgangspunkt i den nye stortingsmeldinga, bør vi
utarbeide strategiske utviklingsplaner for hva dette skal innebære i praksis. Da
må vi også ha de nødvendige virkemidlene for å omsette planer til praktisk
handling som kan ivareta en helhetlig satsing.

   Til
prosjektet "Det sømløse bibliotek Oppland" fikk vi økonomisk støtte av
ABM-utvikling. Dette ga oss et handlingsrom som gjorde oss i stand til å tenke
nytt på flere områder.

BoB:
Spesielle ønsker for stortingsmeldinga?

Aalstad:
Vi har en utfordring i å utvikle sømløse tjenester. Det at folke- og
skolebibliotekene sorterer under ulike departement er et hinder for å få til en
helhetlig biblioteksatsing. Visst samarbeides det på regionalt og lokalt nivå.
Men det er viktig at dette blir forankret på nasjonalt plan. Eierstrukturer og
måten en organiserer bibliotekene på, er viktig for et slagkraftig
bibliotekvesen framover. Her kan fylkesbibliotekene spille en viktig rolle.
Dette håper jeg den nye stortingsmeldinga vil si noe om.

BoB:
Og fylkesbiblioteket i Oppland i framtida?

Aalstad:
Det er et tema vi diskuter jevnlig. I de regionale bibliotekplanene har
kommunene en felles visjon om en offensiv rolle innen omstilling og utvikling,
for å kunne bli spydspisser i et framtidig kultur- og kunnskapssamfunn. Denne
visjonen skal fylkesbiblioteket i Oppland bidra til å realisere.